Mange feilkilder når symptomer skal kartlegges

Å vite hva pasienten opplever av smerter, kvalme, pustebesvær, svimmelhet og andre symptomer er avgjørende i vurderingen av videre oppfølging og behandling.

Men utfordringene er mange, og risikoen for forskjellsbehandling er stor. I alle fall om vi skal tro resultatene fra en fersk spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien blant litt over 1400 sykepleiere.

I undersøkelsen svarer kun én av fire sykepleiere at de synes det som oftest er lett å få pasienter til å formidle sine symptomer på en klar og forståelig måte.

Omtrent halvparten synes det like ofte er utfordrende som lett, mens drøyt 20 prosent synes det oftest er utfordrende.

Rus, demens og språkbarrierer

Hva er det som kan gjøre det vanskelig?

Sykepleierne peker blant annet på språkbarrierer, demens, afasi, rus, psykiske lidelser eller at pasientene er små barn uten verbalt språk.

«Alle pasientene jeg jobber med, har alvorlig grad av demens med liten eller ingen evne til å kunne kommunisere verbalt hvordan de har det», skriver en.

«Jobber med multifunksjonshemmede barn som ikke har språk», forteller en annen.

«Språkbarrierer er ofte en utfordring», ifølge en tredje.

Det er altså en betydelig andel pasienter som ikke har reelle mulighet til selv å formidle sine symptomer verbalt. Men utfordringene begrenser seg ikke til disse.

Fire av ti sykepleiere mener de ukentlig eller oftere opplever at pasienter bagatelliserer eller forsøker å skjule symptomer for dem. Omtrent like mange opplever at pasienter overdriver.

Ofte forskjellsbehandling

Nærmere halvparten av sykepleierne som har deltatt i undersøkelsen, mener ulikheter i hvordan pasientene rapporterer om sine symptomer ofte kan føre til forskjellsbehandling.

Omtrent like mange mener visse grupper pasienter har en tendens til å overdrive eller bagatellisere egne symptomer.

Når vi ber respondentene om å utdype, er det en rekke ulike grupper som trekkes frem. Vurderingene er til dels sprikende.

«Kvinner er ofte en gruppe som bagatelliserer symptomer mer enn menn», hevder for eksempel en respondent.

En annen har motsatt inntrykk og skriver: «Menn bagatelliserer oftere sine symptomer enn kvinner».

Det er likevel visse synspunkter som gjentas oftere enn andre i disse fritekstsvarene. 

For eksempel er det flere som hevder at kvinner, yngre pasienter og innvandrere, samt personer med psykiske lidelser, rusproblematikk eller kroniske smertelidelser, kan ha en tendens til å overdrive eller gi sterkere uttrykk for egne symptomer.

«Det kan virke som enkelte fra andre kulturer uttrykker smerte mer høylytt», skriver for eksempel en av respondentene.

«Pasienter med russug overdriver som regel», mener en annen.

Pasientgrupper sykepleiere mener bagatelliserer eller underrapporterer symptomer, er blant annet menn, eldre og kreftpasienter.

«Jeg jobber med kreftpasienter som er redde for ikke å få behandling om de har for mye plager», skriver en.

«Godt voksne menn, ofte yrkesaktive fagarbeidere, bagatelliserer sine symptomer», hever en annen.

Gode verktøy

Undersøkelsen viser også at det er aspekter ved symptomkartlegging de fleste sykepleiere er fornøyde med.

Et klart flertall opplever for eksempel at leger på deres arbeidsplass i stor grad tar hensyn til symptomene sykepleierne videreformidler til dem.

Videre sier 54 prosent seg enige i at det er lett å registrere symptomer i digitale systemer på deres arbeidsplass. Kun 36 prosent er uenige.

Sykepleierne er også tilfredse med ulike verktøy, som spørreskjemaer og skalaer, som de bruker for å kartlegge symptomer.

Nærmere to av tre bruker slike verktøy ukentlig eller oftere. De fleste bruker mer enn ett, og de hyppigst benyttede av respondentene i undersøkelsen er News, Vas og NRS.

Et klart flertall sier seg tilfreds med både nytteverdi, brukervennlighet og presisjonen til verktøyet de selv bruker mest. Det er derimot en del, rundt en fjerdedel, som etterlyser bedre tilgang til gode verktøy.

Sliter med tristhet og bekymring

Den type symptomer sykepleiere aller oftest kartlegger hos sine pasienter, er smerter. Deretter følger kvalme, obstipasjon og kortpustethet.

Symptomene som flest synes det er vanskelig å kartlegge, er tristhet og følelse av bekymring. Dette er også symptomene som flest sykepleiere mener blir undervurdert av både leger og sykepleiere.

– Det eneste vi kan gjøre

Sykepleieres utfordringer med presis og systematisk kartlegging av symptomer er altså mange og mangslungne.

Pasienter kan ha manglende språk. De kan overdrive eller bagatelliser. Tålegrensene varierer, og kulturelle, demografiske og sosiale ulikheter spiller inn.

«Symptomer er så individuelt at det aldri vil finnes et spørsmål eller skjema som vil vise oss fasiten», skriver en av respondentene i undersøkelsens fritekstfelt.

Vedkommende konkluderer selv: «Det eneste vi kan gjøre, er å spørre mye og grundig, være nysgjerrige, spørre igjen på senere et tidspunkt, reformulere oss og bruke erfaringene man opparbeider seg etter hvert, til det beste for pasienten.»