Hva med helsetilbudet i kommunene, Vestre?
Ventetidsløftet er helseministerens store politiske prosjekt frem mot valget 2025. Det er bra. Men det må ikke gå på bekostning av alle som trenger helsehjelp i kommunene.
Vi kjenner alle en eller flere som venter på et nytt kne, en øyeoperasjon eller hjelp til å mestre et liv som er så vanskelig at det går på helsa løs. Antallet dager folk venter på sykehusbehandling, er konkret og lett å forstå. Tall er fint å slå i bordet med.
Helsebudsjettet er først og fremst et sykehusbudsjett. Det kan ikke overraske noen, for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har tatt et smart valgpolitisk grep ved å love kortere ventetider.
Lykkes Vestre med å få ned ventetidene, skaffer han et arbeiderparti i knestående et godt argument inn i en krevende valgkamp. La meg være klar og tydelig på at jeg heier på Vestre og hans prosjekt. Jeg tror han virkelig ønsker å gjøre en forskjell, og jeg tror han får det til. Det er heller ingen tvil om at sykehusene trenger et løft. Mange vil hevde at det burde kommet langt mer penger enn det vi ser i dagens budsjett.
Kommunene blør
I statsbudsjettet som er lagt frem i dag, er sykehusene vinnerne i helsebudsjettet. Det er helt nødvendig, og det er lett å si seg enig i at sykehusene burde fått mer. Særlig burde vel Helse Nord blitt prioritert. Men statsbudsjettet er også tøffe prioriteringer. Samlet sett er helsebudsjettet ganske bra og bør vel få godkjentstempel i en tid som fortsatt er krevende totalt sett.
Flere som får behandling, vil på sikt kunne lette på trykket også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Flere eldre vil forhåpentligvis klare seg på egen hånd etter sykehusbehandling. Ikke minst vil helsepersonell som i dag kanskje er sykmeldt med belastningsskader, komme raskere tilbake på jobb og ta seg av alle som trenger dem der de bor.
Men kanskje ikke umiddelbart. Flere behandlede pasienter i sykehus vil på kort sikt føre til økt belastning på de kommunale helsetjenestene i etterkant. For de ferdigbehandlede pasientene skal ut av sykehusene raskest mulig. Derfor skulle jeg gjerne sett en noe tydeligere satsing på helsetjenestene i kommunene.
Et lite plaster på såret er et voksenvaksinasjonsprogram som endelig kommer på plass. Det gir færre eldre syke.
Kommunene har ingenting å gå på. Kapasiteten til å ivareta behovene til alle som trenger helsehjelp, er allerede brukt opp. Kommunene mangler både kvalifisert personell og penger. Jeg savner en tydeligere satsing på bedre samhandling mellom sykehus og kommunene. Vi kan ikke vente på det bebudede utvalget som skal se på organiseringen av helse fremtidens Helse-Norge.
Jeg skulle gjerne sett et skikkelig løft for psykisk helse og rus
Så er det som forventet at det kommer noe mer penger til psykisk helse og rus. Særlig gjelder det lavterskeltilbud til barn og unge. Trenden med stadig økende psykisk uhelse blant barn og unge må snus. Og det haster. Men organisasjonen Mental Helse har rett når den påpeker at 110 millioner til døgnplasser for barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser ikke veier opp for de døgnplassene som forsvant da regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg.
Jeg skulle veldig gjerne sett et skikkelig løft for psykisk helse og rus både i kommunene og i sykehusene. Planer og utredninger har det vært mer enn nok av. De bør følges opp med sterkere krutt enn det vi ser i dag.
Regjeringen ser heller ikke ut til å ha tatt helt inn over seg at vi blir flere eldre som bor og lever våre liv i kommunene. Satsingen på flere kommunale omsorgsboliger er en start. Det er et lyspunkt at det loves 1500 nye heldøgns omsorgsplasser i kommunene i 2025. Men det monner liksom ikke helt. Andelen eldre øker.
Mangler et løft for mer helsepersonell
Den aller største utfordringen i Helse-Norge er mangelen på sykepleiere, helsefagarbeidere, leger og annet kvalifisert personell. Selv om jeg leter med lys og lykter i statsbudsjettet, finner jeg få, om noen, tiltak som virkelig vil bidra til å løse den utfordringen.
Det er et skritt i riktig retning at anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK-sykepleiere), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet snart kan få sin offentlige spesialistgodkjenning.
Regjeringen skriver i statsbudsjettet at å gi ABIOK-sykepleierne spesialistgodkjenning er viktig for å kunne rekruttere, utvikle og beholde disse sykepleiergruppene. Det er nok riktig, men det er langt fra nok.
Heller ikke en noe mer desentralisert medisinerutdanning er nok til å løse de enorme utfordringene Helse-Norge står overfor. Det er heller ikke åtte millioner kroner ekstra til Menn i helse og fire millioner kroner til Jobbvinner.
Når jeg etterlyser en mer konkret og tydelig satsing på sykepleiere, er det ikke for å yppe til profesjonskamp. Det er lite konstruktivt og til liten nytte. Faktum er at alt kvalifisert personell er avgjørende for en fremtidig bærekraftig helsetjeneste.
0 Kommentarer