Alarm om kutt i sykepleierutdanningene: – Det er springflo og fullmåne på én gang

– Selvfølgelig må vi omstille oss. Men vi gaper over for mye, så vi ikke klarer å svelge unna. Det er springflo og fullmåne på én gang, sier Geir-Tore Stensvik om takten på nedskjæringene som hele universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) står i.

Han har vært universitetslektor i 13 år og underviser sykepleiere og annet helsepersonell som tar videreutdanningen aldring og eldres helse på NTNU i Trondheim. Studietilbudet legges ned fra høsten etter 35 år, som Sykepleien har skrevet om her.

Historiske kutt

Nedleggingen er del av en innsparingsvind som har feid over hele UH-sektoren de siste årene:

– Aldri har vi stått foran så store kutt i både antall ansatte og studietilbud ved landets sykepleierutdanninger, hevder Stensvik.

Øverste politiske leder for universitets- og høyskolesektoren, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), befalte nemlig i 2023 at UH-sektoren skal tilbake til 2019-nivå budsjettmessig, siden sektoren økte antallet ansatte under korona-perioden.

Hoel sa blant annet til Khrono at regjeringen er nødt til å prioritere forsvar, politi og helse og at koronatiltakene for universitets- og høgskolesektoren skal fases ut. Institusjonene har derfor fått beskjed om å tilpasse seg en situasjon uten vekst i bevilgningene.

Tidlig til NTNU

Dekan Siri Forsmo medgir at Fakultet for medisin og helsefag har vært i en utfordrende økonomisk situasjon siden 2022.

– Nå er vi i en inngripende omstillingsprosess som omfatter nedbemanning og utgiftskutt. Det henger sammen med at fakultetets bevilgning og inntekter er redusert med over 100 millioner kroner de siste fem–seks år, forklarer hun.

– Vi fikk faktisk de første kravene om omstilling allerede i 2020, supplerer Stensvik.

Han viser til at NTNU måtte ta inn 70 flere studenter på sykepleie bachelor uten at flere midler fulgte med, etter krav fra daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

– Nå kuttes det i resten av landet også. Særlig ved Nord universitet, Oslomet og Universitetet i Stavanger, opplyser Stensvik.

– Hvordan havnet vi her?

– Vi ser det samme i Europa. Både Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia sliter med det samme som oss. Nedskjæringene er en trend for å stoppe veksten i offentlig sektor.

Han legger til:

– Ledelsen vår vil oss bare det beste, men de har verken mandat eller finansiering nok til å sørge for det. Kuttene er en politisk villet utvikling, og det er bare våre øverste politikere på nasjonalt nivå som kan snu det. Det vil kreve en politisk løsning for å få en endring.

Kutter mer enn kravet

Totalt er bevilgningen for 2025 på 46,4 milliarder kroner for alle universitet og høyskoler. I 2024 var den på 34,4 milliarder kroner.

Men det gir en realnedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent i 2025, ifølge Khrono.

– 22. januar orienterte dekanen om at fakultetet vårt som helhet lå cirka 120 millioner under 2019-budsjettet, sier Geir-Tore Stensvik.

Det vil si at NTNU ved Fakultetet for medisin og helsevitenskap har kuttet mer enn det landets øverste politiske ledelse krever. 

Samtidig kommer det inn bestillinger på å utdanne flere sykepleiere. 

– Det blir et regnestykke som ikke går opp, sier Stensvik.

– Vi har ikke aktivt kuttet, vi har fått mindre penger. Det er både lavere bevilgninger og lavere inntekter fra andre kilder, blant annet eksterne forskningsmidler. Vi må dermed oppfylle forventninger og krav med mindre penger, innvender dekan Siri Forsmo.

De som slutter erstattes ikke

Som andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Gro Lillebø har skrevet om, er UH-sektoren preget av at mange av de ansatte nærmer seg pensjonsalder.

Kanskje håper ledelsen i sektoren at disse skal fungere som en slags buffer i den alvorlige situasjonen: En god del av dem som må gå, er nemlig naturlig avgang.

– Men de blir jo ikke erstattet. Spørsmålet er hva dette vil gjøre med kvaliteten på studiene og arbeidspresset for dem som blir igjen, sier Stensvik.

Frykt for arbeidssituasjonen

Stensvik gruer seg til våren, mer enn han noen gang har gjort før. Han er nemlig hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund (NSF) for 186 bekymrede universitetsansatte på Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU. 

– Mange av dem frykter for arbeidssituasjonen sin. Høsten 2024 hadde bachelor sykepleie Trondheim i tillegg sitt største opptak noensinne, med 275 studenter.

Nedbemanningen er gjort ved naturlig avgang, men denne våren skal undervisningsaktiviteten tilpasses antall ansatte. 

– Da kommer konsekvensene av alle kuttene som er planlagt ved fakultetet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Og de andre universitetene og høyskolene kommer etter, sier han.

Stensvik frykter at det vil komme oppsigelser som følge av høyere arbeidspress.

