AKS-studentene jakter symptomer: – Vondt i magen? Det kan jo være så mangt

CAMPUS VESTFOLD: – 80 prosent av diagnosene kan du få ved å gjøre en skikkelig og god anamnese, sier universitetslektor og AKS-underviser Guro-Marie Eiken.

Hun står midt på gulvet inne på simuleringslabben til studentene ved Universitetet i Sørøst-Norge på institutt for sykepleie- og helsevitenskap – Campus Vestfold.

I en halvsirkel rundt henne står en liten gjeng studenter. De er på første- og andreåret på master i avansert klinisk allmennsykepleie, også kalt AKS.

Fire med symptomer fra abdomen

Emnet de har denne uka, heter «Helhetlig kartlegging, vurdering og behandling».

På timeplanen i dag har de fire fiktive pasientcaser.

Alle fire har vondt i magen, eller som det også kan kalles: Symptomer fra abdomen.

– Legg vekt på en systematisk anamnese, kartlegg bredt. Stiller du to spørsmål samtidig, svarer pasienten gjerne bare på det siste, sier Guro-Marie Eiken mens hun deler ut dagens øvingsoppgaver.

– Bruk mest tid på det aktuelle!

For å sette tankene i gang hos studentene nevner hun i stikkordsform:

– Magesmerter i midtre og nedre del av magen hos en kvinne på 39 år? Det kan være så mangt. Tenk på ledsagende symptomer, både positive og negative. Spør og få en grundig kartlegging. Bruk mest tid på det aktuelle!

Når hun sier «det aktuelle», betyr det ifølge Eiken å få en fullstendig beskrivelse av pasientens opplevelse av symptomer og plager. 

Ledsagende symptomer er symptomer som kan følge eller være assosiert til en sykdomstilstand. 

Og positive symptomer, det forklarer hun som en samling av symptomer som gir større sannsynlighet for tentativ diagnose, og negative symptomer er fravær av symptomer som gir mindre sannsynlighet for tentativ diagnose.

– Husk dette med åpne versus lukkede spørsmål. Vær bevisste på når dere velger å bruke lukkede spørsmål. Og: Det er utrolig mye informasjon dere kan hente ut av pasienten ved ikke å avbryte for tidlig, er en siste påminnelse fra Eiken før de setter i gang. 

Detektivarbeidet starter

Førsteårsstudentene går sammen to og to, og sammen med andreårsstudentene samler de seg ved hver sine senger.

Charlotte Tovesen har funnet en plass oppe i en pasientseng. Hun er en av førsteårsstudentene som spiller pasient. På en stol ved senga sitter medstudent Ragnhild Bjåstad Berget. Hun skal ta anamnesen.

Andreårsstudentene Malene Sagemoen og Kristina Aunet observerer og veileder.

Ragnhild hilser på «pasienten», en 39 år gammel kvinne med magesmerter som startet for to dager siden. 

Spesielt har hun hatt vondt rundt navlen, forteller hun.

Ragnhild starter jobben med å nøste seg frem. 

– Har smertene vært der hele tiden, spør hun.

– Ja, og de forverrer seg når jeg hoster eller går opp trapper, forteller «39-år gammel kvinne», alias AKS-student Charlotte.

Så snakker de seg gjennom: Har hun hatt andre symptomer? Kvalme? Er det noe som gjør det bedre? Hvor vonde er magesmertene på en skala fra 1 til 10? Har hun tatt smertestillende?

Opp mot 7 til 8 på det verste, forteller hun.

– Er smertene stikkende, kramper, tak? 

Det kommer frem at «pasienten» opplever å ha hjertebank. Jakten fortsetter: Er det et nytt symptom, eller har hun hatt dette før?

Tryggere med flere spørsmål

Når anamnesen nærmer seg slutten, er mye utelukket. Men helt åpenbart er det ikke.

Andreårsstudent Kristina hjelper litt på vei når det nærmer seg temaet differensialdiagnose:

– Jo flere spørsmål du stiller – hvis du har tid til det – jo bedre og tryggere kan du være i det du tenker er differensialdiagnose, sier hun.

Hvordan er tarmlydene?

Så må de legge fra seg penn og papir. Subjektive opplysninger skal koples til objektive funn.

Inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auskultasjon står for tur. (Se faktaboks)

Studentene øver på å bruke syn, hender, ører og stetoskop. 

Ragnhild lytter konsentrert: Er det tarmlyder til stede ved auskultasjon av magen?

Hun ber «pasienten» om å holde høyre ben strakt og løfte det opp mot motstand fra hennes hånd. Dersom «pasienten» opplever smerter i nedre, høyre del av magen, kan det for eksempel være en akutt blindtarmsbetennelse – eller det kan være noe helt annet.

Selvstendige

Det summer av åpne og lukkede spørsmål i tre simuleringsrom med til sammen 29 masterstudenter. Studentkullet er på hele 46 studenter. Denne dagen er andre halvdel av kullet på campus Drammen. Der har de samme studentaktivitet med andre AKS-veiledere og studentveiledere.

Guro-Marie Eiken går hele tiden fra seng til seng, veileder og svarer på spørsmål.

Hun vet at alle disse studentene skal kunne håndtere komplekse symptombilder når de går ut med vitnemålet i hånda.

Og til sist skal de kunne ta selvstendige, kliniske beslutninger basert på en helhetlig vurdering. 

Tenke mer som legene

Siden utdanningen ved USN startet i 2015 har cirka 110 studenter fullført master i avansert klinisk allmennsykepleie hos dem. Nå har de litt over 130 studenter under utdanning.

– De skal ett hakk opp fra bachelorutdanningen. AKS-studentene skal lære å tenke mer som legene, sier Linn Hege Førsund. Hun er førsteamanuensis institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved USN og også ansvarlig for AKS-masterutdanningen.

For å komme dette hakket opp forklarer de at symptomforståelsen er viktig – det er derfor studentene drilles i å innhente helhetlig anamnese, vurdere og beskrive symptomer, gjøre en bred klinisk undersøkelse og så foreslå behandling. 

Organovergripende

– Siden en allmennsykepleier ofte treffer pasienter med komplekse og sammensatte symptombilder, har vi nå valgt å gjøre organovergripende symptomer til hovedfokus i læringsprosessen, sier Linn Hege Førsund.

De skal ikke spesialisere seg på ett organ eller en sykdom.

– Og ja, vi benytter oss av noe av den samme pensumlitteraturen som på medisinstudiet, men vi støtter oss også på sykepleiefaget, sier hun og viser til at de tar sykepleiefaglige vurderinger med i totalvurderingen. 

– Symptomene blir også alltid vurdert i lys av pasientens ressurser, sykdomsforståelse og livssituasjon, forhold i hjemmet og så videre, sier Førsund.

Hun understreker – som mange har gjort før – at AKS-studentene ikke skal bli minileger, men maksisykepleiere.

– Kunnskapen til en allmennsykepleier skal sikre bedre tilgang til helsetjenester. Hensikten er ikke å unngå legekontakt, for disse pasientene trenger hele laget. Men i tett samarbeid med legene kan allmennsykepleieren arbeide selvstendig og spare pasienten for et legebesøk, eventuelt fastlegen for et hjemmebesøk, sier hun. 

Puslespill

– I utdanningen er vi veldig oppmerksomme på at symptomer jo kan være tegn på mange ting. Det er viktig å ikke låse seg til en diagnose, men samle mange puslebiter for å danne seg et bedre bilde av pasientens situasjon. Derfor er anamnesen så viktig, sier Førsund.

Eiken supplerer:

– Vi øver mye på å stille åpne spørsmål, spesielt i starten av anamnesen. Etter hvert som man kommer på sporet, snevres gjerne spørsmålene inn.

Da må mange huske på å roe det litt ned, understreker hun:

– Det er lett å kaste ut det ene spørsmålet etter det andre for å komme gjennom en sjekkliste. Men anamnesen skal ikke fortone seg som et politiavhør, sier Eiken.

– Studentene skal lære seg å spørre på en måte som får pasienten til å fortelle og forklare symptomene de har. Og aller viktigst: De skal lære å lytte til svaret, understreker hun.

P. S: For den som lurer: Den 39 år gamle kvinnen som kom inn med smerter rundt navlen, hjertebank og ikke hadde kastet opp, hadde?

SVAR: Pasienten haddeblindtarmsbetennelse