fbpx Frykter færre vil fullføre studiet Hopp til hovedinnhold
Fjerning av karakterkrav:

Frykter færre vil fullføre studiet

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Å fjerne karakterkravet kan føre til at flere studenter kommer inn på et studium som de ikke har kvalifikasjoner til å gjennomføre på normert tid, mener NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

7 av 10 sykepleiere vil beholde kravet om tre i matte og norsk ved opptak til grunnutdanningen, ifølge en ny spørreundersøkelse utført av Sykepleien nå i august.

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, mener funnene i Sykepleiens spørreundersøkelse viser hvorfor forbundet mener karakterkrav er nødvendig.

– NSF er medlemmene, påpeker hun via e-post.

 – Flertallet av medlemmer beskriver enighet i karakterkrav og hvorfor norsk og matte er nødvendige kompetanseområder innen sykepleiefag og utøvelse av yrket.

Vi som samfunn trenger hver og en av dem
Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Larsen understreker at både NSF og studiestedene kommer til å ta godt imot alle studentene som kommer inn på studiet, og sier det «er gull» at så mange ønsker å bli sykepleiere.

– Vi som samfunn trenger hver og en av dem. Risikoen er likevel at færre sykepleiere gjennomfører studiet.



Kan ramme alle studenter

I sitt høringsinnspill til forslaget om å fjerne karakterkravene påpekte Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) at data fra både Samordna opptak og Database for statistikk for høyere utdanning viste at «dersom en senker kravene for å komme inn, fullfører generelt en mindre andel av studentene studiet».

– Å fjerne karakterkravet kan føre til at flere studenter kommer inn på et studium som de ikke har kvalifikasjoner til å gjennomføre på normert tid, noe som igjen skaper merarbeid for en allerede presset lærerstab på sykepleierutdanningen, mener NSF-leder Larsen.

Larsen mener dette kan gå utover alle studentene, og ikke bare dem som trenger ekstra hjelp med matte og norsk for å fullføre. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sa i sin kommentar til Sykepleiens undersøkelse at gjennomføringsgraden riktignok har økt, men han mente økningen etter innføring av nivåkrav ikke var vesentlig høyere enn det man kunne forvente basert på utviklingen ellers.

Flere nasjonale deleksamener

NSF har argumentert tydelig for å beholde karakterkravene, men likevel vedtok Stortinget at de skal fjernes. 

Sykepleien spør forbundslederen hvorfor NSFs synspunkt ikke nådde gjennom og hvordan de vil jobbe videre med saken.

Larsen forteller at NSF har bedt om tre ting fra regjeringen:

  1. Bedre finansiering av studiene
  2. Nasjonal strategi for flere kvalifiserte lærere til sykepleierutdanningen
  3. Flere nasjonale deleksamener som bidrar til likeverdig sluttkompetanse på studiet uansett studiested

Sykepleiens ansvarlige redaktør, Anne Hafstad, har på sin side tatt til orde for at det innføres nasjonale prøver i medikamentregning, tilsvarende de man i dag har for anatomi, fysiolog og biokjemi.

Arbeidsgivers ansvar

Antall kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningene har gått ned etter at karakterkravene ble innført.

Høsten 2023 sto 815 studieplasser for sykepleiestudenter tomme. Da høsten 2024 ble åpnet for lokale opptak uten karakterkrav, benyttet rundt halvparten av studiestedene seg av muligheten, og søkere strømmet til.

Problemet med tomme studieplasser handler ikke om utdanningsinstitusjonene alene
Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

På spørsmål om hvordan NSF mener man skal klare å fylle alle studieplassene uten å fire på opptakskravene, viser forbundsleder Larsen til en uttalelse rektor Klaus Mohn på Stavanger universitet kom med til Forskerforum tidligere i år:

«Det er forholdet til yrkestilværelsen som er problemet, ikke kvaliteten på studieprogrammene» 

– Problemet med tomme studieplasser handler ikke om utdanningsinstitusjonene alene, det er vel så mye arbeidsgivers ansvar, sier Larsen.

– Vi ber derfor om at regjering, Stortinget og arbeidsgivere tar sitt lovpålagte ansvar for å gjøre yrket nødvendig attraktivt, ikke bare for å tiltrekke til utdanning, men for å beholde sykepleiere i jobb frem til pensjonsalder.

Fakta
Tidslinje
  • 2011: NSF Student vedtar at de ønsker karakterkrav for søkere til sykepleieutdanningen.
  • 2015: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har samtaler med NSF om karakterkrav. Høgskolen i Oslo og Akershus søker Kunnskapsdepartementet om en forsøksordning med krav om tre i norsk for opptak til bachelorutdanningen i sykepleie. NSF Student går inn for tre i både matematikk, engelsk og norsk.
  • 2017: Regjeringen vedtar at alle søkere til sykepleierstudiet fra og med høsten 2019 må ha minst tre i norsk og matematikk fra videregående for å komme inn.
  • 2019: Karakterkravene innføres nasjonalt. Antallet søkere til utdanningen går ned med 18 prosent, og flere peker på karakterkravet som årsak. Utviklingen forsetter til 2023 da antallet søkere er på sitt laveste på ti år. I 2024 går antallet litt opp igjen.
  • 2024: Stortinget stemmer gjennom regjeringens forslag om å fjerne karakterkravet. Det åpnes for at utdanningsinstitusjonene kan ha lokale opptak uten slike krav allerede fra og med høstsemesteret.
  • 2025: Kravet om minst tre i norsk og matte for opptak til sykepleiestudiet skal fjernes nasjonalt.

2 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Martin

Spesialrådgiver
2 weeks siden

Jeg er helt enig med forbundsleder Liv Sverresdatter Larsen om kravet til karakter ved opptak til bachelorutdanningen i sykepleie. Det å ha grunnleggende kunnskaper i matematikk og norsk er absolutt elementært for å lære seg medikamenthådtering og regning. Det samme gjelder det å kunne lese og forstå litteratur og forskning og kunne skrive og formulere seg og forstå pasientdokumentasjon. Alle disse «varme hendene» er innplisitt i vårt yrke. Myndighetene må slutte å telle hoder. Det er den enkeltes kvalifikasjoner og faglige nivå som skal ha stor betydning i sykepleiertjenesten.

Bjørg Skjøtskift

Pensjonert sykepleier
1 week 4 days siden

En ting som ikke er så mye nevnt i denne debatten, er følgene for den enkelte student som stryker underveis i studiet og må slutte. Det er å lure folk å la dem starte på et studium de strengt talt ikke er kvalifisert for. Skolene vil jo gi studentene nye sjanser og tida går. Jeg har møtt studenter som måtte slutte etter ett eller to år, og det har vært store personlige belastninger. De har sittet igjen med bortkastet studietid og mye studielån til ingen nytte. Og det har ikke handlet om at de ikke har gjort sitt beste.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse