200 år med kroppslyder

Året var 1816, måneden skal ha vært september og byen var Paris – nærmere bestemt plassen utenfor Louvre.

På en morgenpromenade ser den da 35 år gamle legen Rene Theophile Hyacinthe Laënnec (1781–1826) to barn leke med en lang trepinne. De sender signaler til hverandre ved at en av dem skraper i den ene pinneenden, mens den andre lytter i motsatt ende.

Ungenes lek – kombinert med en god dose blyghet – skulle snart gi Laënnec inspirasjon til et redskap som daglig bidrar til å redde liv, selv 200 år etter unnfangelsen.

Inngir tillit

– Jeg jobber med hjertepasienter og stetoskopet er derfor svært viktig, forteller mannen som tidligere har uttalt til Dagsavisen at «ingen identitetsmarkør er så sterk som stetoskopet».

Han kan ha rett i det. Gjør du et bildesøk på ordet «lege» vil det dingle stetoskop rundt halsen på de aller fleste som dukker opp.

I mange tv-serier fra sykehusmiljø, ikke minst «Akutten», er stetoskopet tilsynelatende en obligatorisk del av arbeidsantrekket, og ifølge en studie presentert i tidsskriftet Journal of Medical Internet Research i 2012, er det ikke noe annet medisinsk utstyr som inngir så mye tillit som nettopp stetoskopet.

Zahid, som i vår har vært å se i NRK-programmet «Hva feiler deg deg?», er blant dem som gjerne lar seg avbilde med stetoskop rundt halsen.

– Jeg bærer det av flere grunner. Det er praktisk å ha det rundt halsen. Jeg kan raskt ta det i bruk og legge det tilbake når jeg undersøker pasienter. Det handler også om identitet og yrkesstolthet.

Den frodige pasienten

Episoden utenfor Louvre i 1816 renner Laënnec i hu da han senere samme år forsøker å finne ut hva som feiler en pasient som klager over smerter i hjerteregionen. Verken hånd eller dunking mot brystkasse gir noen indikasjoner, og bluferdighet får Laënnec til å kvie seg for å legge øret rett mot barmen til den unge, frodige kvinnen.

Barnas lek med pinnen hadde minnet legen om det akustiske prinsippet for lydforplantning. Muligens spilte hans erfaring som fløytespiller også inn i den kreative prosessen.

Laënnec har senere beskrevet hvordan han rullet sammen et papirark, satte enden mot kvinnens brystvegg og lyttet:

«Jeg ble overrasket og opprømt over å høre hjerteslagene hennes langt klarere enn jeg ville ha gjort ved å legge øret direkte mot. Jeg forsto umiddelbart at dette kunne bli en uunnværlig metode for å studere, ikke bare hjerteslag, men alle bevegelser som lager lyd i brystkassen.»

Indre lydlandskap

Allerede Hippokrates beskrev hvordan det å lytte til kroppen, såkalt auskultasjon, kunne være til hjelp i legevirket. Ikke minst avgir hjerte, lunger og fordøyelsessystemet hørbare lyder, som kan gi indikasjoner på pasientens tilstand.

Auskultasjon ble likevel benyttet i relativt liten grad før Laënnecs revolusjonerende, men enkle oppfinnelse så dagens lys.

Prinsippet bak er like elementært som det er genialt; Lyd er vibrasjon, og vibrasjoner forplanter seg i fysisk materiale.

Ved å legge stetoskopet mot pasientens kropp, kan man isolere og forsterke lyder fra kroppens indre. Et trent øre kan slik avdekke tilstander, endringer og faresignaler hos pasienten.

Trerør

Årene etter 1816 brukte Laënnec mye tid på å videreutvikle og perfeksjonere sin oppfinnelse. Han lagde rør i ulike materialer, størrelser og former, og testet dem ut, primært på pasienter med lungebetennelse.

Til slutt endte han opp med en 30 centimeter lang tresylinder  som kunne kobles sammen med en øreplugg.

Selve ordet «stetoskop» var også Laënnecs påfunn. Han lagde det ved å sette sammen de greske ordene for bryst (stethos) og å se (skopein).

Den franske legen la også ned et betydelig pionerarbeid innen utforsking av stetoskopets og auskultasjonens potensial. I 1819 publiserte han «De l’auscultation médiate ou Traité du Diagnostic des Maladies des Poumon et du Coeur», som over 530 sider og to bind tar for seg den medisinske nytten av å lytte til kroppens lyder.

Laënnec skal brukt stetoskopet til å avdekke blant annet tuberkulose, lungebetennelse, lungehinnebetennelse, bronkitt, emfysem, pneumothorax og andre lungesykdommer.

Videreutvikling

Den tekniske og designmessige utviklingen av stetoskopet har fortsatt frem til vår tid. Tidlig ble tresylinderen erstattet av mer fleksibelt materiale. Den ene ørepluggen ble erstattet med to.

