Teknologien skyver mange eldre ut av fellesskapet

Mange eldre mennesker mister fellesskapet når teknologien tar over. Med riktig opplæring kan veien tilbake bli både mulig og meningsfull. Etter å ha jobbet en stund med seniorer og digitalisering får man et bilde på hvordan digitaliseringspresset oppleves for enkelte. La meg derfor skildre en opplevelse.

Jeg har bodd i denne gaten i hele mitt voksne liv. Jeg kjenner hvert hus, hver sti og de fleste som bor her. Jeg har alltid vært en del av fellesskapet. Jeg har bakt kaker til bursdager, passet barna og alltid strukket ut en hjelpende hånd. Men nå føles det som om verden forandrer seg på måter jeg ikke helt forstår, selv her i min egen trygge lille gate.

Nye utfordringer dukket opp

Det begynte med små ting. Nye familier flyttet hit, og mange hilste ikke lenger på naboen. De var så opptatt av å følge med på hva som skjedde på mobilene sine. Blikkene var vanskelig å møte, og gata som alltid var fylt med fantasifulle barn med lekevåpen og sykler, var nå helt tom. Postkontoret, som jeg alltid hadde brukt, ble lagt ned. Nå var det digital postkasse som skulle brukes. Jeg ante ikke hvordan dette skulle gjøres og hvem skulle jeg spørre om hjelp? 

Så en dag skulle jeg betale regninger. Tidligere tok jeg turen til banken, men nå er den lagt ned. Nettbank … Jeg hadde jo hørt om det. Jeg satte meg ned foran datamaskinen min sønn hadde kjøpt til meg, men den var full av valg jeg ikke forsto. Jeg visste ikke hvilken kode jeg skulle bruke, eller hvordan jeg skulle logge meg inn. Hver gang jeg trodde jeg hadde gjort noe riktig, dukket det opp en ny utfordring. Tenk om jeg gjorde noe feil? Jeg, som alltid hadde hatt kontroll på familiens økonomi, ble plutselig hjelpeløs og ute av stand til å gjøre noe så enkelt som å betale en regning. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne

Jeg bestemte meg derfor for å ta bussen til sentrum, for der fantes det fortsatt en åpen bank. Men ved busstoppet, som jeg alltid hadde brukt, fikk jeg en ny overraskelse. Da bussen kom, sa sjåføren at jeg måtte bruke en app for å kjøpe billett. «App?», gjentok jeg forvirret. Jeg hadde ingen app, og jeg visste ikke engang hvordan jeg skulle skaffe meg en. 

Sjåføren så på meg med et blandet uttrykk av medlidenhet og irritasjon, og folkene bak meg i køen begynte å bli utålmodige. «Du kan dessverre ikke bruke kontanter her», sa han. Til slutt måtte jeg gå av bussen uten å ha kommet meg noe sted. Jeg følte meg så skamfull. Jeg hadde blitt en som ikke lenger mestret en tur inn til sentrum. 

Dagene går, og jeg trekker meg mer og mer tilbake. Jeg holder meg opptatt med de tingene jeg fortsatt mestrer – å stelle i hagen og lese bøker. Det er som om verden utenfor huset mitt glir lenger og lenger unna. Jeg vet at jeg burde lære meg disse nye tingene, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, og jeg skammer meg over å be om hjelp. 

Verden løper fra meg

Jeg hører barnebarna mine snakke om Facebook, Instagram og Tiktok, og jeg forstår ingenting av det. Venner som tidligere inviterte meg til kaffe eller sammenkomster, sender nå invitasjoner på Facebook, og det vet jeg ikke hvordan jeg bruker. Jeg har gått glipp av bursdager, treff og samtaler fordi jeg ikke er en del av denne «digitale verdenen». Det føles som om jeg sakte blir skjøvet til side, glemt av det fellesskapet som jeg en gang var så sentral i. Min trygge lille gate her i denne verden har blitt til hele min verden.

For de unge har verden blitt mindre, og alt er tilgjengelig med et par klikk. For meg har verden plutselig blitt uforståelig, ja nesten uoverkommelig. En enkel tur til banken eller butikken har blitt som en reise med hindringer jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne. Jeg sitter her i min lille virkelighet og prøver å holde fast på det som fortsatt er kjent og trygt. Kanskje vil ting bli lettere en dag, eller kanskje vil verden løpe enda lenger fra meg. Hva gjør jeg da? 

Mange har havnet på sidelinjen

Slike historier er dessverre ikke unike. Mange har havnet på sidelinjen etter hvert som teknologien har utviklet seg. Det føles som om verden ikke lenger har plass til de som ikke er digitale.

Derfor er initiativer som Digivenn fra Livsglede for eldre viktige. Mange eldre opplever ny teknologi som en barriere som må overvinnes for å delta i samfunnet igjen. Men om man tør å prøve ut, og utforske mulighetene i, teknologien byr det stadig på nye positive overraskelser. 

Digivenn gir mulighet til å lære og bli trygg på digitale ferdigheter som bussbilletter, Facebook, BankID og nettbank og dermed gjenfinne tilgangen til fellesskapet. For fellesskapet er der fortsatt, og med teknologi tilpasset deg og dine behov, kan det vise seg å bli riktig så bra!

Verden kan føles stor og fremmed, men veien tilbake starter med digital hjelp og tålmodighet fra Digivenner som møter blikket ditt når du trenger det.