Hvis Norge blir mørklagt: Sykehusene kjører på diesel

Spania ble mandag denne uka rammet av det største strømbruddet i landets historie. 

Deler av Portugal og Frankrike var også rammet. 

Det var kaos: Trafikklys, heiser og elektroniske inngangsdører sluttet plutselig å virke. Mobilnettet, betalingsløsninger og kollektivtransporten ble også påvirket.

Strømforsyningen var nesten fullt ut gjenopprettet tirsdag kveld.

Sykehus på nødstrøm

Ifølge Spanias største avis, El Pais, har sykehusene i landet backup-generatorer. Det gjør at de kan fortsette med de viktigste tingene under strømbrudd som dette.

Også i Norge er det nødstrømssystemer på sykehusene. 

Sykepleien har kontaktet alle de regionale helseforetakene. De forteller om aggregater som står klare. 

De går på diesel

Helse Nord opplyser at nødstrømmen fungerer så lenge de har drivstoff. Det vil si diesel.

Helse Sør-Øst opplyser at nødstrømssystemene er organisert slik at de mest kritiske funksjonene kan driftes «ganske lenge». 

Akershus universitetssykehus opplyser at de til enhver tid har drivstoff som rekker i «minst 2,8 døgn». Utover dette er de avhengig av å få etterfylt diesel for å kunne opprettholde kritiske anlegg og funksjoner.

 De har en avtale med drivstoffleverandør som leverer «så lenge de kan». 

Også Oslo universitetssykehus har reservekraftaggregater til deres kritiske infrastruktur. Leder Steinar Holm i OUS Eiendom opplyser at OUS kan gå på denne i 72 timer på egen dieseltank. 

Med påfyll av diesel kan den gå «uendelig», lover Holm.

I Helse Midt-Norge varierer det noe mellom sykehusene hvor mye utstyr som er koplet til nødstrøm. Det gjør også driftstid, det vil si lager av diesel for drift av aggregat, opplyser Ole Magnus Nyheim. Han er direktør for eierstyring og beredskap i det regionale helseforetaket.

Men direktøren forteller at alt utstyr som er vurdert som kritisk skal være koplet til nødstrøm, det vil si aggregat. 

Helsedirektoratet peker på eksterne

Sykepleien har spurt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om saken. Direktoratet skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. 

DSB henviser til Helsedirektoratet. 

Der peker divisjonsdirektør Helen Brandstorp på dette:

Både sykehus og kommunehelsetjenestene bruker infrastruktur som datasystemer, fjernvarme, vann og avløp. Dette blir driftet av eksterne leverandører. 

– Disse systemene vil kunne rammes ved store strømbrudd, poengterer hun.

Sykepleien har spurt om hvilke regler som gjelder om backup-løsninger som driftes av eksterne, og om Brandstorp mener regelverket bør bli strengere.

Ingen i Helsedirektoratet ønsker å svare på det. Fagavdelingen henviser til de regionale helseforetakene.

Helse Sør-Øst har ingen synspunkter på regelverket, ifølge kommunikasjonsavdelingen. 

Direktør for sikkerhet og beredskap Jonny Brodersen i Helse Nord opplyser at når det gjelder deres eksterne leverandører av varer, tjenester og infrastruktur, så er leveransekrav i henhold til de enkelte avtalene som skal sikre forsvarlig drift.

Helseforetakene i regionen skal utarbeide planer for reduksjon og bortfall av kritisk infrastruktur på inntil sju dager. 

– Arbeidet er krevende, men i god prosess, skriver Brodersen i en e-post.

Tromsø: – Vi er trygge på at de leverer i en krise

Ole Gunnar Håland er beredskapsleder i Tromsø kommune. Han kommenterer uttalelsen om eksterne leverandører fra divisjonsdirektør Brandstorp i Helsedirektoratet slik:

– På alt som gjelder nett er jeg ganske trygg på at det er ivaretatt med høye sikkerhetskrav. Det blir driftet av Norsk helsenett, som er en nasjonal leverandør. 

Vann- og avløpsenheten i Tromsø er en kommunal tjeneste. 

– Den har vi en god dialog med, og vi er trygge på at de leverer i en krise, sier Håland.

Kommunen kan levere vann i ei uke ved strømbrudd, lover beredskapssjefen. Og har du vann, får du også avløp.

– Mener du at regelverk om backup-løsninger som driftes av eksterne leverandører bør bli strengere?

– For spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ser jeg ikke de store utfordringene. Det er nok mange andre områder i samfunnet som er mer sårbare.

Han peker på at det kan bli trøbbel med å få betalt i butikken ved langvarig strømbrudd. 

– Der er det nok flere private leverandører.