Under halvparten av AKS-sykepleierne får ny stillingsbeskrivelse etter endt utdanning

Fafo har på oppdrag fra KS laget rapporten «Den avanserte kliniske allmennsykepleieren. En ny yrkesrolle i kommunale helse- og omsorgstjenester».

I rapporten anslås det at det i 2024 fantes mellom 205 og 220 allmennsykepleiere i Norge. I tillegg til disse kommer de som er under utdanning nå.

Halvparten får ikke ny stillingsbeskrivelse

Ifølge kartleggingen til Fafo, som ble presentert onsdag 22. januar, har under halvparten av utdannede AKS-sykepleiere fått ny stillingsbeskrivelse etter utdanning. 

– Det er ikke bra, og skyldes nok mangel på kunnskap om hva en spesialist i klinisk allmennsykepleie kan bidra til, sier leder i NSFs faggruppe for AKS-sykepleiere, Kine Myhre-Nilsen.

Hun får støtte av NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

– Mange arbeidsgivere tenker fortsatt at de får tilbake en «veldig god sykepleier». Og det gjør de jo. Men de tar ikke høyde for nye roller med endrede muligheter til ansvars- og oppgavedeling, sier Larsen.

– Mangler «forbilder»

Kine Myhre-Nilsen påpeker at det heller ikke foreligger noen utvidede rettigheter etter spesialistgodkjenning, og at det bidrar til utydelig funksjon av både masterutdanningen og spesialistgodkjenningen.

– Det er svært få definerte allmennsykepleiere-stillinger som lyses ut, og mange kommuner mangler «forbilder» å se etter, sier Kine Myhre-Nilsen.

Fafo skriver i rapporten at dagens situasjon i mange kommuner bærer preg av manglende formalisering og forankring av allmennsykepleierrollen. 

– Dette legger, ifølge både allmennsykepleierne selv og deres ledere, en demper på deres bidrag til kvalitets- og tjenesteutvikling i kommunen, skriver Fafo-forskerne.

Lite oppgavedeling å spore

Rapporten peker også på at fordi mange ikke har fått nye, formaliserte stillinger, er det heller ikke så mange eksempler på større oppgave- eller ansvarsforskyvninger mellom allmennsykepleieren og andre fagpersoner, som for eksempel leger. 

– Hva kan gjøres for å endre det?

– Vi må se til land som har gjort dette før Norge. Vi må benytte internasjonal litteratur og forskning. Og vi må fortsette å se til kommuner og sykehus som har hatt gode erfaringer med etablering av allmennsykepleiere, som bryter med tradisjonell organisering, sier NSF-leder Larsen. 

Hun trekker frem Notodden, Ahus, Drammen, Sandefjord, Sykehuset i Telemark som eksempler.

– Det er viktig å få politikerne til å se at det trengs en endring av fastlegeordningen for å få kompetansen inn i nært legesamarbeid. Det trengs rettigheter rundt forskrivning og henvisning for de som har spesialistgodkjenning og jobber i tett samarbeid med lege. Da får vi utnyttet kompetansen til det fulle.

Larsen peker på at slike utvidede rettigheter er internasjonal kjent som en av de store barrierene for «full scope of practice» ved innføring av avanserte sykepleieroller.

Færrest i Nord-Norge

Allmennsykepleierne er spredt over hele landet, men det er klart færre i de nordligste fylkene – i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

– Hva tenker NSF er grunnen til det?

– Det er ikke tilgjengelig masterutdanning for de nord i landet. Det er utfordrende å få sykepleiere til å søke seg inn på masterstudie som er langt unna, og det er en stor kostnad for arbeidsgivere å sende sykepleiere så langt for studie. Vi vet at Lovisenberg nå prøver å få på plass en desentralisert utdanning, hvor studenter kan delta digitalt, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Jobber ute i kommunene

Spørreundersøkelsen Fafo gjennomførte, viser at de aller fleste av allmennsykepleierne arbeider i hjemmetjenesten og på institusjoner i kommunehelsetjenesten.

– Er det i tråd med intensjonen? 

– Ja, ble innført med tanke på økt kompetanse i kommunehelsetjenesten. Så dette er spesifisert i forskriften for utdanningen, sier faggruppeleder for AKS-sykepleierne, Kine Myhre-Nilsen, og legger til:

– Men vi ser imidlertid at denne kompetansen er viktig alle steder hvor det er pasienter med sammensatte helsebehov. Per nå er det kun kommunehelsetjenesten som har hatt mulighet til å søke Helsedirektoratet om lønnsmidler, og det har trolig påvirket hvilke sykepleiere som har søkt seg til utdanningen.

Lill Sverresdatter Larsen sier at kommuner i liten grad har gjort strategiske vurderinger av bruken av avanserte kliniske allmennsykepleiere. 

Bør øke AKS-støtten

Selv om interessen for å ta allmennsykepleierutdanning er stor, mener Larsen lønnstilskuddet er for lite til at alle som ønsker å ta utdanningen har fått støtte. 

– Den søkbare potten er bare på litt over 15 millioner kroner, og rundt 140 sykepleiere fikk tilbud i fjor. Av disse var kun halvparten nye søkere. Potten bør økes betydelig slik at flere får muligheten til å ta utdanningen. I tillegg ønsker vi oss rekrutteringstilskudd slik at det blir lettere for kommunene å ansette allmennsykepleiere, sier Larsen.