Søk

Det er utfordrende å behandle barn på generell intensivavdeling beregnet på voksne. God opplæring, godt samarbeid og det å imøtekomme barnets behov er gode tiltak.

Retningslinjer som ikke ble oppfattet som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer eller følelser var vanskeligere å følge.

En omsorgsdiskurs, som rettet seg mot pasientens behov, var fremtredende i evaluerings- og vurderingsnotatene. Behandlingsplanene inneholdt en problemfokusert diskurs, der kun problemer ble journalført.

Deltakelse i nettverk om palliasjon og kreftomsorg økte sykepleiernes kompetanse. Også hospitering og hyppig deltakelse på fagdager ga høyt utbytte.

Helsepersonell i tverrfaglige team mente at sykepleiernes bidrag i samarbeidet var klart og anerkjent. De verdsatte spesielt sykepleiernes kompetanse på somatikk og miljøterapi.

Sykepleierne erfarte at kommunikasjonsverktøyet ISBAR forbedret pasientbehandlingen og -sikkerheten på intensivavdeling og sengepost ved at overflyttingsrapportene ble mer like og tidseffektive.

Lokale prosedyrer er nyttig, men ikke tilstrekkelig for å etterleve basale smittevernrutiner i hjemmesykepleien. Det er derfor behov for å utvikle nasjonale retningslinjer.

Når helsesykepleiere skal avdekke hvilke barn som har behov for oppfølging av logoped, må de legge vekt på gjentakelser, blokkeringer og forlengelser i barns tale.

Sykepleierne har flere viktige roller som har betydning for kvaliteten. De utviser faglig profesjonell omsorg, har kompetanse i å håndtere teknisk utstyr og deltar i tverrfaglig samarbeid.