fbpx Katrine Karlsen vant over Lyngen kommune Hopp til hovedinnhold

Fortrinnsretten: Katrine Karlsen vant over Lyngen kommune

bildet viser Katrine Karlsen
LETTA: – En enorm lettelse, men jeg er litt lei for at jeg ikke fikk juridisk hjelp fra Norsk Sykepleierforbund, sier Katrine Karlsen. Foto: Mostphotos og privat. Montasje: Nils Kristian Reppen

Dommen fra Nord-Troms og Senja tingrett slår fast at Katrine Karlsen hadde fortrinnsrett til stillingen som sykepleier ved Lyngen legekontor. Lyngen kommune må betale erstatning og saksomkostninger.

Katrine Karlsen hadde jobbet som sykepleier i et og et halvt år ved Lyngen legekontor da kommunen utlyste en 80 prosent sykepleierstilling der.

Hun søkte, men en annen sykepleier med lengre ansiennitet i kommunen fikk jobben, selv om Karlsen mente hun hadde fortrinnsrett til stillingen og i tillegg var den eneste sykepleieren som oppfylte alle kravene som sto i utlysningsteksten.

Ikke tilkallingsvikar eller vikar

Ulike kontrakter hadde avløst hverandre i Karlsens arbeidsforhold, men felles for dem alle var at hun ble kalt tilkallingsvikar eller vikar i kontraktene, selv om hun verken ble tilkalt eller vikarierte for en spesiell person.

«Retten anser at det ikke var noen realitet i Karlsens kontrakt som tilkallingsvikar», står det i dommen. Videre anser retten at man her har stått overfor et arbeidsforhold som for en stor del av perioden ikke bærer noen sentrale kjennetegn på et vikariat.

«Katrine Karlsen hadde etter dette fortrinnsrett til stillingen som sykepleier ved Lyngen legekontor etter arbeidsmiljølovens § 14-2», heter det i dommen.

Retten mener lederne manglet kunnskap

Retten finner det ikke sannsynliggjort at kommunen bevisst har forsøkt å omgå stillingsvernet og reglene om fortrinnsrett, men mener at tilsynelatende hadde verken kommunalsjefen for helse og omsorg, personallederen eller avdelingslederen kunnskap om ulike midlertidige ansettelsesformer, slik de er regulert i arbeidsmiljøloven, og heller ikke hvilke rettigheter som er knyttet til vikariater og øvrige midlertidige arbeidsforhold.

NSF ga ingen tilbud om juridisk bistand

Da Katrine Karlsen kontaktet Norsk Sykepleierforbund (NSF) sitt fylkeskontor i Troms og Finnmark om hjelp, fikk hun rådgivning per telefon og mail.

– Jeg fikk råd om hvordan man starter en klageprosess og ble rådet å gå via nærmeste tillitsvalgte lokalt. Men det var ikke aktuelt for meg, fordi jeg anså henne som inhabil.

Hun ble ikke tilbudt juridisk bistand.

– Hva synes du om det?

– Jeg synes egentlig ikke det var greit at de bare kunne tilby seg å være ballspiller med meg og er litt lei meg for at de ikke kunne gi meg juridisk bistand, men jeg er ikke bitter på noen måte.

 – Virker så problemfritt og enkelt

Karlsen forteller at hun har snakket med mange sykepleiere som også har erfart at det kan være vanskelig å få hjelp fra NSF når det virkelig røyner på.

– På nettsidene til NSF virker det så problemfritt og enkelt. Det står at de følger deg helt til topps i rettsapparatet om det kreves. Jeg synes kanskje de kan forandre ordlyden litt.

Nestleder i NSF, Silje Naustvik, minner om at NSF bistår årlig over 500 medlemmer med juridisk bistand, og det er om lag 250 medlemmer som hvert år får hjelp med yrkesskadesaker.

Hun forklarer videre:

 – Alle henvendelser skal starte med kontakt hos tillitsvalgt og siden fylkesnivå, før de eventuelt havner hos vår sentrale forhandlingsavdeling om de ikke finner en løsning. 

