Skal vi finne ut om endringer gir forbedringer, må vi måle
Formålet med målingene i pasientsikkerhetsprogrammet er å forbedre resultater og endre arbeidsrutiner, skriver Anne-Grete Skjellanger.
Formålet med målingene i pasientsikkerhetsprogrammet er å forbedre resultater og endre arbeidsrutiner, skriver Anne-Grete Skjellanger.
– Krigsskadde pasienter er ikke vår spesialitet. Først visste jeg ikke hvordan jeg skulle snakke med dem, forteller Mariia Kononova (25). Hun er sykepleier på barnesykehuset i Kyiv.
I helgen publiserte tidsskriftet The Lancet den norske sykepleieren og førsteamanuensis ved VID sitt opprop for Gaza. Flere norske og internasjonale helseforskere har skrevet under.
Skrøpelighet er mer utbredt i Norge enn tidligere europeiske studier antydet. Ifølge eksperter er begrepet tabubelagt, så nær sagt ingen vil snakke om det.
Fysisk er soldatene på en sengepost i Oslo. Mentalt er de i krig.
Studien viser varierende praksis blant ulike medlemmer av operasjonsteamet når det gjelder smitteforebyggende tiltak peroperativt.
Heldigvis lever stadig flere lenge etter en kreftbehandling, men prisen for forlenget overlevelse kan være plagsomme seneffekter.
– Jeg kjeder meg hvis ikke jeg blir utfordret. Det er story of my life, sier stolmaker og intensivsykepleier Klaus Skrudland.
Den franske legen Rene Laënnec syntes det var så flaut å legge øret rett mot brystet til en kvinnelig pasient at han fant opp stetoskopet.
Kreftpasienter og pårørende fra andre kulturer synes det er vanskelig å orientere seg i de ulike tilbudene som finnes. Språklige forvirringer gjør ikke situasjonen enklere. Som kreftkoordinator tenker jeg at det er viktig med tid. Tid til å bli kjent, skape tillit og forhåpentligvis hjelpe der det trengs.