Skal vi finne ut om endringer gir forbedringer, må vi måle

I et innlegg på sykepleien.no og i Sykepleien nr. 1/2018 skriver artikkelforfatterne at pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24–7 «ser ut til å være basert på en idé om at pleien av syke og pleietrengende blir bedre ved hjelp av målinger og registreringer».

Pleie blir ikke automatisk bedre av å måle forekomsten av pasientskader eller i hvilken grad man klarer å innføre kunnskapsbasert praksis. Målinger i pasientsikkerhetsarbeidet handler om å vite hvor gode helsetjenestene er, og sammen med kollegene følge med på om de endringene man innfører, faktisk fører til forbedringer.

Tidsklemma

I en presset arbeidshverdag, hvor tempoet er høyt og man ofte opplever at man mangler flere hender, forstår vi godt at datainnsamling for målinger i forbedringsarbeid kan føles tyngende for mange. Manuell innhenting av målinger er tidkrevende og ikke minst overraskende gammeldags i en teknologisk tidsalder.

Per i dag må de fleste forbedringsteam samle inn data manuelt, med noen heldige unntak, for eksempel utvalgte innsatsområder i Helse Vest og ved Akershus universitetssykehus. Pasientsikkerhetsprogrammet er i kontakt med Nasjonal IKT for å se på mulighetene for elektronisk datafangst innen programmets målinger, og det er flere initiativ for å sikre at dette blir en realitet for de fleste IKT-systemer i fremtiden.

Se til Nightingale

Sykepleie har en lang faghistorie. Blant dem som har vært med på å revolusjonere sykepleiefaget, var Florence Nightingale (1820–1910) en av pilarene. Hun forenet grunnleggende sykepleie med et vitenskapelig fundament. Under Krimkrigen (1853–1856) bidro hun til å redde utallige liv ved å forstå dødsårsakene til falne krigere på feltsykehusene.

Nightingale baserte seg ikke på antakelser, men på statistikk. Hennes målinger viste at langt flere døde av sykdommer som kunne forebygges, enn av krigsskader. Sykepleieren presenterte dataene sine på en enkel måte, og fikk dermed gjennomslag for å bedre sanitærforholdene og at prinsipper for hygiene ble fulgt i felten. Det reddet liv.

Målinger til forbedring

Målinger hører ikke bare hjemme i forskningen, men også når vi skal innføre det som forskningen har vist oss har effekt for pasientene og brukerne.

På samme måte som Nightingale brukte sin kompetanse i statistikk for å avdekke dødsårsaker og sette inn forebyggende tiltak, oppfordrer pasientsikkerhetsprogrammet til å måle forekomsten av de vanligste pasientskadene og i hvilken grad man gjennomfører risikoreduserende eller forebyggende tiltak. Nightingale pekte på at man ikke kan påvirke kvalitet uten å vite hva man skal forbedre:

Sykehus måler forekomsten av pasientskader ved hjelp av Global Trigger Tool. På norske sykehus skades nesten 14 prosent av pasientene hvert år. Disse dataene kan sykehusene bruke på samme måte som Nightingale: samle dem inn, forstå dem, sette inn forebyggende tiltak og måle effekt.

Relevante tiltakspakker

På den enkelte avdeling i sykehus og kommuner skal man arbeide med pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker. Dette er enkle og kortfattede kunnskapsbaserte tiltak som reduserer vanlige pasientskader som infeksjoner, fall, trykksår, sepsis og postoperative komplikasjoner. Å forbedre resultater og endre arbeidsrutiner er vanskelig og hardt arbeid, og derfor finnes det også målinger i tiltakspakkene.

Avdelingene skal selv velge tiltakspakker som er relevante for deres pasienter og deres utfordringer. For å vite om en endring faktisk fører til forbedringer, måler avdelingene forekomsten av pasientskader – men også i hvilken grad man gjennomfører tiltakene som skal redusere sannsynligheten for pasientskader.

Når avdelingen kan dokumentere at de risikoreduserende tiltakene gjennomføres, kan man stoppe den løpende registreringen og gå over til kvartalsvise stikkprøver. Forekomsten av pasientskader fortsetter man å måle for å se om situasjonen holdes på et stabilt nivå eller forverres.

Vår erfaring er at helsepersonell opplever det som meningsfullt å forbedre helsetjenestene, og at målinger gir dem en ønsket innsikt i hvorvidt den tiden de bruker på forbedringsarbeidet, fører til bedre helsetjenester.

