– Sykepleierne er alfa og omega, mener helseministeren

Mandag 13. mai: Helseministeren står på talerstolen på Ahus og lover to milliarder kroner til sykehusene. Ventetiden skal markant ned. Arbeiderpartiets kronprins er i gang.

Noen dager tidligere: Jan Christian Vestre (37) traver frem og tilbake på kontoret. Det er bare noen uker siden han sluttet å være næringsminister. I stedet har Vestre overtatt et av regjeringens mest krevende departementer og steget i rang.

Forgjengeren Ingvild Kjerkol måtte som kjent gå da Nord universitet konkluderte med at hun hadde fusket med masteroppgaven.

Like blid

Døren er lukket, men Vestre kan ses gjennom glassvinduet med mobilen til øret. 

Taleskriveren hans, som har lost Sykepleien til departementets sjuende etasje, avslører at det er finansministeren som har ringt. Da må andre avtaler vike.

Temaet er budsjett, tipper taleskriveren.

Sykepleien har fått tildelt tjue minutter. Der åpner Vestre døren, og han er like blid som han pleier.

– Et av de aller første møtene var med Lill

Jan Christian Vestre er kjent for sitt vennlige oppsyn og sine lange argumentrekker, ofte ispedd innskutte setninger.

– Fint om du klarer å svare kort og snakke langsomt.

– Jeg skal prøve! lover ministeren.

– Sykepleierne er en stor gruppe som du må forholde deg til?

– Ja, de er veldig viktige. Skal vi løse de store oppgavene vi har for vår felles helse- og omsorgstjeneste, er sykepleierne alfa og omega, sier Vestre.

– Et av de aller første møtene jeg hadde som helse- og omsorgsminister, var jo med Lill …

(altså Lill Sverresdatter Larsen, NSF-lederen)

– … og Norsk Sykepleierforbund. Det var veldig bra og konstruktivt. Hun er jo veldig sprudlende og har veldig mye kunnskap. Et lærerikt møte, konkluderer han.

– Hadde hun noe spesielt på hjertet?

– Jada, mange ting.

– Det var før vi fikk tallene, som heldigvis er positive

Vestre fortsetter med mange ord på kort tid om møtet med Lill:

– Vi snakket om ventetider, vi snakket om rekruttering, det var jo før vi fikk tallene, da, som heldigvis er positive, om at det er flere som søker seg til sykepleierutdanningene, vi snakket om nasjonal helse- og samhandlingsplan, finansiering, spesialistgodkjenningsordningen som vi nå jobber med, som Lill sa det er viktig at vi prioriterer, heltidskultur, som selvfølgelig er viktig, vi snakket om bedre samhandling mellom yrkesgruppene, viktigheten av god ledelse i foretakene.

Han oppsummerer:

– Det var mye vi klarte på tre kvarter.

– Var det noe der, der du vet at: «Det kan jeg ordne med»?

Ministeren samtykker faktisk:

– Ja, spesialistgodkjenningen jobber vi med. Det er en viktig prioritering.

NSFs kamp for å skaffe ulike typer sykepleiere spesialiststatus er mange tiår gammel. Svaret fra Vestre virker lovende.

Han fortsetter i høyt tempo:

– Vi snakket mye om å få ned ventetidene. Jeg er opptatt av at det må være et nedenfra-og-opp-samarbeid.

(Teksten fortsetter under bildet.)

– Avgjørende å ha gode arbeidsgivere

– Å få ned ventetiden i sykehusene blir din viktigste prioritet sa du allerede på Debatten i NRK?

– Ja, det er viktig å ta vare på vår felles helsetjeneste og at folk er trygge på at de får hjelp når de trenger det. Dessverre er det for lange ventetider. De må vi få ned sammen, for å motvirke at vi får et todelt helsevesen.

– Da må vel sykepleierne løpe fortere?

– Nei! Vi må jobbe smartere!

Da er det avgjørende å ha gode arbeidsgivere, påpeker han. Slike som sørger for gode lønns- og arbeidsvilkår og karriere- og utviklingsmuligheter.

Dessuten anbefaler han arbeidsgiverne å ha tillit til at profesjonene kan ta egne beslutninger.

– Hvis ikke vi er gode arbeidsgivere, kan vi bare drømme om alt vi vil få til.

Følger med på lønnsoppgjøret «sånn som han skal»

– Nå er det lønnsoppgjør. Hvor godt følger du med?

– Jeg følger med sånn som jeg skal.

– Som er?

– Så mye som det seg hør og bør for en helseminister. For å svare litt tørt og kjedelig.

NSF-lederen viser ofte til at politikerne må ta grep for å sørge for en sykepleierlønn som rekrutterer.

– Kan du bli den første ministeren som gir noe ekstra utenom til sykepleierne?

– Jeg vil ikke si noe om det nå der vi er i prosessen.

– Men har du lyst til å gjøre det?

– Jeg kan ikke uttale meg om det nå. Forhandlingene må skje på riktig måte. Vi har lange tradisjoner med trepartssamarbeid i Norge, sier Vestre.

Svaret er omtrent identisk med det forgjengerne har sagt om saken.

Han legger fort til:

– Generelt kan jeg si at det er viktig at både sykepleierutdanningen og yrket er attraktivt, for vi trenger mange flere sykepleiere fremover.

