Jarlsbergosten ser ut til å bygge ben og forebygge benskjørhet

Det begynte i en fluefiskebutikk i Lillestrøm en sensommerdag i 2018. Fastlege Helge Einar Lundberg ved Skjetten legesenter traff på en gammel bekjent mellom hyllene med fiskeutstyr og fikk et tilbud han ikke kunne si nei til. 

Den bekjente var professor emeritus Stig E. Larsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås og daglig leder i forskningssenteret Meddoc.

Mye tydet på at Jarlsbergost kunne bidra til å utsette eller forhindre benskjørhet. Nå ville Larsen at Lundberg skulle lede den kliniske forskningen for å se om benhelsa faktisk kan bli bedre av osten. 

Fastlegen bet på agnet.

– Menneskehetens fjerde største fiende

– Verdens helseorganisasjon har utpekt osteoporose til menneskehetens fjerde største fiende etter hjerte-kar, kreft og diabetes. Som fastlege har jeg skrevet haugevis av resepter på legemidler mot osteoporose. Hvis vi med enkle grep og et «eat smart»-prinsipp kan forhindre et stort folkehelseproblem, blir jeg gjerne med på det, sier Lundberg der han er en tur innom fastlegekontoret sitt.

Allerede i november samme år startet planleggingen, og så var de i gang med den første studien i januar 2019.

I dag er Lundberg styrerepresentant i Meddoc og har fått to års permisjon fra fastlegejobben for å forske på Jarlsbergosten. Han er stipendiat ved Norges Idrettshøgskole og håper å få levert doktorgradsarbeidet på Jarlsbergosten og benhelse innen utgangen av året og få disputert i løpet av kommende vinter.

De viktigste fordelene

Forskerteamet har sett på benhelsa etter inntak av Jarlsbergost hos fertile friske kvinner, hos langrennsløpere og skiskyttere og hos postmenopausale kvinner og eldre menn. De har også sett på kolesterolet og langtidsblodsukkeret.

– Hva er de viktigste fordelene ved Jarlsbergosten som dere har vist så lang?

– Først fikk vi bekreftet at osten kan aktivisere osteokalsin via K2-vitaminer og øke nivået av osteokalsin via DHNA (se ordliste lenger ned i saken red. anm.) Den øker effekten av benproduserende celler og reduserer effekten av de bennedbrytende cellene hos alle, uansett alder. Videre har vi vist en positiv effekt på kolesterolnivået og langtidsblodsukkeret ved at både LDL-kolesterolet og HbA1c går ned.

At osten har gunstig effekt på fettnivåene i blodet, overrasket forskerne.

– Det vanligste spørsmålet jeg får når jeg presenterer forskningsfunnene, er «hva med fettstoffene i blodet?». Alle har jo hørt at man skal unngå å spise for mye ost fordi det ikke er bra for kolesterolet. Men vi har faktisk ikke noe belegg for å si at fermenterte melkeprodukter øker kolesterolet, sier Lundberg.

Optimal dose

Spiste studiedeltakerne mye Jarlsberg, dabbet de gode effektene av. Derfor beregnet forskerne hvilken dose som var best, ved å måle osteokalsinnivåene.

– Hvor mye bør vi spise per dag for å få mest mulig effekt?

– Fire ferdigskårne skiver for kvinner og fem for menn kan brukes i de første seks ukene. Tre skiver for kvinner, altså 42 gram, og fire for menn, altså 57 gram, er den optimale dagsdosen for vedlikehold. For langrennsløpere er det henholdsvis fem og seks skiver ost.

Verdenskjent forskning

Forskerteamet har per 1. oktober 2024 publisert fire artikler og har fem på vei.

Gjennombruddet kom i 2022 med artikkelen i velrennomerte British Medical Journal (BMJ), Nutrition, Prevention & Health. 

Den viste resultatene fra studien der 66 friske fertile kvinner ble delt i to grupper, hvor den ene spiste Jarlsbergost mens den andre spiste Camembert. Etter seks uker byttet Camembert-gruppen til Jarslberg i nye seks uker. Flere benmarkører ble målt, og alt viste seg å bli bedre med Jarlsbergosten, men uendret med Camemberten. 

Etter BMJ-artikkelen ble Lundberg intervjuet av podkastserien «The naked scientist» og nettstedet «The cheese professor». Studien ble omtalt i store aviser som The Guardian.

Sammenliknet med Camembert og Norvegia

Lundberg og kolleger har testet Jarlsberg opp mot to andre oster fra Tine: Camembert og Norvegia. 

Men ingen av dem slår Jarlsbergosten i positiv virkning på spesifikke benmarkører, selv om også Norvegia er rik på K2-vitamin og viste en aktivering av osteokalsin som var like god som i Jarlsberggruppen.

