Hva gjør du hvis pasienten ber om hjelp med BankID?

– De må jo få hjelp et sted, sier Carl Erik Moe.

– Ikke alle har nær familie som kan bistå, så da blir det andre, deriblant sykepleiere, som trår til.

Moe er dosent og instituttleder ved Institutt for informasjonssystemer, Universitetet i Agder, og forsker blant annet på digitalt utenforskap.

Nylig har han gjennomført en spørreundersøkelse om temaet blant over 3000 kommunalt ansatte sykepleiere. 

Her fremgår det at de fleste hjelper pasienter med digitale tjenester og teknologi, og rundt én av tre gjør dette ukentlig. Likevel har de færreste formelle rutiner og regler for slikt på sin arbeidsplass.

Mange er usikre på hvor mye de bør hjelpe og med hva.

En av sykepleierne beskriver dilemmaet slik i fritekstsvar:

«Blir ofte spurt om ting som er relatert til bank, lån, Nav og søknader. Får da tilgang til en del opplysninger jeg ikke tror jeg har lov til å vite.»

– Jeg mener rutiner og regler må på plass, slik at sykepleiere vet hva de kan og ikke kan gjøre, sier Moe.

Sårbare grupper

Den digitale og teknologiske utviklingen i samfunnet har de siste årene gått svimlende raskt, og mange sliter med å henge med. Blant annet er eldre og personer med kognitiv svikt, rusproblemer eller psykiske lidelser spesielt utsatt. Også innvandrere fra mindre digitaliserte land og fattige uten tilgang til relevant teknologi risikerer å havne i digitalt utenforskap.

– Det er ikke slik at dette gjelder en viss generasjon som det blir færre og færre av. Det vil alltid komme nye til som sliter, sier Moe.

– Om sårbare grupper ikke klarer å benytte seg av offentlige og private tjenester eller få diverse apparater og hjelpemidler til å fungere, kan det fort forverre en allerede krevende livssituasjon.

Skandinavisk prosjekt

Moes spørreundersøkelse blant sykepleiere inngår i et større skandinavisk prosjekt der man ser på hvem som hjelper til og med hva. I Sverige har man spurt lærere om problematikken, mens i Danmark har spørsmål blitt sendt ut til medarbeidere ved såkalte borgerservicesentre.

Under Norsk Sykepleierforbunds e-helse-konferanse i februar la Moe frem noen foreløpige funn. Resultatene blir nå analysert og grundigere presentert gjennom flere forskningsartikler.

– Vi ønsket å finne ut hvem som hjelper dem som sliter, hva slags hjelp som gis, og hvilke utfordringer det eventuelt kan medføre, sier Moe.

Uklare grenser

Den norske undersøkelsen viste at de aller fleste kommunalt ansatte sykepleiere bistår pasienter som ber om hjelp med digital teknologi.

Grensene for hva sykepleiere kan og bør hjelpe til med på dette feltet, er derimot uklare. Riktignok inngår kompetanse på feltet i de nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanning, men mange har utdannet seg før disse retningslinjene ble innført. Dessuten er det ikke bare helserelatert teknologi pasienter trenger hjelp med.

– Vi ser at sykepleiere hjelper med mange ulike ting folk trenger for å klare seg som borgere i et moderne samfunn, forteller Moe.

Det kan være snakk om innlogging med BankID og offentlig hjelp fra for eksempel Nav, Skatteetaten, Altinn, Digipost og kommunen, problemer med trådløst nett eller mobiltelefon, fjernkontrollen til tv, bestilling av transport gjennom en app og så videre.

Dette er ikke alltid uproblematisk.

– Den som hjelper, kan for eksempel få innsyn de ikke skulle hatt i private forhold. Man kan bevege seg inn i juridiske gråsoner og risikerer å bli utsatt for anklager og mistenkeliggjøring, påpeker Moe.

Strekker seg langt

Sykepleiere har også ofte begrenset med tid. De kan synes det er vanskelig å avslå forespørsler fra pasienter, selv om de er usikre på om de bør og kan hjelpe. 

Noen uttrykker frustrasjonen gjennom fritekstsvar:

«Det er ikke helsehjelp, så dette burde jeg slippe å bruke min arbeidstid på», skriver én.

«Burde ikke vært en del av den allerede lange listen av arbeidsoppgaver som ikke står på arbeidsbeskrivelsen til en sykepleier ved sykehjem. Men slik har det blitt», lyder hjertesukket fra en annen.

Et mindretall av de spurte i undersøkelsen kjenner til om det finnes noen organisert «datahjelp», ved for eksempel bibliotek eller frivillighetssentral, i kommunen.

Moe mener som nevnt det er viktig å få formelle regler og retningslinjer på plass i tjenestene.

– Det gjør at sykepleiere kan kjenne seg tryggere og vet hva de kan og ikke kan gjøre.

Hans oppfordring er at flere snakker om tematikken med kolleger og ledere, at man lufter dilemmaer og konkrete problemstillinger.

– Jeg er uansett imponert over hvor mye sykepleiere faktisk hjelper med, understreker Moe.

– De avslår sjelden og strekker seg langt.