Smertebehandling i spesialisthelsetjenesten er i stor grad rettet mot yngre. Behandlingstilbudene bør gjenspeile at langvarig smerte er vanskeligere å behandle hos eldre.

Gjennom kunnskapsdeling om hygiene, tilgang til rent utstyr og veiledning i egenomsorg kan helsepersonell bidra til å forbedre livskvaliteten for denne sårbare gruppen.

Helsevesenet svikter med å tilrettelegge for døve og hørselshemmede pasienter. Lite kunnskap om tegnspråk og få tolker svekker kommunikasjonen og pasientsikkerheten.

Verktøyene kan være mulig å innføre som en del av den daglige observasjonen av hver enkelt pasient på sykehjem.