Sykehusene vet ikke hvor mange som dør av feilmedisinering
Det finnes i dag ingen nasjonal oversikt over uønskede hendelser på norske sykehus. Sykehusene har dermed ikke gode tall på hvor mange som dør av feilmedisinering.
Det finnes i dag ingen nasjonal oversikt over uønskede hendelser på norske sykehus. Sykehusene har dermed ikke gode tall på hvor mange som dør av feilmedisinering.
Å gjøre feil til et kollektivt systemansvar fjerner ikke sykepleiernes frykt for å påføre pasienter alvorlige skader.
De fleste helseforetakene har ikke oversikt over hvor mange pasienter som ligger på «feil» avdeling, eller hvor i sykehuset disse pasientene er, viser rapport fra Helsetilsynet.
Sykehus blir målt på antall korridorpasienter, og en beleggsprosent over 85 beskrives positivt. Pasienter flyttes derfor til ledig plass i en annen avdeling selv om pasienten sykdomsmessig ikke hører hjemme der.
Ved flere alvorlige hendelser i helsevesenet var kommunikasjonsfeil medvirkende årsak. Nå lover helseministeren å få tilbake en nasjonal oversikt.
Tiltaket har muligens liten eller ingen innvirkning på influensa, luftveisinfeksjoner eller innleggelse på sykehus, men fører likevel trolig til færre dødsfall.
Basal eksponeringsterapi (BET) anses som en siste mulighet for å hjelp. Nå er BET-tilbudet på Blakstad under lupen.
St. Olavs hospital får 100 millioner kroner i ekstra driftsstøtte for i år og opptil 80 ekstra millioner til Helseplattformen, skriver Adresseavisen.
Å ha et meldesystem for uhell betyr ikke nødvendigvis at det blir gjort færre feil.
Én av fire arbeidstakere svarer at de blir møtt med negative reaksjoner når de varsler, viser en undersøkelse Fafo har gjennomført.