Hvordan helsesøstre bruker kunnskapskilder
Helsesøstre regner seg som kompetente til å finne og vurdere nasjonale retningslinjer, men føler seg mindre kompetente til å vurdere forskningsbasert kunnskap.
Helsesøstre regner seg som kompetente til å finne og vurdere nasjonale retningslinjer, men føler seg mindre kompetente til å vurdere forskningsbasert kunnskap.
Mange sykehjemsbeboere med demens har smerter, men har vært lite forskning på hva som kjennetegner dem. Denne doktorgraden gjør noe med saken.
Jordmorutdanningen ved Universitetet i Tromsø har prøvd ut et nytt undervisningsopplegg i kunnskapsbasert praksis. Her er lærernes erfaringer og studentenes evalueringer.
Det kan være hensiktsmessig å involvere en bruker og en translatør når et instrument oversettes og tilpasses kulturelt.
Beboere med smerte hadde flere helseutfordringer, fysiske og psykiske symptomer. Helsepersonell kan bidra med mer effektiv og riktig behandling, pleie og omsorg.
Systematisk journalføring, hvor tilfeldig og unødvendig informasjon lukes bort, danner et godt utgangspunkt for tiltak for pasienter med demens.
Studien viser at sykepleiere som deltar i fagutvikling, i større grad enn sykepleiere som ikke deltar, opplever vitenskapsteori som relevant for yrkesutøvelsen.
I Norge er det cirka 75 000 personer med demens. Pårørende er ikke bare en mulig ressurs for helsetjenesten, men også en viktig gruppe som har behov for støtte, skriver forfatterne.
Hvor bevisste er lederne på viktigheten av å beholde helsearbeidernes faglige engasjement?
Ledere og ansatte ved norske sykehjem har svært positive oppfatninger om bruk av sansehager.