En ny rapport fra Helsetilsynet peker på behov for bedre samhandling og organisering av det selvmordsforebyggende arbeidet i fengsler.

Fire selvmord i 2024

I 2024 tok fire innsatte livet sitt, ifølge Kriminalomsorgens årsrapport. Selvmordsraten i fengsel er ti ganger høyere enn i resten av befolkningen – og mer enn seks ganger høyere etter løslatelse.

– 28 personer forsøkte å ta sitt eget liv i fengsel i 2024. Ni var kvinner og 19 menn. Mellom 2023 og 2024 har det vært en halvering i antall selvmordsforsøk blant kvinner, og det er noe reduksjon i antall menn, skriver Kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen mener tiltakene har hatt effekt. Men selvskading er fortsatt utbredt.

– 11 kvinnelige innsatte sto bak 70 prosent av alle tilfeller av selvskader i 2024. Totalt var det 49 mannlige innsatte som utførte selvskading i 2024, ifølge Kriminalomsorgen.

Kommunenes ansvar

Det finnes over 50 fengsler i Norge. Her jobber leger, psykologer og sykepleiere – ofte i små stillinger.

– Det er kommunene som har ansvaret for å sikre god kvalitet og ledelse i helse- og omsorgstilbudet til de innsatte. De skal blant annet sørge for at helsepersonell har kompetanse i å kunne identifisere tegn på økt selvmordsfare og relevante selvmordsforebyggende tiltak, sier Nina Bråthen Torstveit i Helsetilsynet.

Sykepleierne spiller en viktig rolle.

– Innsatte i fengsel er en risikoutsatt gruppe med høyere risiko for psykiske lidelser, rusproblematikk og selvmordsfare sammenliknet med befolkningen for øvrig. Sykepleierens rolle i å vurdere helsebehov og selvmordsfare ved innkomst og under soning er derfor avgjørende, sier Jon Ragnar Skotte i Helsetilsynet.

Vanskelig å oppdage

Helsepersonell gjør en stor innsats, men det er ikke alltid lett å fange opp dem som sliter.

– Innsatte uttrykker ikke alltid selvmordstanker eller behov for hjelp. Det er viktig at ansatte i både helsetjenesten og kriminalomsorgen er oppmerksom på at mennesker som begår selvmord svært ofte benekter selvmordstanker og planer i forkant av selvmordet, sier Torstveit og Skotte.

Vil kartlegge alle

Sivilombudet har flere ganger kritisert helsetilbudet i fengslene. Innsatte får ikke alltid like god behandling som andre.

En stor nordisk studie viser at over halvparten av alle innsatte har minst én psykisk lidelse.

– Da kan helsetjenesten lage en målrettet plan for oppfølgning og forebygging, sier Skotte.

– Mange innsatte vil både ha behov for, og rett til, et langvarig og sammensatt tjenestetilbud. Innsatte med psykiske lidelser gir helsetjenesten en unik mulighet til å komme i posisjon til å utrede og behandle personer det utenfor murene kan være enda vanskeligere å hjelpe, sier Torstveit.