En kartlegging av helsesøsterbemanningen i skolehelsetjenesten
Kartleggingen viser at skolehelsetilbudet ikke er i tråd med Helsesdirektoratets anbefalinger, og at det er store variasjoner mellom fylkene.
Kartleggingen viser at skolehelsetilbudet ikke er i tråd med Helsesdirektoratets anbefalinger, og at det er store variasjoner mellom fylkene.
Det er utfordrende å behandle barn på generell intensivavdeling beregnet på voksne. God opplæring, godt samarbeid og det å imøtekomme barnets behov er gode tiltak.
Deltakelse i nettverk om palliasjon og kreftomsorg økte sykepleiernes kompetanse. Også hospitering og hyppig deltakelse på fagdager ga høyt utbytte.
Nettbrett kan brukes til å aktivisere eldre på sykehjem, men det forutsetter at ansatte har tid til å hjelpe pasientene og at internettdekningen er god.
PEVS bidrar til systematikk og bedret kommunikasjon på barneavdelingene. Men det er behov for oppfølging og forbedring av rutinene og kvalitetsarbeidet.
En omsorgsdiskurs, som rettet seg mot pasientens behov, var fremtredende i evaluerings- og vurderingsnotatene. Behandlingsplanene inneholdt en problemfokusert diskurs, der kun problemer ble journalført.
Sykepleiere med klinisk kompetanse erfarte at de hadde bevart sin spisskompetanse som kliniske spesialister og fortsatt brukte kompetansen sin.
Bruk av PAID i konsultasjoner kan bidra til at personer med diabetes involveres mer i beslutninger knyttet til egen sykdom.
Studien viser at «avveiende tilpasning» er helsesøstres viktigste strategi for å håndtere utfordringer ved bruk av kartleggingsverktøy i skolehelsetjenesten.