Velferdsteknologi som satsningsområde i hjemmetjenestene

Velferdsteknologi som satsningsområde i hjemmetjenestene

Sykepleier Yngvild Brandser Alvsåker har i sin doktorgrad undersøkt hvordan velferdsteknologi har vokst fram som et politisk satsningsområde i Norge. Behovet or å satse på teknologi i hjemmetjenestene relateres fra myndighetshold til demografiske endringer og forventinger om et betydelig press på velferdsstaten i fremtiden.

Doktorand: Yngvild Brandser Alvsåker 

Disputas: 18. desember 2023

Utgått fra: Universitetet i Bergen

3 svar fra Alvsåker

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen viser hvordan myndighetenes satsing på velferdsteknologi over en relativt kort tidsperiode krevde at norske kommuner måtte omstille seg raskt og finne ressurser til utprøving og implementering av velferdsteknologi i tråd med nasjonale føringer og i samarbeid med en voksende teknologinæring. I offisielle dokumenter fremheves teknologiens ressursbesparende og effektiviserende egenskaper, men denne doktorgradsstudiet nyanserer dette bildet noe og viser hvordan innføring av velferdsteknologi også er ressurs- og kompetansekrevende for norske kommuner, både for ledere og helsepersonell. 
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Dokumentanalyser av sentrale helse- og omsorgspolitiske dokumenter til 1970- i dag for å undersøke hvordan synet på teknologi som 'problemløser' for den norske velferdsstaten har endret seg gjennom historien. -Dokumentanalyser av reklameannonser for velferdsteknologi fra 1980 – i dag for å undersøke hvordan teknologinæringen har fremstilt teknologien gjennom historien. Observasjons- og intervjuundersøkelser av ansatte i ulike deler av hjemmetjenesten (fra ledelse til helsepersonell i pasientnært arbeid) og tjenestemottakere med velferdsteknologi installert i hjemmet og deres pårørende. For å undersøke hvordan myndighetenes satsing på velferdsteknologi fikk ringvirkninger i ulike deler av de kommunale hjemmetjenestene, strukturerte ansattes praksis og relasjonen til tjenestemottakerne, samt hvordan teknologien påvirket sluttbrukernes hverdagsliv.
3.  Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Både politikere og beslutningstakere, ledere i kommunale hjemmetjenester, ansatte i utøvende tjeneste og bruker- og interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og eldre.