 – Likevel vil det dessverre være enkelttilfeller hvor medlemmer opplever at de ikke har fått den hjelpen de behøver, eller ikke er fornøyd med resultatet, og slike saker må vi ta lærdom av.

Fortrinnsrett ble ikke diskutert

Under rettssaken kom det frem at kommunens hovedtillitsvalgte for NSF ikke hadde nevnt mulig fortrinnsrett i ansettelsesutvalget, og ingen hadde diskutert det. Den hovedtillitsvalgte ønsker ikke å kommentere dette i Sykepleien.

– Både lederne i kommunene og NSFs hovedtillitsvalgte bør kjenne til reglene om fortrinnsrett. Kommunene er jo også pliktige til å ha årlige gjennomganger av vikarkontraktene sine. Her bør både ledere og tillitsvalgte se sitt ansvar, sier Karlsen.

Karlsen understreker at hun ikke er sur:

– Vi skal jobbe sammen og må se fremover. Dette skal vi lære av alle sammen, avslutter hun.

NSF gratulerer

 – Nå vant jo Karlsen. Viser ikke det at hun skulle vært tilbudt juridisk bistand fra NSF?

Sykepleien spør ledelsen i NSF og får svar på e-post fra fylkesleder av NSF Troms og Finnmark, Lena Røsæg Olsen:

Innledningsvis vil jeg gratulere Karlsen med seier i tingretten. Dette er en viktig seier både for henne og for andre i arbeidslivet. Som arbeidstakere er vi avhengige av at arbeidsgivere har kompetanse og gode rutiner i forbindelse med ansettelsessaker, skriver hun og fortsetter:

– Rådgiverne i NSF, og også på kontoret i Troms og Finnmark, er de første medlemmene møter når de kontakter fylkeskontorene. Rådgiverne har kompetanse i å gi bistand og rådgi medlemmene ut ifra gjeldende lovverk.

Bildet viser Lena Røsæg Olsen
IKKE AKTUELT: – Vi har dessverre ikke kunnet følge saken opp videre da Karlsen valgte å melde seg ut. Det ble derfor ikke aktuelt å vurdere juridisk bistand, sier Lena Røsæg Olsen, fylkesleder i NSF Troms og Finnmark. Foto: Kristin Henriksen

– I ansettelsessaker er klageinstansen sivilombudet, og vårt råd i slike saker vil være å starte der. Vi har dessverre ikke kunnet følge saken opp videre da Karlsen valgte å melde seg ut av NSF. Det ble derfor ikke aktuelt å vurdere juridisk bistand, skriver Olsen.

– Er ikke reglene rundt fortrinnsrett til en stilling noe en hovedtillitsvalgte i NSF bør kunne?

– Bestemmelsen i lovverket rundt fortrinnsrett er komplekst. Uten at vi kjenner detaljene i denne saken kan det være fortrinnsrett burde vært adressert, men det er arbeidsgiver som har full styringsrett og ansvaret for at reglene blir fulgt i en ansettelse, skriver Olsen.

Erstatning

Lyngen kommune må betale erstatning til Katrine Karlsen på 136 237 kroner, samt erstatning for sakskostnader til Karlsen på 258 000 kroner.

– Vi er veldig fornøyde med dommen. Den er etter vårt syn veldig grundig og riktig. Det var godt for klienten å få medhold, sier Karlsens advokat, Helene Johansen.

Kommunen anker ikke

– Lyngen kommune har nettopp mottatt dommen og tar den til etterretning, sier rådmann Frode Karlsen til Sykepleien.

– Vi har ikke til hensikt å anke dommen, men vil gå gjennom den i detalj for å identifisere rutiner som ikke er gode nok og trenger en gjennomgang. Sistnevnte blir meget viktig for oss slik at vi unngår slike saker i fremtiden, sier han.

Kort tid etter at dommen kom, ringte Lyngens ordfører Dan Håvard Johnsen til Katrine Karlsen. Han gratulerte med seier og beklaget på vegne av kommunen.