I 1852 satte George Philip Cammann stetoskop som likner dagens varianter, i kommersiell produksjon. Han skrev også, i likhet med Laënnec, en større avhandling om diagnostisering gjennom lytting.

Senere har spesielt enden som legges mot pasienten, blitt videreutviklet. Man har fått tosidige bryststykker med både en avansert membran og en kopp, noe som gjør det mulig å utskille ulike frekvenser tydeligere. Støyreduksjonen er også forbedret og man har fått ulike varianter og størrelser til ulik bruk.

Pinards horn

Én type stetoskop som fremdeles er i bruk har derimot endret seg påfallende lite, nemlig jordmorstetoskopet, som, i likhet med Laënnecs opprinnelige versjon, består av et rør i hardt materiale.

Det skiller seg likevel ut med sin trumpetaktige form, og kalles på engelsk for «Pinard horn» etter opphavsmannen Dr. Adolphe Pinard (1844–1934), som skal ha lansert redskapet i 1895.

Tilgang til kroppens indre

For å forstå hvor revolusjonerende stetoskopet i sin tid faktisk var, kan det hjelpe å tenke på hvor begrensede muligheter Laënnec og hans kollegaer hadde for å undersøke pasientenes indre anatomi uten samtidig å ta livet av dem.

Kirurgi var på denne tiden forbundet med livsfare og i stor grad begrenset til amputasjoner og fjerning av utvekster. Effektiv smertelindring, anestesi, sterilisering av redskaper, røntgenfotografi og så videre, var ennå ikke tilgjengelig.

Et begrenset alternativ til stetoskopet var medisinsk perkusjon, det vil si lette dunk, gjerne kombinert med øret mot brystkassen. Denne teknikken var utviklet noen år tidligere av østerrikeren Leopold von Auenbrugger (1722–1809). Han hadde latt seg inspirere av hvordan faren, som drev et vertshus, sjekket innholdet i vintønner ved å dunke på dem.

Enkelt å bruke

Selv etter 200 år har stadig mer avansert og presis teknologi ennå ikke klart å gjøre Laënnecs oppfinnelse avleggs.

– Stetoskopet er enkelt å bruke og gir raskt en pekepinn på om noe er galt eller ikke, påpeker «Twitter-legen» Wasim Zahid.

– Ny teknologi er viktig og gjør diagnostiseringen stadig mer presis. Men avanserte undersøkelser koster penger, og man kan eksempelvis ikke fyre av en CT hver gang man har en liten mistanke om en lungebetennelse.

Nevøens arv

Laënnec døde selv av tuberkulose i 1826, kun 45 år gammel. Han skal lenge ha nektet å godta alvoret i sin egen helsetilstand, men måtte innse at det gikk mot slutten da nevøen Mériadec, som også var lege, lyttet på ham med hans egen oppfinnelse.

Selv fikk Laënnec ingen barn. Nevnte nevø sto ham derimot nær, og i Laënnecs testamente ble han begunstiget med alle vitenskapelige papirer, en klokke, en ring og «fremfor alt, mitt stetoskop, som er det fremste av mitt ettermæle».

Kilder: Wikipedia, Ariel Roguin/Clinical Medicine & Research.

3 sykepleiere om stetoskopet:
 

Cine Kronhaug, fagsykepleier ved lungemedisinsk sengepost, Ullevål sykehus:

– Jeg synes det er sørgelig at ikke norske sykepleiere bruker stetoskop mer. Vi kunne for eksempel lyttet langt mer på lunge og slik hjulpet ved leiring – optimalisert pust og sjekket hvordan pasienten ligger med hensyn til slimdrenasje. I Australia, der jeg tok min utdannelse, gjorde vi det i mye større grad. Der opererte man mer som detektiv.

Anne Cecilie Strand, intensivsykepleier på barneintensiv, Rikshospitalet:

– Stetoskopet er et effektivt redskap, og ingen har til nå kommet opp noe bedre. Vi har stetoskop i ulike størrelser, alt etter hvor stort barnet er. Jeg bruker det først og fremst for å sjekke lungestatus, med og uten respirator. Jeg liker at det er så enkelt. Det er ingen innstillinger som gir mulige feilkilder. Den eneste feilkilden er personen som bruker det.

Mariann Moen Ekmark, barnesykepleier ved nyfødt intensiv, Ullevål sykehus:

– Stetoskop er et viktig redskap for oss her, og hvert barn har sitt eget. Jeg bruker det veldig mye – lytter til hjerte og lunger, spesielt ved bruk av respirator. Sjekker mage og tarmer. Ved hjertestans og gjenopplivning står vi også og lytter. Jeg kan ikke se at det er noe som erstatter stetoskopet.