– Sett ordføreren på skolebenken

Helsestasjonstilbudet er mange steder ikke i tråd med faglige normer fastsatt av myndighetene. Det er ingen hjemmebesøk etter fødsel eller det mangler 2- og 4-årskontroller.  Mens barn mellom 0-6 år kanskje ikke får den helsehjelpen de har krav på, overlater kommunene styringen til helsestasjonspersonellet.

Statens helsetilsyns kartlegging av helsestasjonstilbudet i 50 kommuner og bydeler viser nå at kommuneledelsen mange steder ikke har god nok kontroll.

– Ingen overraskelse

– Dette bekymrer meg. Og det burde bekymre helseministeren også. Det er skremmende å se at kommunene erkjenner at de har svikt i denne tjenesten, men samtidig ikke har planlagt å iverksette forbedringstiltak, sier bruker- og pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

Rapporten viser at det er stor variasjon mellom ulike kommuners helsestasjonstilbud. Videre stemmer ikke offisiell statistikk med virkeligheten som fremkommer i kartleggingen til Helsetilsynet. Den offisielle statistikken, KOSTRA-tallene, ser penere ut.

– Det må myndighetene gjøre noe med, oppfordrer Thorne.

– Dette var ingen overraskelse for oss. Vi har i årevis påpekt manglende kunnskap og styring hos de som har ansvaret for helsestasjonstilbudet i kommunene. I de seinere år har problemene bare eskalert fordi helsesøstrene har fått flere oppgaver uten at ressursene har økt tilsvarende, sier leder av Landsgruppen av helsesøstre NSF, Astrid Grydeland Ersvik.

Kutter hjemmebesøk og kontroller

– Hva er de vanligste manglene ved helsestasjonstilbudet?

– Ressursmangelen gjør at man kutter ut enkelte konsultasjoner som hjemmebesøk, 2- og 4-årskontroller. Enkelte steder er det for eksempel bare førstegangsfødende som får hjemmebesøk, andre steder kan det være at jordmor kommer i stedet for helsesøster. Vi mener at det er flott med jordmorbesøk, men det må komme i tillegg, ikke som erstatning for helsesøster.

– Helsestasjonene er bemannet med høyt kompetent personale. Hva er faren med å overlate styringen til dem?

– Kartlegginger vi har gjort viser at helsesøstre ikke prioriterer den administrative og politiske delen av jobben. De er ikke gode nok på å være premissleverandører mot kommunepolitikerne. Det jobber vi med å forbedre.

– Hvordan da?

– De må bli flinkere til å melde avvik og peke på utfordringene i tjenesten ved å vise til gode statistikker og tall. Og så må de dele sin erfaringsbaserte kunnskap.

Tiltak

Astrid Grydeland Ersvik mener hovedårsaken til problemene er at kommuneledelsen har for liten kunnskap om tjenesten.

– Den bør settes på skolebenken for å lære om hva myndighetene mener helsestasjonstilbudet bør inneholde.

Hun er også enig i anbefalingene fra Helsetilsynet om at statlige helsemyndigheter må konkretisere hvem som har ansvar for hva innen de ulike delene av forebyggende helsetjenester.

"Helsestasjonsvirksomheten har behov for slik avklaring for å sikre hensiktsmessig samarbeid med fastleger, kommunal fysioterapitjeneste, barnehager, barnevern, helseforetak etc.", skriver Helsetilsynet i rapporten.

Videre blir kommunene bedt om å sørge for systematisk overvåking og gjennomgang av helsestasjonsvirksomheten for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Fra 1. januar i år har Fylkesmannen tilsynsmyndighet for helsestasjonsvirksomheten. Helsetilsynet ber fylkesmennene vurdere behovet for å følge opp kartleggingen i kommuner i eget fylke.

Kartleggingen, "Styre for å styrke", ligger på Helsetilsynets nettsider.