Helsetilsynet ser alvorlig på at pasienter på «feil avdeling» ikke er sikret trygge og gode helsetjenester

Helsetilsynet har gjennom et landsomfattende tilsyn i 2019 kartlagt hvordan ti helseforetak sikrer at pasienter som legges på «feil» avdeling, ivaretas.

Kun to av de ti helseforetakene hadde gode rutiner for dette.

Feil avdeling er normalsituasjonen

Ifølge Helsetilsynets kartlegging sier åtte av ti helseforetak at de oppfattet såkalt utlokalisering som en normalsituasjon, ikke som et risikoområde.

– Tilsynet viste at helseforetakene hadde gjort få risikovurderinger, og iverksatt få tiltak for å sikre gode og trygge tjenester for pasienter som var plassert på «feil avdeling», skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Mangler oversikt

I rapporten kommer det også frem at de fleste helseforetakene ikke hadde oversikt over hvor mange pasienter som var plassert på andre avdelinger, eller hvor i sykehuset disse pasientene befinner seg.

– Konsekvenser kunne være at pasienter fikk forsinket legevisitt, eller at de noen ganger ikke fikk visitt i det hele tatt, skriver Helsetilsynet.

I tillegg får mange av pasientene mangelfull oppfølging av sykepleiere og leger med rett kompetanse til å behandle deres aktuelle helseproblem.

– Ad hoc-løsninger

Et annet gjennomgående funn var at helsepersonell som jobbet pasientnært, hadde større bevissthet om risiko og ulemper ved utlokalisering enn hva ledelsen hadde.

– Helsepersonellet forsøkte ofte å redusere risikoen med ad hoc-løsninger, både individuelt og på gruppenivå. Særlig sykepleierne opplevde utlokalisering som en belastning, både mentalt og fysisk, skriver Helsetilsynet.

Enkelte helseforetak plasserte nye pasienter fra akuttmottak til avdelinger hvor det var en ledig seng, uten at det ble gjort en konkret og individuell vurdering, eller uten at ansvarlige leger og sykepleiere ble involvert.

Uvitende pasienter

Rapporten avslører også at pasientene ikke alltid får informasjon om at de var lagt på «feil» sengepost, eller hva det kunne innebære.

– Helsetilsynet ser alvorlig på at pasienter på «feil avdeling» ikke er sikret trygge og gode helsetjenester.

Helsetilsynet er tydelige på at det ikke skal være tilfeldig hvilke pasienter som blir flyttet hvor.

Selv om pasienter flyttes på grunn av plassmangel, skal de ha gode og trygge helsetjenester.

– Risikoen for komplikasjoner og uønskede hendelser øker ytterligere dersom pasienter blir flyttet til sengeposter som ikke har spesifikk kompetanse på pasientenes helseproblem, skriver Helsetilsynet.

OUS har ingen fast definisjon på hva som er riktig og galt

Medisinsk direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), Hilde Myhren, sier til Sykepleien at de ikke har tall på hvor mange pasienter som ligger på feil avdeling ved Norges største sykehus.

– OUS er et stort sykehus med mange avdelinger og sengeposter. Det er ønskelig at pasienter legges til den fagavdelingen deres hovedproblem sorterer under. Likevel er det slik at mange, særlig eldre pasienter, kan ha flere diagnoser. Derfor vil plassering på en avdeling med bistand fra andre fagområder være like riktig, sier hun og legger til:

– Sykehuset har ingen fast definisjon på hva som er riktig og galt per avdeling, og spørsmålet kan derfor ikke besvares med tall.

Flest på feil avdeling om sommeren

– Er det spesielle tider på året hvor dette er mer vanlig?

– Om sommeren, og i andre ferieperioder, samdrifter ofte flere poster. Enten med samme fag, eller med nabofag, sier hun.

Myhren mener dette like gjerne sees på som en styrke.

– Personalet dekker da et større kompetanseområde når de kommer fra ulike fag, sier hun.

Uavklarte tilstander havner oftest feil

– Er det noen avdelinger dette med pasienter på feil avdeling er vanligere enn i andre avdelinger? 

– Det har vi ingen sikre fakta på, men generelt kan vi si at pasienter som utredes for symptomer som ikke lett kan rettes imot et organ eller diagnose, har større risiko for å havne feil, sier hun.

Å ha god kapasitet for utregning når henvisningsdiagnose er usikker, er ifølge Myhren viktig.

– Å havne i feil sløyfe er en større risiko enn å forbli på en generell utredningspost fordi spissede funksjoner kan ha lavere evne til å se andre diagnoser, sier hun.

Myhren sier at kirurgiske tilstander med klare sykehistorier kan være enklere.

– For eksempel fall med lårhalsbrudd som innleggelsesdiagnose. Samtidig kan fallet være på grunn av besvimelse. Da kan det være alvorlige indremedisinske tilstander som også må behandles. Så selv ikke klare kirurgiske diagnoser behøver å være rett frem, sier hun.

– Sykehuset har en klar policy

– Gjør OUS noe for å sikre at disse pasientene får tilgang på den ekspertisen de trenger? 

– Sykehuset har en klar policy på at tilsyn fra andre fagspesialister skal brukes der pasienten trenger det, sier hun.

Myhren legger til at OUS har tilgang til alle fagspesialister og kan be om tilsyn både på vakt med kritisk syke pasienter, eller som tilsynsforespørsel ved utredninger.

– Plasseringen på avdeling er ikke til hinder for dette, sier hun.

Er enig i at risikoen for uønskede hendelser øker

Helsetilsynet peker på at å ha pasienter på feil avdeling kan føre til at pasienter ikke får den hjelpen de har krav på, og at uønskede hendelser har større risiko for å oppstå.

– Er du enig i det?

– Ja, pasienter kan ha et behov for flere kompetanser enn det som er på den avdelingen de fysisk befinner seg. Det er derfor viktig å identifisere behovene og ha en kultur i sykehuset der nødvendig bistand fra andre enheter er enkelt å gjennomføre, sier Myhren.

Viktig med rett plassering fra første instans

– Hva kan gjøres for at pasienter ikke skal havne på feil avdeling?

– For øyeblikkelig hjelp-situasjoner er det viktig med god informasjon fra henviser. Deretter er det viktig med god kompetanse i mottak av pasienten, slik at rett plassering fra første instans sikres. Revurdering av ansvarlig overlege i mottak på avdeling vil kvalitetssikre plasseringen. For planlagte innleggelser er gode henvisninger det viktigste, oppsummerer Myhren.