Språkutfordringer i helsevesenet må tas på alvor
Økt etnisk mangfold i helsevesenet skaper nye utfordringer for språklig og kulturell forståelse. Språkopplæring og integreringstiltak må styrkes for å sikre pasientsikkerheten.
I arbeidet med å oppnå pasienttrygge helsetjenester spiller kommunikasjon med pasienter og mellom ulike helsearbeidere en avgjørende rolle. Kommunikasjon er ikke bare viktig for effektiviteten i helsetjenestene, men også for kvaliteten på pasientbehandlingen. Globalt har pasientsikkerhet vært et viktig satsingsområde, fremhevet i Verdens helseorganisasjons (WHO) handlingsplan for 2021–2030, hvor blant annet behovet for robuste kommunikasjonssystemer og interkulturell kompetanse i helsetjenestene vektlegges.
Vi trenger flere hender i helse- og omsorgssektoren siden behovet er stort og økende. I tråd med økende globalisering har etnisk mangfold blant helsepersonell blitt mer og mer vanlig. I Norge utgjør innvandrere over 17 prosent av de kommunalt ansatte omsorgsarbeiderne. De kommer fra ulike deler av verden, og den største gruppen er fra Asia, dernest Øst-Europa og Afrika.
Studier viser at både de som har norsk som andrespråk og de som har norsk som morsmål, opplever ulike utfordringer i samarbeidet. Utfordringene er hovedsakelig knyttet til mangel på språkkompetanse og ulik kulturforståelse.
Holdninger skaper problemer
Vi som jobber med utdanning av sykepleiere på Universitetet i Agder, har gjennomført flere studier blant studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, og vi har erfart at de har utfordringer både i teori og praksis. En av studiene avdekket at minoritetsspråklige sykepleierstudenter opplevde utfordringer knyttet til både språk og kultur. De følte seg isolert og ble i liten grad integrert med de etnisk norske studentene.
En annen studie avdekket at sykepleiere i praksis opplevde det som utfordrende å veilede minoritetsspråklige studenter på grunn av mangel på språkforståelse, noe som gjør at disse studentene trenger mer oppfølging og veiledning. Disse ekstra utfordringene krever ekstra tid og tilrettelegging og skaper utrygghet både blant studentene som har norsk som andrespråk og sykepleierne i praksis.
Studier blant etniske minoritetssykepleiere viste at de opplevde vanskeligheter med å forstå uttale og med det å uttrykke seg skriftlig på norsk. De ga uttrykk for at det var et misforhold mellom egne språkkunnskaper, spesielt manglende ordforråd og de forventningene personalet med norsk som morsmål hadde til dem. Disse forventningene førte til et ønske om å skape et bilde av å snakke språket flytende og skjule mangelen på forståelse. En slik holdning skaper problemer, og det kan føre til at pasientene blir utrygge og at kolleger ikke har tillit til at pasienten blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Misforståelser kan være alvorlige
I kommunikasjon mellom ansatte med norsk som morsmål og de som har norsk som andrespråk, rapporteres det at det ofte kan oppstå misforståelser, for eksempel ved bruk av tall, stedsnavn, kjønn og navn på personer. Slike misforståelser kan være alvorlige når man jobber i helsetjenesten. Derfor bruker begge parter mer tid for å sikre at man har forstått ting rett ved å gjenta og oppklare ting.
Men også i det sosiale arbeidsfellesskapet betyr kommunikasjonen mye, og der forteller ansatte at ikke bare språkutfordringene, men erfaringene knyttet til ulik hverdag og kultur gjør det vanskelig å dele erfaringer og opplevelser med hverandre, noe som kan føre til mangel på sosial integrering.
For å ivareta pasientsikkerheten vil det være helt nødvendig med relevant språkopplæring for de som skal ha ansvar for pasienter. Vi har et stort behov for ansatte, også de med minoritetsbakgrunn, men det krever at arbeidsgivere og ansvarlige institusjoner har systematisk oppfølging og tilrettelegging for de som har kultur- og språkutfordringer. Samtidig er det også viktig at de ansatte med språkutfordringer selv tar ansvar for egen læring.
