Maj-Britt studerer AKS-sykepleie. Reisevei til samling: 2000 kilometer – én vei
Maj-Britt Kollevåg bruker tusenvis av kroner fra egen lomme for å ta master i avansert klinisk allmennsykepleie.
Maj-Britt Kollevåg bor og jobber Porsanger kommune i Finnmark. Drømmen er å bli AKS-sykepleier. Ettersom det ikke finnes AKS-utdanning i nord, søkte hun om studieplass i Elverum og kom inn.
– Må dra sørover
– AKS-utdanningen er ennå ikke etablert nordpå, slik at vi som vil ta utdanningen, må sørover for å studere. Jeg søkte Elverum siden en kollega nå går siste året på samme studie og var fornøyd med lærestedet, sier hun.
Utdanningen Kollevåg tar, er et deltidsstudie med to til fire samlinger per semester.
– Det gjør det litt enklere å kombinere med jobb og familie, sier hun.
206 mil – én vei
Reiseveien er lang og godt over 200 mil en vei.
– For min del går det en dag til reising per vei. Selve reisen skjer med to flyreiser og to kollektivbytter med buss eller tog, forteller hun.
For Kollevåg betyr det å ta en master derfor en god del merutgifter.
– Jeg får imidlertid lønn når jeg er på samling, og jeg får dekket 30 prosent av bo- og reiseutgiftene jeg har.
Hun skulle likevel ønsket at studieordningen var bedre.
– Det beste hadde vært om ordningen dekket alle utgiftene for studenter som har særlig lang reisevei. I mitt tilfelle lar det seg ikke gjøre å pendle daglig for å delta på undervisning, sier hun.
Hun påpeker at Helse-Norge står foran betydelige utfordringer med å møte brukernes behov for bærekraftige, gode helse- og omsorgstjenester med tilstrekkelig og kompetent personell.
– Skal man sikre kompetanseheving, rekruttering og fagutvikling i kommunehelsetjenesten, og ikke minst i distriktene, bør langdistansependlerne prioriteres særskilt, mener Kollevåg.
15 000 kroner for reise og opphold
For at det i det hele tatt skulle være mulig for Kollevåg å ta mastergraden i AKS, har støtte fra familien og nærmeste leder vært viktig.
– Jeg har en leder som er positiv til kompetanseheving og som ser muligheter fremfor begrensninger. Lederen min har lagt til rette for at jeg kan reise på samlinger, sier hun og legger til:
– Jeg har en fantastisk familie som støtter meg og gjør det mulig for meg å være borte hjemmefra i perioder. Det som bekymrer meg, er den økonomiske biten, sier hun.
Hver reise Kollevåg legger ut på, koster henne rundt 15 000 kroner.
– Det krever at jeg jobber en del ekstra vakter i tillegg til 100 prosent jobb for å dekke inn utgiftene. Vi får se hvor lenge det går, og om det går, sier hun.
Noen får dekket alt
Kollevåg befinner seg i skrivende stud på første samling i Elverum.
– I forbindelse med denne samlingen har jeg hørt en og annen solskinnshistorie om arbeidsgivere som dekker alt av reise- og oppholdsutgifter for sine ansatte. Det er jo helt fantastisk, sier hun.
– Det er lov å håpe at andre kommuner også følger etter og investerer i sine ansatte, slik at de får gjennomført studiet uten å måtte avbryte på grunn av økonomiske årsaker.
Lønn som fortjent?
– Vil du få masterlønn etter endt studie?
– Jeg håper at Porsanger kommune tenker smart og ser verdien av at ansatte tar masterutdanning, og at de følger opp med masterlønn.
Kollevåg er godt klar over at hennes kompetanse er etterspurt, og med sykepleiemangel over hele landet er hun attraktiv på markedet.
– Ved å være konkurransedyktig på lønn og verdsette kompetanseheving tror jeg mange kommuner vil beholde ansatte og samtidig rekruttere nye.
– Hva er drømmejobben etter du har fullført studiet?
– Det hadde vært spennende å ha fått muligheten til å lede, koordinere og utvikle AKS i kommunen. Potensialet er så stort, sier Kollevåg og legger til:
– Samtidig elsker jeg å jobbe pasientnært eller på «gulvet». Ikke et enkelt spørsmål å svare på, men jeg gleder meg til å se hvilke muligheter som åpner seg.
3 Kommentarer
Gro Moen Skjøtt
,Før man starter et slikt studie bør man undersøke om arbeidsstedet/kommunen er interessert i denne kompetansen og i tillegg legge ved et overslag over utgiftene. Hvis ja så søker man om dekning av utgiftene. Det den ansatte må regne med er å bruke noe fritid til å tilegne seg kompetansen også utenom tiden på samlingene. Ved dekning av alle utgifter bør arbeidsstedet eller kommunen gi en bindingstid slik at ikke ansatt etter ferdig studie slutter på arbeidsstedet/ i kommunen. På dette stedet sies det at ingen annen innehar slik kompetanse ( eller en annen er jo i studieforløp). Da er det et antatt behov slik jeg tolker det. Det er ikke bare lysten til den aktuelle ansatte, men også behovet som teller for arbeidsgiver. På enkelte arbeidssteder ønsker kanskje mange å utvide sin kompetanse, men det er ikke sikkert at arbeidsgiver vil betale for alle hvis det ikke er behov. Det kan være utfordrende å tilrettelegge på arbeidsstedet slik at antall ansatte som kan heve sin kompetanse totalt sett som regel er noe begrenset. Ved å benytte seg av de som får fullføre studiet til å holde undervisning for de andre bidrar man til økning av kompetansen på alle.
Ann-Cecilie Hopøy
,Så flott at du står på og tar viktig utdanning. Mitt råd til deg: Legg plan med din arbeidsgiver for din fremtid som masterutdannet sykepleier. Din arbeidsgiver kan søke Helsedepartementet om støtte til lønn for deler av ditt fravær pga studiene. Hør om du kan få ytterligere øk. støtte til reise mot bindingstid. Lønn etterpå kommer ikke automatisk. Din arbeidsgiver har kanskje ikke etterspurt utdanningen, selv om de er positive. De vil da mulig ikke lønne deg for den. Det er min erfaring. Ingenting kommer av seg selv til sykepleiere. Søk Nsf om stipend. Se i legat-oversikten for Nord-Norge om det finnes noe der du kan søke på. Lykke til!
Hugo de Ridder
,Det er bra gjort av Maj-Britt, og som er villig til å reise langt for å få sin utdannelse. Jeg tar av min hatt. Jeg kan bare ønske lykke til, og håper at du kommer i mål også ekonomisk. Har ikke NSF sentralt noen midler til å imøtekomme dine utgifter?