Etterlyser oversikt over medisinbruk i sykehjem
Hege Blix Salvesen ved avdeling for legemiddelepidemiologi ved Folkehelseinstituttet etterlyser nasjonal oversikt over medisinbruk i sykehjemmene.
Hege Blix Salvesen ved avdeling for legemiddelepidemiologi ved Folkehelseinstituttet etterlyser nasjonal oversikt over medisinbruk i sykehjemmene.
Nesten 10 000 barn og unge i Norge sliter psykisk og trenger medisiner. Det er det høyeste tallet siden registreringene startet i 2013.
Kommuneledelsen vet for lite om hva helsestasjonstjenesten driver med, mener Astrid Grydeland Ersvik, leder for helsesøstrene.
Sykepleiere er utsatt for blodsmitte om de stikker seg, skjærer seg eller blir bitt.
Helsesøstrene i skolehelsetjenesten trenger mer tid og ressurser for å gi elever den oppfølgingen de skal ha. Nå støtter også diskrimineringsombudet Hanne Bjurstrøm deres sak.
– Det er en byråkratisk prosess å måtte søke om ekstra midler. Men den positive bieffekten er jo økt oppmerksomhet om bruken av de såkalt frie midlene, sier helsesøsterleder Kristin Sofie Waldum-Grevbo.
– Jeg håper at arbeidsgivere på toppnivå forstår at de må tenke annerledes om bemanning enn de hittil har gjort, sier NSFs nestleder Kai Øivind Brenden.
– Vi ser nøyaktig det samme problemet blant sykepleiere. Noen kan nesten ikke gjøre noe. Ikke engang det grunnleggende, sier Susanne Billum i Den svenske Hälso- og sjukvårdens ansvarsnemnd.
Bare 13 prosent av pasienter som bor hjemme og 36 prosent som bor på institusjoner, har fått gjennomført en ernæringskartlegging i løpet av fjoråret, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.
Ved utgangen av 2022 bodde 98 personer i alderen 18–49 år på sykehjem her i landet. Det er sju flere enn året før.