Vikarbyråenes praksis med å leie ut helsepersonell som tjener mer enn ved faste stillinger, er en stor utfordring for den norske modellen. Vi kan ikke risikere å få to lag i arbeidslivet.

Vi står i en situasjon der vi ikke har bemanning i en samfunnskritisk sektor. Da er det politikk. Da trengs politisk vilje. Og politikere som Mette Fredriksen som tenker nytt. Det bør også norske politikere gjøre.

Vi trenger en ledelse som ikke sitter på toppen og synger kumbaya, stryker på hverandre og gir offentlige støtteerklæringer til sine lederkolleger på innpust, og som på utpust roper at vi må kutte ned pengebruken og skjære ned på avdelinger, tilbud og ansatte.

Forslaget om å innskrenke lokal medvirkning for sykepleiere og annet helsepersonell på arbeidstid er urovekkende. Det vitner også om en manglende forståelse for både arbeidsmiljølovens intensjoner og bestemmelser.