Vestre om ventetider: – Vi skal se en nedadgående trend innen ett år

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har lagt to milliarder kroner på bordet for å få ned ventetidene. 

Ventetidsmålene som ble lagt frem i nasjonal helse- og samhandlingsplan i mars, er

• 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge
• 40 dager i psykisk helsevern for voksne
• 30 dager for rusbehandling
• 50 dager i somatikk

På det første møtet om «ventetidsløftet» før sommeren la Vestre frem planer for å redusere tiden som Beslutningsforum, Direktoratet for medisinske produkter og organisasjonen Legemiddelindustrien bruker på å innføre EU-godkjente legemidler til Norge.

I dag tar det 494 dager –  51 dager mer enn i 2021.

– NSF har kommet med verdifulle innspill

Sykepleien møtte helseministeren da han besøkte Oslomet torsdag 22. august.

– Hva har dere oppnådd så langt?

– Mye. Helt konkret har nå to arbeidsgrupper lagt frem sine rapporter med tiltak vi vet virker når det gjelder oppgavedeling og digitale løsninger. Det vil vi nå rulle ut slik at lokale foretak og tillitsvalgte kan tilpasse løsningene i sin hverdag, sier Vestre.

Han har fått alle partene i sykehussektoren med seg på laget i arbeidet med ventetidsløftet, inkludert Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– NSF har kommet med verdifulle innspill, sier Vestre.

– Når er målene om å få ned ventetidene nådd?

– Jeg har sagt at vi skal se en nedadgående trend innen ett år og en markant nedgang om to år, helseministeren til Sykepleien.

– Hva mener du med markant?

– Jeg snakker ikke om en til to dager, men noe pasientene opplever som en stor forbedring.

Oppgaveglidning en viktig del

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF har så langt hatt to møter med Vestre om ventetidsløftet.

– Hva snakker dere om på møtene?

– Vi har løftet frem alle kjente barrierer og problemer. Vi er blitt enige om mange løsninger, og noen er allerede implementert eller i ferd med å bli det, sier Larsen.

Hun berømmer Vestre for tiltaket og forsikrer at ventetidsløftet langt fra er et supperåd.

– Vestre har gitt oss det vi har bedt om – en arena der vi kan sette oss ned sammen og finne løsninger. Ventetidsløftet er et reelt samarbeid, og Vestre forventer at vi alle leverer, sier forbundslederen.

NSF har blant annet lagt frem to rapporter som to arbeidsgrupper har jobbet frem gjennom sommeren. Den ene handler om ansvars- og oppgavedeling. Larsen sier de har diskutert måter å frigjøre tid for leger og sykepleiere på, ved å la annet personell overta oppgaver som administrasjon, logistikk og renhold. Forbundslederen forteller at NSF har fått gode tilbakemeldinger på arbeidet fra departementet og Vestre selv.

KI-assistenter hjelper til med logistikken

Den andre rapporten fra NSF handler om digitalisering.

– Vi har eksempler på brukerstyrte poliklinikker, bruk av KI-assistenter som holder styr på og rydder i ventelistene på sykehus, og KI-assistenter som rydder og foreslår gode turnuser ut ifra de personene og den kompetansen som faktisk er tilgjengelig. Dette er igjen gode eksempler på tiltak vi vet virker – og som avlaster ledere med administrative oppgaver som de kan bruke på faglig ledelse i stedet.

Å få ned ventelistene er komplekst.

– Det handler om å fjerne flaskehalser og fordele oppgavene på en kunnskapsbasert og systematisk måte. Da får vi brukt kompetansen til å sikre faglig forsvarlighet og kvalitet i tjenestene. I tillegg skal det sikre at de ansatte ikke blir satt til å gjøre oppgaver de ikke har kompetanse til, sier Larsen.

– Verdt å vurdere effekten etter et par år

– Så målet om å få ned ventetidene, hvor nært er det ved å skje?

– Det er urealistisk å tenke umiddelbar virkning. Men det er vel verdt å vurdere effekten etter et par år, sier hun.

– Så dere trenger ikke flere møter?

– Vi kommer til å fortsette med møtene. Dette er et kontinuerlig arbeid. Neste møte er i oktober. Da skal vi blant annet diskutere utfordringer med tidstyver og hvordan vi får ned sykefravær, sier hun.

De regionale helseforetakene har fått beskjed om at de nå skal skalere opp og rulle ut alle tiltakene som det er enighet om at fungerer og er gode.

Larsen røper at av andre temaer som står på agendaen og som er viktig for NSF, er å få laget et godt system for hvordan kompetansen til spesialsykepleierne og avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) skal organiseres i sykehusene.

Larsen er fornøyd med at NSF har fått gjennomslag for at det er sykepleierledere som skal gjøre de faglige vurderingene rundt hvilke andre yrkesgrupper som skal kunne overta i sykepleiertjenesten. 

– Det er en viktig seier for oss, sier hun.