Maj-Britt studerer AKS-sykepleie. Reisevei til samling: 2000 kilometer – én vei

Maj-Britt Kollevåg bor og jobber Porsanger kommune i Finnmark. Drømmen er å bli AKS-sykepleier. Ettersom det ikke finnes AKS-utdanning i nord, søkte hun om studieplass i Elverum og kom inn.

– Må dra sørover

– AKS-utdanningen er ennå ikke etablert nordpå, slik at vi som vil ta utdanningen, må sørover for å studere. Jeg søkte Elverum siden en kollega nå går siste året på samme studie og var fornøyd med lærestedet, sier hun.

Utdanningen Kollevåg tar, er et deltidsstudie med to til fire samlinger per semester.

– Det gjør det litt enklere å kombinere med jobb og familie, sier hun.

206 mil – én vei

Reiseveien er lang og godt over 200 mil en vei.

– For min del går det en dag til reising per vei. Selve reisen skjer med to flyreiser og to kollektivbytter med buss eller tog, forteller hun.

For Kollevåg betyr det å ta en master derfor en god del merutgifter.

– Jeg får imidlertid lønn når jeg er på samling, og jeg får dekket 30 prosent av bo- og reiseutgiftene jeg har.

Hun skulle likevel ønsket at studieordningen var bedre.

– Det beste hadde vært om ordningen dekket alle utgiftene for studenter som har særlig lang reisevei. I mitt tilfelle lar det seg ikke gjøre å pendle daglig for å delta på undervisning, sier hun.

Hun påpeker at Helse-Norge står foran betydelige utfordringer med å møte brukernes behov for bærekraftige, gode helse- og omsorgstjenester med tilstrekkelig og kompetent personell.

– Skal man sikre kompetanseheving, rekruttering og fagutvikling i kommunehelsetjenesten, og ikke minst i distriktene, bør langdistansependlerne prioriteres særskilt, mener Kollevåg.

15 000 kroner for reise og opphold

For at det i det hele tatt skulle være mulig for Kollevåg å ta mastergraden i AKS, har støtte fra familien og nærmeste leder vært viktig.

– Jeg har en leder som er positiv til kompetanseheving og som ser muligheter fremfor begrensninger. Lederen min har lagt til rette for at jeg kan reise på samlinger, sier hun og legger til:

– Jeg har en fantastisk familie som støtter meg og gjør det mulig for meg å være borte hjemmefra i perioder. Det som bekymrer meg, er den økonomiske biten, sier hun.

Hver reise Kollevåg legger ut på, koster henne rundt 15 000 kroner.

– Det krever at jeg jobber en del ekstra vakter i tillegg til 100 prosent jobb for å dekke inn utgiftene. Vi får se hvor lenge det går, og om det går, sier hun.

Noen får dekket alt

Kollevåg befinner seg i skrivende stud på første samling i Elverum.

– I forbindelse med denne samlingen har jeg hørt en og annen solskinnshistorie om arbeidsgivere som dekker alt av reise- og oppholdsutgifter for sine ansatte. Det er jo helt fantastisk, sier hun.

– Det er lov å håpe at andre kommuner også følger etter og investerer i sine ansatte, slik at de får gjennomført studiet uten å måtte avbryte på grunn av økonomiske årsaker. 

Lønn som fortjent?

– Vil du få masterlønn etter endt studie?

– Jeg håper at Porsanger kommune tenker smart og ser verdien av at ansatte tar masterutdanning, og at de følger opp med masterlønn.

Kollevåg er godt klar over at hennes kompetanse er etterspurt, og med sykepleiemangel over hele landet er hun attraktiv på markedet.

– Ved å være konkurransedyktig på lønn og verdsette kompetanseheving tror jeg mange kommuner vil beholde ansatte og samtidig rekruttere nye.

– Hva er drømmejobben etter du har fullført studiet?

– Det hadde vært spennende å ha fått muligheten til å lede, koordinere og utvikle AKS i kommunen. Potensialet er så stort, sier Kollevåg og legger til:

– Samtidig elsker jeg å jobbe pasientnært eller på «gulvet». Ikke et enkelt spørsmål å svare på, men jeg gleder meg til å se hvilke muligheter som åpner seg.