– Det kan alltid skje, kommenterer dekan Siri Forsmo på e-post.

Men hun peker på at målet med omstillingsprosessen er at de skal utdanne det antall kandidater som kreves, uten at det skal gå ut over arbeidsmiljø og studiekvalitet ved å effektivisere en del aktiviteter.

Sover dårlig

Når Sykepleien besøker Stensvik på jobben på nyåret, er han ikke uthvilt etter juleferien. Han er sliten.

De to årene han har vært hovedtillitsvalgt, har han hatt 25 prosent frikjøp, men det strekker ikke til når man står i en krevende omstillingsprosess.

Det har vært mer regelen enn unntaket med seine jobbkvelder. Overtidsbetaling er ikke vanlig for dem som jobber i særlig uavhengige stillinger i universitets- og høyskolesektoren. Dermed blir det heller ikke dokumentert noe sted hvor mye han jobber, og kveldsarbeidet blir mer en fritidsbeskjeftigelse.

– Det går til tider ut over nattesøvnen, innrømmer han.

Han synes han har hatt et stort engasjement for å bidra til fagområdet.

– Men det å miste sine spesialiserte arbeidsoppgaver slik man gjør når studieprogrammet man har vært med å bygge opp, legges ned, tærer på motivasjonen, sier han.

Har fått flere studenter per ansatt

Geir-Tore Stensvik har regnet på tallene og sett på antall studenter per vitenskapelige ansatte ved bachelor i sykepleie i Trondheim. Mistanken hans ble bekreftet:

– Det har ikke vært en reell oppbemanning av sykepleieutdanningene fra 2019 slik statsråden påstår. Dette ligger som premiss for nedbemanningen og utvalgskrets.

Han finner tvert imot at forholdstallet (antall student per ansatt) økte fra 16 i 2019 til 21 i januar 2025. Det har altså blitt flere studenter per ansatt. Det mener Stensvik betyr at kvaliteten på utdanningen går ned.

– Jeg er ganske sikker på at vi finner tilsvarende for andre sykepleieutdanninger hvis man undersøker.

Mangler totaloversikt

Sykepleien har bedt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om en oversikt over hvilke studieprogrammer som angår sykepleiere som legges ned over hele landet, samt hvor mange årsverk som har forsvunnet og er vedtatt kuttet fra 2023 til 2026.

Men direktoratet har ikke en slik oversikt.

Det er nemlig opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å bestemme hva som legges ned av videreutdanninger og hvor mange sykepleierelaterte årsverk som forsvinner, så det er hvert studiested som sitter med oversikten for sitt sted. 

Sykepleien har på et møte i NSFs regi bedt de hovedtillitsvalgte ved studiestedene sende oss en oversikt over både årsverk og studieprogram som forsvinner, men har ikke lyktes å få noen oversikt.

Heller ikke Geir-Tore Stensvik kan gi oss tall på hvor mange årsverk som er borte på alle NTNUs sykepleiefaglige utdanninger. Tallene han fant, var fra instituttnivå og viste også årsverk ved andre helsefaglige utdanninger.

Men han har et bilde som sier noe om situasjonen: I 2019 var det så fullt av ansatte på sykepleierutdanningen i Trondheim at folk måtte dele kontor. Nå er det flere kontor som står ledige.

– Vi burde hatt tall på hvor mange ansatte som er tilknytta hvert studieprogram. Det ville ha vært relevante styringsindikatorer, foreslår han.

Fylkesleder har advart

Også fylkesleder i NSF Trøndelag, Kenneth Sandmo Grip, har i et leserinnlegg i Adresseavisen pekt på de alvorlige konsekvensene av nedskjæringene sektoren er oppe i. Han skriver:

«Jeg merker meg at Ivar Prestbakmo, statssekretær for forskning og høyere utdanning, har fått godt manus fra både nåværende og tidligere ministere på området. De har alle «tillit til at universitetene …». Nå viser det seg jo rimelig klart at disse institusjonene ikke fortjener tilliten. De klarer ikke se sitt samfunnsansvar for å sikre kompetanse blant helsepersonell slik at de er rustet for morgendagens utfordringer».

Like mange oppgaver, færre midler

Samtidig som antall ansatte er redusert, skal antall studenter øke. Kunnskapsdepartementet har bedt NTNU om å øke studentmåltallet for bachelor sykepleie i år fra 450 til 500. 

– Dermed får de gjenværende ansatte flere oppgaver enn før. I tillegg har vi nylig fått beskjed om at vi kun får bruke 12 ansatte til å ta seg av praksisstudier innen sykepleie, der vi før brukte 25, sier Stensvik. 

Det er mer enn en halvering.

– Da sier det seg selv at studentene ikke vil få samme oppfølging som før. Dessuten vil flere av de nedlagte studieprogrammene bestå frem til studentene er ferdige. Mange av disse vil heller ikke få samme oppfølging som før, når vi er færre ansatte. 

