Vi kan gjøre sykepleie til verdens beste yrke

Politikere og arbeidsgivere skylder ofte på hverandre når det gjelder hvem som har ansvaret for lønns- og arbeidsvilkår for sykepleiere. Trepartssamarbeidet minner om et hierarki der fagforbundene har liten makt og der ingen faktisk tar tak i de reelle bemanningsutfordringene vi har i helsesektoren. 

Som enkeltindivid har jeg forslag som jeg ønsker at politikere og arbeidsgiverorganisasjoner skal vurdere. Dere har et ansvar for å gjøre sykepleien til verdens beste yrke.

Slette studielån og sykepleierfradraget

Fra 1. januar får ansatte i 189 kommuner slettet 25 000–60 000 kroner av studielånet. For eksempel får en yrkesaktiv sykepleier i Hammerfest slettet årlig 60 000 kroner, mens en sykepleier i Oslo må betale hele lånet selv. Lærere har allerede fått en ordning rundt sletting av studielån uavhengig av hvor de bor i Norge. Bor de i Nord-Norge får de slettet et større beløp. At det finnes en slik ordning for lærere, synliggjør at politikerne ikke anerkjenner sykepleiermangelen like alvorlig som lærermangelen.

Det er manko på sykepleiere i hele Norge, ikke bare i Nord-Norge. Jeg husker slagordet «vi blør ikke saktere i nord» for å bevare akuttilbudet. Jeg vil legge til «vi er ikke noe økonomisk rikere i sør». I tillegg bør det innføres et fradrag på 30 000 kroner for yrkesaktive sykepleiere i Norge, uavhengig av hvor de bor, så lenge de jobber med pasientnært arbeid. 

Hvis politikere klarer å beslutte et tiltak som Finnmarksfradrag, så bør det opprettes et helsepersonellfradrag på samme måte. 

Fjerne arbeidsgiveravgiften

Et annet forslag er å fjerne arbeidsgiveravgiften for helsepersonell i helsesektor. I dag varierer avgiften fra 0–14,1 prosent avhengig av hvor man bor. For eksempel koster sykepleiere i Oslo 14,1 prosent i arbeidsgiveravgift, mens en yrkesaktiv sykepleier i Hammerfest koster 0 prosent i arbeidsgiveravgift. 

Å verne helsesektoren fra arbeidsgiveravgiften kan bidra til økt antall årsverk og forbedre helsetjenestene. Tenk hvis Oslo kommune slapp å betale denne avgiften og heller brukt disse pengene på å øke antall årsverk med 14,1 prosent. Da hadde det ikke vært flere timers lange køer til legevakten. Det ville vært raskere behandling på sykehusene, bedre omsorg og pleie på sykehjemmene, i helsehusene, og det ville vært tettere oppfølging av hjemmesykepleien. 

Bidra med egenkapital til bolig

Å komme seg inn på boligmarkedet er utfordrende for sykepleiere. Nylig viste sykepleierindeksen at kun to prosent av sykepleiere kan kjøpe bolig i Oslo kommune. Sykepleiere klarer dog å betale en månedsleie på 12 000–15 000 kroner, men å få et boliglån der kostnadene er tilnærmet lik månedsleien tillater ikke bankene. Det gir ikke mening. 

Å eie bolig for sykepleiere er en del av samfunnsansvaret politikere har, og det bør opprettes tiltak spesifikt for dette for å friste sykepleiere til å kunne bo i sentrale områder. For eksempel kan staten dekke en viss andel av renten man betaler for bolig – en såkalt rentestøtteordning. Eventuelt enda flere sykepleierboliger som en kan leies billig. Sykepleiere kan være villige til å pendle for en periode, men så fort familielivet slår til, vil prioriteringen være familieliv foran avstand til jobb. Og avstand kan bety frafall fra yrket.

Tilby sykepleierpensjon, sommerlønn og sykefraværsbonus

Sykepleiere i offentlig sektor får 18 prosent i sykepleierpensjon. Poenget med dette punktet er at man burde ha valgfriheten til å bestemme om man ønsker 18 prosent i sykepleierpensjon, eller 18 prosent økt lønn i offentlig sektor. Her vil sikkert en del provoseres av kommentaren, men pensjon er et oppskrytt system. Hadde jeg kunne velge, så ville jeg tatt det utbetalt som lønn og investert det. 

En annen hovedutfordring er sommerbemanningen. Det bør det innføres et system med økt lønn siden mange fast ansatte tar ferie. Det fører til økt arbeidsbelastning for dem som er på jobb. NSF har forhandlet frem en avtale der sykepleiere kan få 850 kroner i timen, men få arbeidsgivere bruker denne avtalen. Det bør bli en nasjonal avtale som gir sykepleiere økt lønn eller bonus for sommerarbeid, eventuelt ekstra ferieuker som kompensasjon. 

Helsesektoren har et stort problem med sykefravær, og sykepleiere har det høyest sykefraværet av alle yrkesgrupper. For å snu denne trenden foreslår jeg en sykefraværsbonus. Sykepleiere som jobber 80–100 prosent og har minimalt med sykefravær, bør få en bonus i form av nye arbeidssko, arbeidsklær eller ekstra feriedager.

Vi har ikke en helsetjeneste i verdensklasse

Jeg, på lik linje med mange andre sykepleiere, trives med å være sykepleier. Når vi snakker om ting vi er misfornøyde med, så er det ikke nødvendigvis sykepleien i seg selv, men arbeidsforholdene. 

Vi kan ikke snakke om at helsetjenesten vår er i ypperste verdensklasse når arbeidsvilkårene ikke er tilstrekkelige eller tiltrekkende. Å sikre at sykepleiere får noen av de arbeidsvilkårene eller godene jeg presenterer ovenfor, er essensielt og nødvendig i møte med sykepleiermangelen. 

Det handler om pasientsikkerhet. Det handler om å sikre likeverdige tjenester i offentlig helsesektor. Og det handler om rekruttering og mobilisering, og ikke minst forhindre enda mer frafall av sykepleiere.