Sykehusledelsen river opp fagmiljøene og tvinger ansatte til jobbrotasjon

Øksen har falt, loddet er kastet og innplasseringsprosessen er i gang. Som en blanding av stolleken og en slags pervers Hunger Games skal nå jeg og mine kolleger på sykehuset i Mosjøen få lov å slåss med nebb og klør om de stillingene som blir igjen.

Mange tvangsflyttes til avdelinger på Mo eller i Sandnessjøen, under trussel av at å si nei til sin endringsoppsigelse medfører all den karens og tukt Nav klarer å få til. Og det er ikke lite med både nekt av dagpenger, arbeidssøkerkrav og krav om å flytte hvor som helst i landet! Såpass arbeidslinje må en ha når en har med lite omstillingsvillige «vefsninger» å gjøre. Her skal ikke drives dank ved Helgelandssykehuset, må vite.

Fagkompetanse neglisjeres og miljøer splittes

Noen får tilbud om stilling innenfor sitt fagfelt, andre langt utenfor. Erfarne kirurgiske sykepleiere tilbys til medisinske avdelinger og omvendt, tilsynelatende helt på måfå. Rutinerte ansatte som jobber i pleien, skal plutselig drive IA-arbeid eller har fått tilbud om kontorjobb på HR. Daglig blør vi ansatte til kommunen, ut av regionen eller ut av yrket.

Avdelingsmiljøene røskes opp ved roten. For eksempel byttes hele arbeidsstokken ved en avdeling nå ut med nye «overflødige» ansatte fra andre avdelinger, på grunn av ansiennitet uten hensyn til faglig kontinuitet eller avdelingsmiljø. Prøv å foreslå noe slikt i en hvilken som helst annen bransje …

Kolleger settes opp mot hverandre i siste akt

Det jeg ser nå, er at gode kolleger som har stått skulder ved skulder og drevet skuta gjennom denne uthalte og særdeles destruktive «omstillingsprosessen», får lov å bruke sin siste tid på sykehuset i Mosjøen på å settes opp mot hverandre i kniving og forbannelse, mens man skuler rundt og lurer på hvem som får plass i livbåten til slutt. Årtier med godt fag- og arbeidsmiljø rasert ved et pennestrøk.

Jeg er heldig. Jeg har fortsatt jobb og er «enda ikke omstilt». Det skal være en slags drift på operasjonsavdelingen der jeg jobber. De trenger oss enda en liten stund. Ingen vet riktig hvilken drift, hvor lenge og på hvilken måte. Det signaliseres at vi kanskje skal få en egen omstillingsprosess litt senere enn resten, og da kommer det kanskje noen forslag/tilbud om videre muligheter.

Slik som de nå behandler meg og mine kolleger ved Helgelandssykehuset, Mosjøen, så kan jeg umulig forestille meg at den fremtiden finnes innenfor Helgelandssykehuset spesielt og Helse Nord generelt.