Frie midler gir ikke friske elever

– Det er ikke godt nok at pengene som skal til skolehelsetjenesten ikke kommer frem. Skolehelsetjenesten gjør en viktig oppgave for ungdom gjennom arbeid med blant annet seksualitet, mobbing og kjønnsidentitet, forteller likestillings- og diskrimineringsombudet Hanne Bjurstrøm til VG.

Til VG sier helseminister Bent Høie at det for 2017 er bevilget 131 millioner kroner i øremerkede midler og at regjeringen de siste fire årene har økt bevilgningene med 860 millioner kroner. Høie sier de ønsker en balanse i tildelingen av frie og øremerkede midler.

Ny bemanningsnorm

Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder for landsgruppen til helsesøstrene, er enig i at Regjeringen har økt bevilgningene til helsestasjons- og skole gjennom de såkalt frie midlene til kommunene siden 2014.

Fremdeles benyttes en stor andel av midlene til andre ting. Hun mener derfor flere av midlene bør øremerkes og knyttes opp mot en oppdatert bemanningsnorm.

Les også: Kommuner må fortsatt søke om helseøstermidler

Gammel og utdatert

Helsedirektoratets bemanningsnorm fra 2010 ble satt til 800 elever per helsesøster i videregående skole, 550 i ungdomsskolen og 300 elever per helsesøster i barneskolen. Normen ble bestemt utfra de oppgavene som lå i tjenesten den gang.

Denne normen er ikke lenger i tråd med oppgavene som ligger til tjenesten, ifølge Kristin Sofie Waldum-Grevbo som ønsker fortgang når det gjelder å få på plass en ny bemanningsnorm som sikrer nok tilstedeværelse i skolehelsetjenesten.

Trenger å se til andre

Bemanningsnormen må følges opp med nasjonal statistikk som oppdateres jevnlig.

– Vi trenger årlig, nasjonal statistikk på skolehelsetjenesten i kommunene slik at det er mulig for kommuner å sammenligne seg med andre, sier Waldum-Grevbo.

Videre forteller hun at økt oppmerksomhet og statistikk sannsynligvis vil føre til at flere kommuner bruker pengene slik de er ment. Dermed kan de søke om ekstra tilskudd.

Flere oppgaver

Ifølge Waldum-Grevbo har helsesøstrene fått flere oppgaver samtidig som det kuttes i ressurser til samarbeidspartnere som lege og sekretær. Da er dagens normtall utilstrekkelig.

– Det skal blant annet jobbes med å fange opp vold og overgrep. Samtidig er det mange nye vaksiner som krever tid fra helsesøster, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

Helsesøstrene skal i tillegg følge opp og sette inn tiltak som sikrer både trivsel og skolemiljø. De skal også hjelpe til med å ivareta den psykeiske og fysiske helsen til elevene.

Flerkulturelt samfunn

Befolkningen blir stadig mer sammensatt. Blant annet skal også flyktningene som kommer til Norge vaksineres og få et godt helsetilbud gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Det er viktig at flyktningene får det tilbudet de trenger, blant annet oppfølging av familesituasjon, vaksinering og psykisk og fysisk helse. I disse møtene trengs bistand av tolk, noe som gjør at det trengs lengre tid, sier hun.