Innlegget ble først publisert av Fædrelandsvennen.
8 Kommentarer
Maria
,Jeg kommer fra Slovakia etter 5,5 mnd kurs. Det som er vanskelig for oss er dialekt. På jobb er 5 forskjellige dialekter. Vi har problem å utvikle seg når du hører ikke statensspråk-bukmål som undervises på kurs. Og det har vært ikke mulighet å fortsette med vanlig kurs (ikke nettkurs) i Valdres. De hadde full kurs med asylanter. Nordmann er forbeholden til å ta utlending blant sine.
Anna
,Språkutfordringene tas ikke på alvor når kravet til norsk senkes ved opptak til sykepleierstudiet!
Angie
,Jeg er helt uenig med deg Anna. Jeg er glad at sånn endring har skjedd ved opptakskrav til sykepleier studie. I virkelig verden her i Norge, jobber mange utenlandske sykepleier fra vikarbyråer. Mange har norsk språk utfordringer men jobben dem gjør og omsorg dem gir er fantastiske.
Heidi Grande
,Ja, myndighetene har ikke tatt følgene av mangelfull og feil kommunikasjon i helsevesenet på alvor. Tvert i mot har høyere forsknings- og utdanningsminister Hoel ivret for at kravene til opptak i sykepleierstudiet kunne senkes i både norsk og matte. Han har
også fortalt oss at manglene kunne kompenseres av høyskolene. Jeg undres på om høyskolene har kapasitet til dette. I så fall vil det sannsynligvis gå ut over fokus på faglig innhold. Er det slik vi vil ha det?
Vil også rette oppmerksomheten på begrepet " flere hender" i helsevesenet. For min del assosierer jeg dette med hodeløse høns som flakser omkring. Jeg mener vi trenger flere hoder som kan forvalte fagkunnskap på beste måte, inklusive gode evner i både matte og norsk.
Anna
,Jeg er helt enig med deg Heidi Grande. Tenk å senke kravene til opptak i sykepleierstudiet, både i norsk og matte, når man på forhånd er klar over hvilke problemer som knytter seg til kommunikasjon. Det kan få fatale følger! Det er helt utrolig at dette har gått igjennom og det gir en følelse av at sykepleieryrket ikke er særlig krevende: vi trenger bare «flere hender». Dette hjelper ikke på statusen til yrket!
Solveig Berre
,For å utøve kvalitativ, ansvarlig sykepleie trengs både kunnskap og kommunikasjon; begge deler sitter i hodet. Vi må absolutt beherske både språk og matte. All kunnskap kommer til uttrykk gjennom f.eks hender, men også hvordan vi evner å se og å kommunisere, både til og fra pasient, i tillegg til nødvendige faglige omgivelser. Enhver språklig usikkerhet kan være farlig.
Jeg heier på våre kollegaer med norsk som andre språk, men sykepleiere med norsk som morsmål tillegges ekstra ansvar - et ekstra heia til dere.
Maciek
,Hei... jeg kommer fra Polen og er sykepleier i 17år. Jeg oppfater at som regel er det Nordmann på jobben som misforstår hverande. Jeg og mine koleger opplever også, at folk fra afrika innimellom har vanskelig å få med seg hele informajonen, selv om har sluttet universitet i Norge...
Sonia
,For et rasist og upassende artikkel. Jeg er fra Spania, 5,5 år i Norge, 5 måneder på intensiv kurs på norsk og det er mange (både pasienter og kollegaer) som tror at jeg er norsk. Jeg lærte her i Norge at ting tar sin tid, å ta alt med ro, å gjenta og gjenta og gjenta til at jeg lærer, å ikke stresse meg og jeg har blitt veldig god på norsk og kultur.
Det er sant at det er utfordringen men alt kommer til slutt.
Det kan jeg si er at det må være tålmodighet med oss og at, jeg individuelt, har gjort en veldig tøft jobb med å lære norsk, ikke bare på norskurs men her i Norge. Jeg har blitt veldig flink til å snakke, spørre, lese og høre på norsk. Det er slik som man lærer norsk.
Alt tar sin tid, men det kommer til slutt.