Ble inspirert i Drammen 

Da han var på Drammen sykehus i april, ble han inspirert:

– Der gjør de forsøk med valgfrie langvakter. At de har sånn innovasjon også i offentlig sektor, er kjempepositivt. Og her må fagforeningene være i førersetet.

– Det er ikke så ofte at en helseminister er jurist?

– Det er kanskje ikke det? Jeg vet ikke hvem som var jurist sist.

Men han husker at Ansgar Gabrielsen var næringsminister og ble helseminister. Altså i likhet med ham selv.

På listen over de 12 som har vært helseminister i Norge før ham, er det én jurist – Tore Tønne.

Vestre påpeker at de fleste helseministre ikke har hatt bakgrunn fra helsesektoren.

– Det er mye jeg skal lære meg.

Til det skal han bruke embetsverket sitt, som han kaller «veldig profesjonelt». Egen taleskriver har han jo også (slik alle ministre har).

Men ikke minst skal han bruke mye tid ute i sektoren, med alle profesjonene:

– Rubbel og bit, for det er der vi får gode råd om hvordan bra helsepolitikk skal utformes.

Han vil også spørre tillitsvalgte om hva som funker og ikke funker:

– For der får vi gode svar.

Har ikke lenger privat helseforsikring

Familiebedriften Vestre AS, som lager bymøbler, har verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk, ifølge nettsiden. 

Det var de private helseforsikringene Jan Christian Vestre innførte da han var daglig leder, som fikk mediene til å gå i flokk etter den nyutnevnte helseministeren.

Slik forsikring har han ikke lenger, og Vestre har formidlet cirka dette i alle kanaler: Ingen burde trenge privat helseforsikring i Norge, for det offentlige helsevesenet burde duge, men folk må få bestemme selv.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Svaret om primærhelseteamene kommer i revidert budsjett

Forsøksordningen med de kommunale primærhelseteamene, som NSF berømmer, ble satt på vent da regjeringen snurpet igjen pengesekken i statsbudsjettet for 2024.

– Hvorfor stoppe opp? NSF syns dette var veldig dumt. Vil du gjøre noe med det? 

– Det må jeg komme tilbake til, sier Vestre.

Dette ble intervjuets korteste svar. Men 14. mai kommer fasiten i det reviderte budsjettet.

– Ingen pasienter skal oppleve å bli kasteballer

– Hva sier oppgavedeling deg?

– Flere ting. Det kan være oppgavedeling i virksomhetene, mellom profesjonene og mellom de ulike delene av helsesektoren. En del av intensjonene vi hadde i samhandlingsreformen, har vi ikke nådd.

Nå vil han få til et bedre samarbeid på tvers:

– Få det til å henge bedre sammen, så ingen pasienter skal oppleve å bli kasteballer.

Han vil også bruke ressursene på en bedre måte.

– Det handler om demografi og om mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er behov for masse innovasjon. Det skjer mye i offentlig sektor som det er viktig å snakke opp.

Han viser igjen til Drammen sykehus, der helsepersonell kan tolke røntgenbilder ved hjelp av kunstig intelligens.

– To minutter etter at bildet er tatt, får de svar, sier Vestre.

– Sykefraværet kan bli lavere med bedre arbeidsgivere

– Sykepleiermangelen, ikke minst i kommunene, er kritisk?

– Ja, det er mangel på flere faggrupper. Derfor må vi jobbe langs flere spor samtidig. Sørge for rekruttering og muligheter for å jobbe heltid, sier han.

Dessuten: Med bedre arbeidsgivere kan sykefraværet kan bli lavere. Gode turnusordninger og bra arbeidsdeling mellom profesjonene står også på statsrådens liste.

– Alt dette betyr noe.

Bekymret over økte dokumentasjonskrav

Men noe bekymrer ham. For både sykepleiere, leger og helsefagarbeidere har fortalt ham at dokumentasjonskravene har økt mye de siste årene.

– Når det er mangel på arbeidskraft og det går mer og mer tid til byråkrati og rapportering – det er ikke sikkert alt er nødvendig.

– Da må vi sammen se om det er noe vi kan ta bort. Eller forenkle. Eller gjøre det på andre måter.

– Du har det travelt hvis du skal vise resultater for den store velgergruppen sykepleierne før neste valg?

– Ja, og jeg er en utålmodig sjel. Men jeg kan ikke gjøre alt frem til valget. Planen er å fortsette som helseminister etter det, sier helseministeren.

– Min jobb blir å jobbe for flere ressurser

– Forgjengeren din, Ingvild Kjerkol, var positiv til økt grunnbemanning?

– Kvalitet koster penger. Skal vi ha tjenester i verdensklasse, må vi være villige til å investere, sier han.

– Nå legger vi om finansieringen av sykehusene for å gi en mer forutsigbar grunnfinansiering. Det vil igjen gi en mer stabil grunnbemanning. Min jobb blir å jobbe for flere ressurser for å løse oppgavene.

Nå stikker den politiske rådgiveren Bano hodet inn døren. Halvannet minutt igjen!

– Noe du vil si til sykepleierne? Kort og enkelt!

Han tar seg til hodet og triller ut intervjuets siste ord:

– At de gjør en veldig viktig jobb, jeg heier på dem, gleder meg til å samarbeide og at jeg vil være en best mulig helseminister for dem.

Utenfor kontoret venter Fagbladet.