Det er en utfordring at noen avdelinger arbeider med tiltakspakker som ikke er relevante for dem og deres pasienter. Å registrere forekomsten av fall eller andelen fallscreeninger på en avdeling hvor pasientene ikke faller eller ikke har forhøyet risiko for å falle, er meningsløst.

Sjelden har vi vært mer enige enn i bekymringen Liv Bjørnhaug Johansen fremfører i sin artikkel « Sjekklisteomsorg ». I en sektor hvor ressursknapphet er et faktum, er det viktig at ressursene settes inn der den enkelte avdelingen har et problem, eller der risikoen for feil er størst. Alle skal ikke ha fokus på alt – da mister man av syne det som faktisk er viktig.

Riktig bruk av sjekklister og screeninger

I flere av pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker finnes det sjekklister eller screeningverktøy. Disse har som formål å sikre at de aller viktigste tiltakene blir gjort, eller å fange opp pasienter og brukere med forhøyet risiko, slik at risikoreduserende tiltak kan målrettes.

Haukeland universitetssykehus har vist hvordan sjekklisten for trygg kirurgi kan redusere komplikasjoner for pasientene. Sykehuset Levanger har vist hvordan man med systematisk screening kan oppdage og behandle sepsis på et tidlig tidspunkt. Screening har også bidratt til at gastrokirurgisk avdeling ved Akershus universitetssykehus gikk fra å ha 15 hjertestans hos innlagte pasienter hvert år til 0 det siste året!

Forskningen er tydelig på at sjekklister og screeninger virker når de brukes riktig og der det er relevant, men å innføre dem er en krevende øvelse. Derfor må vi under innføring måle både resultatene vi ønsker å påvirke, og i hvilken grad vi får gjort det vi ønsker å gjøre. Men vi må samtidig huske å stoppe å måle når det ikke lenger er nødvendig.

Vi er imponert over den flotte innsatsen dyktige sykepleiere over hele landet gjør for å redusere pasientskader. Listen over gode resultater er lang. Samtidig vet vi at slike resultater ikke kommer av seg selv.

Skal pasientsikkerhet forankres?

Å vite hvor god kvaliteten er på den enkelte avdeling, og hvor godt man arbeider med de viktigste risikoreduserende tiltakene, er et lederansvar og en stor del av lederoppgaven i helse- og omsorgstjenesten. Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid skal ikke bare være en rekke tilfeldige medarbeiderinitiativ, men en prioritert og fokusert innsats som er resultatet av en systematisk vurdering og involvering av medarbeidere, pasienter/brukere og pårørende.

Dette krever data og målinger, men like viktig er arenaer hvor problemstillinger drøftes, ambisjoner defineres og målinger diskuteres for å finne neste idé til forbedring.

Ledelse er mye mer enn målinger og risikovurderinger. Ledelse handler om å skape forutsetninger og rammevilkår for de ansatte, slik at de kan gjøre jobben pasientene er avhengige av. Det handler om å gi ansvar og vise tillit, skape åpenhet om feil og et felles ønske om at tjenestene er litt bedre i morgen enn de var i dag.

Helse- og omsorgstjenestene endres raskt. Det som er beste praksis i dag, er ikke nødvendigvis gyldig i morgen. Ny forskning publiseres, nye pasientbehov melder seg, nye rettigheter kommer, nye frister settes, tilgangen til kompetanse endres, og budsjettene forandres.

Rammebetingelser er ferskvare i sektoren vår. Det betyr at dersom en avdeling, et sykehus eller Norge ønsker å være best, må de være best på å bli bedre. En forutsetning i dette arbeidet er å vite hvor gode vi var, hvor gode vi er i dag – og å ha kontinuerlige samtaler om hva vi kan gjøre for å bli bedre. Å ha ledere og medarbeidere med kompetanse i forbedringsarbeid er en annen forutsetning for å bli best.

Takk for innsatsen!

Selv om vi jobber for automatisk datafangst, har vi ikke mulighet til å sette arbeidet med forbedringer og å sikre en forsvarlig helsetjeneste på vent. Vi takker alle sykepleiere og annet helsepersonell som hver dag jobber med å styrke pasientsikkerheten i Norge. Vi er på god vei, men har fortsatt mye å hente, både når det gjelder å redusere skader og å styrke pasientsikkerhetskulturen.

Og vi trenger deg på laget for å komme helt i mål. På veien mot å skape verdens tryggeste helse- og omsorgstjeneste, der alle pasienter er i trygge hender 24–7.