Helsetilbud i fengsel: Riksrevisoren med alvorlig kritikk

Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel, ble lagt frem på en pressekonferanse torsdag.

18 gode tiltak

Myndighetene har i flere år vært kjent med de store samordningsproblemene ved løslatelse. I 2017 vedtok fem departement en tilbakeføringsstrategi.

– Den inneholdt 18 tiltak for at løslatte skulle få en bedre mulighet til et liv uten kriminalitet. Riksrevisjonens undersøkelse viser at få av tiltakene er gjennomført, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på dagens pressekonferanse.

Har ikke gjennomført tiltakene

Undersøkelsen Riksrevisjonen har gjort, viser at flere av tiltakene som gjaldt gjennomgangen og samordningen av regelverk, avtaler og rutiner ikke er sluttført.

• Ifølge rapporten er flere tiltak i tilbakeføringsstrategien som Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Statens institutt for rusmiddelforskning hadde ansvaret for, smuldret bort. 
• Sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet hadde ansvar for å få til en bedre samordning av virkemidler. Det er ikke gjennomført.
• Nasjonale rutiner for informasjonsdeling er utsatt på ubestemt tid.
• Varsel til lokale Nav-kontor i løslatelseskommuner er ikke etablert. 
• Flere tiltak som handler om å vurdere og utvikle nye virkemidler for å sikre et godt samarbeid mellom departementene og kommunene, er heller ikke fullført.

– Runddans

Justis- og beredskapsdepartementet og KS inngikk i 2019 en politisk avtale om å samarbeide ved løslatelse etter straffegjennomføring. Avtalen har imidlertid ikke blitt fulgt opp med noen nasjonale samarbeidstiltak mellom partene.

Tilbakeføringsstrategien er formelt avsluttet, og samarbeidet mellom departementene gjennom Tilbakeføringsutvalget er avviklet.

Riksrevisjonen vurderer at det er alvorlig at departementene som er involvert i arbeidet med tilbakeføringsstrategien, i liten grad har gjennomført tiltak for å tette glippsonene.

– Dette har vært en runddans lenge. For ikke å falle tilbake til ny kriminalitet, må de løslatte få seg arbeid, et sted å bo og mulighet til å fortsette med opplæringen og helsebehandlingen de har fått i fengsel. Det er alvorlig at departementene i altfor liten grad har fulgt opp sine egne tiltak, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på pressekonferansen.

Får ikke gode nok helsetjenester

I 2018 ble 7767 personer satt inn i fengsel. I 2019 var satt om lag 3200 personer i norske fengsler til enhver tid.

Det er Kriminalomsorgsdirektoratet som sammen med kommunene har ansvaret for å sikre at innsatte får et samordnet tilbud. som dekker de innsattes behov og som skal hjelpe dem tilbake til samfunnet.

Sivilombudsmannen har tidligere påpekt mangler rundt innsattes helsetilbud. Sykepleien har også skrevet flere artikler om temaet.

Riksrevisjonens rapport slår fast at innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser får ikke fullgod tilgang til helsetjenester, selv om de har samme krav til å få dekket behov for helsetjenester som resten av befolkningen.

– Behovet for helsetjenester er større blant innsatte enn i befolkningen for øvrig. De innsattes behov for tjenester har endret seg i takt med at de har blitt eldre, og flere innsatte enn tidligere har sammensatte og mer alvorlige helseutfordringer, står det i rapporten.

Får ikke tilstrekkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten

Riksrevisjonen påpeker at ansatte i både primær- og spesialisthelsetjenesten mener behovet for behandling i mindre grad dekkes for innsatte med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

– Ansatte i spesialisthelsetjenesten i om lag halvparten av fengslene uttaler at de innsattes behov for behandling for henholdsvis psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ivaretas i noen eller i liten grad.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at spesialisthelsetjenesten ikke har stedlig bemanning i om lag 40 prosent av fengslene.

Krever mer

Riksrevisjonen peker på at innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser fungerer dårligere enn andre innsatte i fengsel.

– De krever derfor ekstra ressurser fra ansatte i fengslene, spesielt hvis de ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Dette fører til at tidsbruken på og tjenestetilbudet til de andre innsatte reduseres, skriver Riksrevisjonen.

Selv om ansatte i primærhelsetjenesten i fengsel, og i noen helseforetak, opplever at noen innsatte har for store rus og psykiske problemer til å være i fengsel, får de likevel ikke institusjonsplass i spesialisthelsetjenesten.

– Blant innsatte som faktisk får behandling i spesialisthelsetjenesten, er oppholdet for kort, skriver Riksrevisjonen.

Utfordrende samarbeid

Ifølge rapporten er tilbakemeldingene fra et team fra spesialisthelsetjenesten som jobber i fengsel at samarbeidet med akuttpsykiatrien er utfordrende.

– I noen av tilfellene blir de innsatte utskrevet prematurt, men med en anbefaling om tett tilsyn og oppfølging, noe det ikke er mulig å imøtekomme innenfor fengslets rammer, skriver Riksrevisjonen.

Det blir også påpekt flere ganger at mange av de innsatte i fengsel er så syke at de ikke burde vært i fengsel, men i psykiatriske sykehus.

– De blir det man omtaler som «svingdørspasienter», som veksler mellom fengsel og innleggelse på sykehus. 

Bare halvparten får plass

Innsatte med rusmiddelproblemer som er motivert for endring, kan søke om plass ved en av rusavdelingene som finnes i 18 fengsler. I rusavdelingene er det totalt 166 plasser, som i 2019 utgjorde om lag 4,5 prosent av det totale antallet fengselsplasser, ifølge Riksrevisjonen.

– Det er uheldig at bare halvparten av de som søker får plass i en rusavdeling, skriver Riksrevisjonen.