Norge skal bidra til å styrke beredskap mot kjemisk og biologisk terror i Europa

Helsearbeidere totaldekket av sterilt utstyr undersøker benk i park
NERVEGIFT: Den tidligere spionen Sergej Skripal og hans datter ble funnet bevisstløse på denne benken i Salisbury i England i 2018. Overdose var en tidlig forklaring. 

EU har bedt Norge lede et prosjekt som skal styrke de europeiske landenes felles helseberedskap. Prosjektet sikter seg mot mulige biologiske eller kjemiske terrorangrep. 

Systematisk arbeid på tvers av sektorene, særlig etter 22. juli-angrepet i 2011, har gjort norsk beredskap interessant for resten av Europa.

– Vi har jobbet med å få på plass et system. Nå skal vi dele erfaringer med Europa, forteller Steinar Olsen, avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

Kompetansen vil komme Norge til gode gjennom økte muligheter til bistand fra andre land om det skulle bli nødvendig.

Helseteam

Sykepleiere har vært sentrale i flere prosjekter som har bidratt til å styrke samarbeidet mellom sektorer og etater. Utviklingen av forhåndstrente tverrfaglige helseteam er et eksempel.

– Her er Norge langt fremme. Vi hadde det første klassifiserte teamet blant landene tilknyttet EU, forteller Olsen. 

Norske helseteam har også gjort en betydelig innsats under Ebola-utbruddene i Kongo og Sierra Leone. Her har man blant annet kunnet drive pasientbehandling og opplæring i transport av pasienter med høy smitterisiko.

LES: Hjem fra Sierra Leone 

Kjemisk

Etter 2011 har helsemyndighetene jobbet tettere med forsvaret, politiet, brann- og redningsetaten og flere andre instanser for å sikre beredskapen mot ulike kriser. Et ferskt resultat av dette er innføring av nye felles rutiner for å varsle alle de tre nødetatene i en akuttsituasjon. 

Samarbeidet er svært viktig når man skal forberede seg på en eventuell kjemisk og biologisk basert terror, mener Olsen.

– Dette skjer så sjelden at vi også vet veldig lite om det. Men det skjer – for eksempel i Salisbury i 2018 og på T-banen i Japan. Vi må være forberedt dersom det skulle skje igjen. 

Angrepet i 2018 var en bevisst forgiftning av den tidligere spionen Sergej Skripal og hans datter, et angrep som først ble tolket som en overdose.

Gassen som ble sprøytet ut på T-banen i Japan, tok livet av 13 mennesker i 1995. Saringass har også vært brukt i krigføring i Syria.

– Det er avgjørende at vi som helsepersonell får etablert kompetanse på dette området. Dette handler om trusler som ligger utenfor kroppen og det som vanligvis er helsearbeidernes område.

Anerkjennelse

Nå skal erfaringer som bygger på praktisk arbeid, opp på myndighetsnivå i hele Europa.

– Dette er en anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort for å utvikle helseberedskap i samarbeid mellom ulike sektorer. Vi er svært glade for den tilliten EU viser oss, sier direktør i Bjørn Guldvog i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet skal lede arbeidet, som først og fremst skal drives på myndighetsnivå.

Prosjektet, som starter i 2020, går over tre år og finansieres av EU.

Les også:

Innsatspersonell fikk større tro på egen mestring etter terrorangrepene 22. juli 2011

English

Sammendrag

Bakgrunn: Deltakelsen i redningsarbeidet etter terrorhandlingene 22. juli 2011 var krevende, uvant og uforutsigbar. Arbeid knyttet til større hendelser kan være belastende, men også gi økt opplevelse av vekst. Det er imidlertid få studier som er knyttet til opplevelsen av å få større tillit til utøvelsen av egen innsats.

Hensikt: Å undersøke i hvilken grad innsatspersonell er mer forberedt på å mestre liknende situasjoner i fremtiden. Vi ønsket også å finne ut hvilke faktorer som er forbundet med bedre mestringsopplevelse.

Metode: Ti måneder etter terrorhandlingene 22. juli 2011 deltok helsepersonell, politi, brann- og redningsetaten og organiserte frivillige i en tverrsnittsundersøkelse om faglige utfordringer, opplevd støtte og personlige reaksjoner etter hendelsene. Kvalitative data fra helsepersonell utdyper resultatene.

Resultat: Svarprosenten var 62 (1734/2801). Alle gruppene rapporterte at de var mer forberedt på å mestre liknende situasjoner i fremtiden (gjennomsnittsverdi 3,5–3,7; skala 1–5). Tidlig oppstart av arbeidet (OR 1,5, KI 1,2–1,9), flere vitneopplevelser (OR 1,5, KI 1,2–1,9) og høyere grad av rolleklarhet (OR 1,5, KI 1,2–1,9) var forbundet med økt opplevelse av mestring. Sammenliknet med personer som var yngre enn 30 år, var det lavere mestringsopplevelse i aldersgruppen 30–49 år (OR 0,7, KI 0,5–0,9 (p = 0,05) og aldersgruppen 50 år eller eldre (OR 0,5, KI 0,3–0,7, p < 0,001). 

Konklusjon: Virkelige hendelser gir en læringsmulighet man ikke kan oppnå teoretisk eller ved øvelser. Større belastning var forbundet med økt mestringsopplevelse. Omsorgsfull ledelse samt en opplevelse av samarbeid og stolthet knyttet til innsatsen kan også ha bidratt til økt mestringsfølelse blant helsepersonell.

22. juli 2011 ble Norge rammet av den største terrorhandlingen siden andre verdenskrig. Åtte personer ble drept og ti innlagt på sykehus etter bombingen av regjeringskvartalet i Oslo. Omtrent 325 mennesker var i umiddelbar nærhet av bomben. På Utøya drepte gjerningsmannen 69 personer. Der deltok 564 mennesker på sommerleir, og omtrent halvparten av dem ble skadet (1).

Under de kaotiske forholdene opplevde mange av innsatspersonellet at de også var i fare, på grunn av brann, ras av bygningsmasse og frykt for flere bomber. Ved Utøya opplevde innsatspersonellet at det ble skutt mot dem.

Tidligere undersøkelser av innsatspersonell har påvist sammenheng mellom alvorlige ulykker, katastrofer og forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD, post-traumatic stress disorder) eller posttraumatisk stressymptomer (PTSS, post-traumatic stress syndrome) (2–5). Forekomsten av PTSD varierer fra 2 til 21 prosent.

Etter terrorhandlingene i Norge fant vi lav forekomst (0,3 prosent) av mulig PTSD blant det profesjonelle innsatspersonellet (6). Sykefraværet utover to uker samt behovet for psykologisk hjelp var også lavt (7).

Tidligere forskning

Det er forsket på