– Vi ser nå at sykefraværet er stigende ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, sier Stensvik. 

Bekymret for samfunnsansvaret

Det vil bli innført sanksjoner mot de institusjonene som ikke når måltallene. Videre er det varslet en ytterligere reduksjon i bevilgning.

– Hva slags sanksjoner kan det være snakk om?

– I tildelingsbrevet står det: «Departementet understreker at det kan bli aktuelt å flytte midler mellom institusjoner dersom opptaket og produksjonen ikke gjenspeiler forventningene om gjennomførte studiepoeng og ikke svarer til samfunnsbehovene slik de blant annet er beskrevet i de nevnte meldingene».

Med sviktende kvalitet i utdanningen frykter Stensvik aller mest at utdanningsinstitusjonene ikke vil klare å oppfylle samfunnsansvaret sitt.

– For kvaliteten på utdanningen er nødt til å bli dårligere av dette. Det vil i sin tur komme til å gå ut over både rekruttering til sykepleierutdanningen, kvaliteten på de uteksaminerte sykepleierne og til syvende og sist pasientene, sier han.

– Er dette en frykt du deler, dekan Siri Forsmo?

– Jeg deler frykten dersom den økonomiske nedturen fortsetter i samme tempo som nå. Samtidig vet jeg at våre ansatte er kreative og løsningsorienterte og ser nye muligheter for å ivareta studiekvaliteten, noe som også må gjøres i samarbeid med helsetjenesten. Vi skal fortsatt utdanne kompetente og godt kvalifiserte sykepleiere.

– Ikke særlig mye håp igjen

 – Har du fått tilstrekkelig hjelp i denne omstillingskampen fra NSF sentralt?

– Absolutt! Både fylkesleder Grip i Trøndelag, andre nestleder Lillebø og forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har hjulpet meg godt. Jeg har til og med fått et lite kurs i pressehåndtering.

– Hva nå?

– Hvis vi bare greier å formidle håp, greier folk å holde ut. Men vi har ikke særlig mye håp igjen.

– Vi ser nå effekt av de stramme tiltakene vi har hatt i snart to år, sier dekan Forsmo og fortsetter:

– Blant annet ser det ut til at vi unngår oppsigelser. Det er fortsatt et stykke igjen før vi budsjettmessig er i balanse, men det hjelper at vi har fått noe mer tid av rektor for å nå det målet. 

– Fristen er utsatt fra sommeren 2025 til januar 2026, informerer Stensvik.

– Deretter må vi tilbakebetale «gjeld» som vi har opparbeidet i 2024 og 2025 og bygge den nødvendige bufferen på cirka 5 prosent. Vi håper at det er klart i løpet av 2028, sier Forsmo.

Hva gjør NSF?

Sykepleien spør forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen hva NSF gjør rundt nedskjæringene som preger universitets- og høyskolesektoren. Hun svarer på e-post:

– Dette er noe både vi og vår hovedorganisasjon Unio har høyt på agendaen. Sykepleierutdanningen er som flere andre høyere utdanninger underfinansiert, i en situasjon hvor vi heller trenger styrking for å beholde og rekruttere høyt kvalifisert personell som skal utdanne framtidas sykepleiere.

– Vi har også møter med rektorer ved de største sykepleierutdanningene og vi har jevnlige møter på ulike nivå for å følge opp våre tillitsvalgte og medlemmer i denne sektoren. Jeg har blant annet personlig hatt møter med rektorene ved NTNU og UIT, Norges arktiske universitet.

Opplæring av tillitsvalgte

NSF har ikke planlagt en spørreundersøkelse blant medlemmene, slik Forskerforbundet har gjennomført. 

– Vi har derimot en god dialog med våre tillitsvalgte, som holder oss godt informert om hvilke bekymringer medlemmene har i de omstillingsprosessene som sektoren nå er oppe i, skriver Larsen.

Ellers skolerer NSF de tillitsvalgte rundt regelverket knyttet til nedbemanning.

– Opplæring av og dialog med våre tillitsvalgte er noe NSF er veldig opptatt av i den situasjonen sektoren står i. Vi har på fire ulike temakurs drøftet situasjonen i universitets- og høgskolesektoren i 2024.

Mange drøftinger

Larsen fortsetter:

– I april ble situasjonen etter fjorårets studentopptak drøftet, samt hvilke innsparingstiltak som ble vurdert i sektoren. I juni ble det gitt opplæring i omstilling for alle tillitsvalgte i staten, samt at situasjonen i UH-sektoren ble drøftet spesielt. Da var det blant annet klart at NTNU ville foreta en nedbemanning som skaper en situasjon som er spesielt krevende.

 – I oktober/november ble situasjonen på nytt drøftet, og det ble blant annet diskutert hvilken rolle tillitsvalgte skulle ha i omstillingsprosessene. I desember ble temaet drøftet på ny, da de tillitsvalgte fra statlig sektor og Virke høyskole deltok på temakurs om lokale forhandlinger.