Sykepleiere beskriver at de knapt nok klarer dekke de fysiske behovene til beboerne og at både toalettbesøk, medisinutdeling, måltider og stell er noe de ofte må overlate til neste skift.

Både somatiske og psykiatriske helsetilbud er helt nødvendige for samfunnet. Vi må forhindre avviklingen av disse helt grunnleggende og kritiske samfunnsfunksjonene i Nord-Norge.

Da jeg valgte dette yrket, var det for å kunne gi helsehjelp, forebygge sykdom og gi omsorg. Dette målet er i ferd med å bli mer fjernt. Jeg ser klarere hvorfor sykepleiere ikke orker å bli i yrket. 

Empowerment og brukermedvirkning står sentralt i flere samfunnssektorer. Samtidig kan disse verdiene føre til forventningspress og økt psykisk belastning.

Yrkesrelatert stress truer ikke bare helsepersonellets individuelle helse, men også kvaliteten på omsorgen. Skal det være nødvendig å ofre egen helse for andres? 

Hvert enkelt hoftebrudd anslås å koste samfunnet 500 000 kroner i tillegg til de lidelse som påføres den enkelte. Vi sykepleiere har muligheten til å redusere antallet fall blant eldre.

Jeg har stått i fødsler og dødsfall, tålt stress og sorg i 15 år i helsevesenet. Men nå risikerer jeg å miste jobben – fordi jeg sier ifra om uverdige forhold.

Hvert år faller en stor andel eldre, og mange av dem pådrar seg alvorlige skader. Enkle tiltak kan gjøre hverdagen tryggere og bidra til at flere kan bo hjemme lenger.