– Ikke alene om praksisen vi har hatt

Ordføreren uttalte til Nordlys etter at dommen ble kjent:

– Katrine har kjørt en sak som får store konsekvenser for ansettelsesforhold i en haug med kommuner. Det er veldig positivt for arbeidstakere. Vi er ikke alene om den praksisen vi har hatt, slik jeg har forstått det. Det er nok en rekke kommuner som må se på sine ansettelsesprosesser hvis denne dommen blir rettskraftig.

Kjenner du til liknende eksempler hvor arbeidsgiver kanskje bruker vikarkontrakter feil?
Tips eivor.hofstad@sykepleien.no

Lovendring Vil styrke fortrinnsretten til deltidsansatte

Portrett av Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H)
– Fordelen ved å være i denne bransjen – politikken – er at vi faktisk kan endre loven, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til VG. Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie går nå inn for en lovendring som skal styrke deltidsansattes fortrinnsrett ved nyansettelser. Bakgrunnen er sykepleier Solveig Brattgjerds mangeårige kamp, som i fjor endte med tap i Høyesterett.

– Endelig! Det har vært en lang kamp, men nå er jeg glad for at jeg tok den, sier Solveig Brattgjerd.

Vi får tak i henne på telefon fra spanske Costa del Sol, der hun det siste året har hatt fast, full stilling som diakon ved Den norske sjømannskirken.

Det er over fem år siden Brattgjerd startet å kjempe i forbindelse med en nyansettelse på Legevakta i Oslo. I 2012 hadde hun en 75 prosents stilling der som spesialsykepleier, da det ble utlyst en tilsvarende stilling med samme brøk.

Brattgjerd mente hun da hadde krav på å få full stilling, i henhold til arbeidsmiljølovens § 14-3, der det blant annet heter at <<Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten>>.

PRINSIPPSAK: Sykepleier Solveig Brattgjerd har kjempet lenge for retten til utvidet stilling. Foto: Erik M. Sundt

Tap i Høyesterett

NSF støttet Brattgjerd sak, men i fjor endte det med tap i Høyesterett, etter at Brattgjerd først hadde fått medhold i både tvisteløsningsnemnda, tingretten og lagmannsretten.

Nå går altså regjeringen, ved Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie inn for å endre loven.

– Vi imøtekommer nå sterke krav fra arbeidstakerorganisasjonene om at deltidsansatte må få forsterket sin fortrinnsrett når det utlyses ny stilling, kommenterer  Hauglie til VG.

Skal og gjelde del av stilling

Departementet sender nå et lovendringsforslag ut på høring i kjølvannet av høyesterettsdommen, slik at fortrinnsretten også eksplisitt gjelder for en mindre  del av en utlyst stilling.

Det vil si, at dersom en arbeidsgiver for eksempel utlyser en halv stilling, vil en kvalifisert arbeidstaker som allerede har en tilsvarende 75 prosents stilling, kunne kreve fortrinnsrett til 25 prosent av nyutlysningen, og dermed få fulltidsstilling.

Gjelder mange

– Det var jo dette jeg mente var intensjonen bak lovverket, så det er godt å se at politikerne har samme oppfatning, sier Brattgjerd.

– Du tror jo at slaget er tapt når du taper i Høyesterett, men slik var det altså ikke. Selv om dette ikke får direkte konsekvenser for meg personlig, vet jeg at mange er i tilsvarende situasjoner og jeg håper dette vil få positive konsekvenser for andre.

Norske kvinner har altfor lenge funnet seg i deltidslivet

Ragnhild Lied, Unio-leder

Fornøyd Unio-sjef

Unio-leder Ragnhild Lied er også godt fornøyd lovendringsforslaget fra Høyre-statsråden.

– Det kan få flere menn inn i sykepleieryrket: De vil ikke ha deltidsstillinger. Norske kvinner har altfor lenge funnet seg i deltidslivet. Nå tas det et godt grep for flere heltidsstillinger, sier Lied til VG.

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.