Som studentleder og faggruppeleder har vi det siste året fått flere tilbakemeldinger og bekymringer om nedprioritering av psykisk helse og rus-kompetanse i sykepleierutdanningene.

Den 42 år gamle mannen hadde uhelbredelig hudkreft. Alle visste han snart skulle dø. Men han klarte ikke å snakke om det. Barna hans i tenårene mistet faren sin uten at de fikk tatt farvel eller snakket med ham om den tiden han hadde igjen.

Da jeg valgte dette yrket, var det for å kunne gi helsehjelp, forebygge sykdom og gi omsorg. Dette målet er i ferd med å bli mer fjernt. Jeg ser klarere hvorfor sykepleiere ikke orker å bli i yrket. 

Rett til nødvendig helsehjelp settes til side i møte med sparetiltak og nedbygging. Og helseforetakene fatter avgjørelser uten å vurdere konsekvensene for pasientsikkerheten.

Pasientene kunne fått bedre oppfølging og færre reinnleggelser. I stedet ble pengene brukt på kortsiktige tiltak som gir liten varig effekt.

Mørkere hud med mer pigmentering og melanin absorberer i mindre grad UVB-stråler enn lys hud. Personer med mørk hud er derfor mer utsatt for redusert D-vitaminsyntese. 

Som nyutdannet sykepleier dukket tilfeldigvis det residiverende spørsmålet opp: Hva skjer når dørene lukkes? Jeg spør, ikke fordi jeg er mistenksom. Tvert imot. Jeg spør i undring fordi jeg egentlig er klar over det.