– Jarlsbergosten har dobbelt så mye K2-vitaminer som Norvegia, men det er særlig K2-vitaminet som heter MK-9(H4) som har vist en positiv effekt, og den finnes kun i Jarlsbergosten, sier Lundberg.

Camembert har heller ikke like god virkning som Jarlsbergosten på LDL-kolesterolet og langtidsblodsukkeret. Det er litt for tidlig å si hvordan sammenlikningen blir på akkurat dette med Norvegia.

Nøkkelingrediensen er en bakterie

Lundberg tror nøkkelingrediensen i Jarlsbergost er bakterien som tilsettes når osten skal fermenteres: Propionibacterium freudenreichii. Det er den som gir ostens karakteristiske huller og nøtteaktige søte smak.

– Bakterien virker positivt på reguleringen av benomsetningen ved blant annet å produsere K2-vitaminer, blant annet MK-9(H4) og avgir også DHNA, sier Lundberg.

Lundberg sammenlikner benmassen med en Stratos-sjokolade når han skal forklare DHNAs funksjon: Stratos er jo full av huller, akkurat som bensubstansen.

– Mellomrommene mellom hullene, trabekeltykkelsen, øker når du har økt nivå av DHNA. Dermed blir benet sterkere, sier han.

Enkelte andre oster bruker også denne bakterien i fermenteringsprosessen, for eksempel Emmentaler.

Sykepleien har spurt Tine om det er noen forskjell på hvor mye de tilsetter i Jarlsbergosten sammenliknet med hva som er vanlig å tilsette i Emmentaler, men fikk til svar at det er vel bevoktet hemmelighet de ikke kan gå i detalj på.

– Det finnes andre oster med denne bakterien som forskerne kanskje kan få liknende resultater med. Gammalost har ikke bakterien, men mye K2-vitaminer, og kan derfor tenkes å aktivere osteokalsin, sier Lundberg.

Kalsium og magnesium sank i blodet

I BMJ-artikkelen fra 2022 sto det også at Jarlsbergosten reduserte kalsium og magnesium i blodet, mens det økte i Camembert-gruppen.

– Hvordan kan det være bra, siden dette er noe vi trenger for å ha god benhelse og bygge ben?

– Vi tror at kalsium og magnesium i blodet går ned fordi de deponeres i skjelettet. Det er bra. Dette er ikke noe hovedfunn, men det støtter teoriene våre, hevder Lundberg.

Kan Jarlsberg forebygge osteoporose?

Om ett års tid kommer resultatene fra en spennende langtidsstudie: Den vil vise om Jarlsbergost kan brukes forebyggende mot osteoporose hos kvinner etter overgangsalderen og menn over 55 år. Da vil de blant annet registrere eventuelle brudd hos dem som spiser Jarlsbergost, sammenliknet med kontrollgruppen som ikke spiser Jarlsbergost.

– Hva tror du selv, vil dere se noen forebyggende effekt?

– I og med at vi ser så vidt positive effekter på PINP1/CTX-1-ratio, og vi har sett økning av benmassen etter bare tolv uker hos skiløpere, har jeg god tro på det.

Lundberg henter fram matpakken han skal spise til lunsj, og pakker opp papiret. Den inneholder en grovbrødskive med to skiver ost med noen røde paprikabiter som pynter opp.

– Spiser hele familien din Jarlsberg nå, da?

– Den ene sønnen og jeg spiser det fordi vi liker det godt. Kona og datteren min spiser Norvegia. Den andre sønnen min foretrekker Norvegia, men spiser Jarlsberg fordi han tror det vil være lurt.

Ingen økning i salgstallene

Forskningen på Jarlsbergosten er finansiert 50 prosent av Norsk Forskningsråd gjennom fondsmidlene for Landbasert Matvareindustri og 50 prosent av Tine SA i samarbeid.

– Jeg synes Tine er modige som lar oss teste de to flaggskipene sine mot hverandre, sier Lundberg.

Hos Tine synes de det er veldig stas at forskningen og funnene knyttet til Jarlsberg har vakt så stor interesse internasjonalt. 

– Studien som ble publisert i BMJ, var blant de mest leste helse- og ernæringssakene hos det medisinske tidsskriftet samme år. Men hvorvidt dette har gitt utslag på salget av Jarlsbergosten, er vanskelig å si, sier kommunikasjonsrådgiver Tanita Wassås Kveinå hos Tine.

Salget har ligget på rundt 15 000 tonn internasjonalt siden 2021. I Norge ble det til sammenlikning solgt 8700 tonn i 2023.

– Generelt har volumet i Norge gått noe ned som følge av økte priser i en tid der forbrukerne har blitt mer prissensitive enn tidligere, sier Kveinå.