Akademisk bakgrunn er ikke fyord. Det legger grunnlaget for god sykepleie

Sykepleie er en profesjon, og sykepleiere skal med basis i kunnskap kunne utføre oppgavene som kreves av dem. Nøyaktig hva sykepleieren skal kunne, blir bestemt av samfunnet gjennom forskrifter og EU-direktiv.

Sykepleierutdanningen skal sikre at studentene oppfyller kravene i utdanningen. Sykepleieren gis autorisasjon når utdanningen er fullført, og helsetjenesten får en sykepleier med et grunnleggende kunnskapsnivå. Sykepleieren kan faget sitt og er i stand til å utføre oppgavene som forventes av vedkommende. Sykepleieren kan også utvikle seg videre og være med på å endre faget.

Krever kunnskap og mot

Sykepleierutdanningen har 50 uker med praksis som læringsarena. Det kommer i tillegg til praktiske øvelser og simulering i studiet. Å lære i praksis er givende, men også krevende. Ikke bare må studentene gå inn i nye avdelinger og læringsarenaer. De må også lære seg å innlemme teori i praksis og tørre å stille spørsmål ved det de ser og lærer. Det krever både kunnskap og mot. 

Praksis som læringsarena kan ses på som gullstandarden. Praksis krever en evne til kritisk refleksjon. Denne evnen fordrer igjen at studentene har kunnskap og evne til å oppdatere seg. Dersom studentene lærer noe som er feil eller utdatert, må de reagere og våge å stille spørsmål. Dersom studentene øver mange ganger på noe som er feil, blir de veldig dyktige til å gjøre feil. 

Kritisk refleksjon på bakgrunn av oppdatert kunnskap og evnen til å oppdatere seg er noe sykepleiere må ha med seg gjennom studier og videre gjennom karrieren. En blir ikke utdannet en gang for alle. Sykepleieren får med seg et grunnlag som skal bygges videre på gjennom hele karrieren. 

Forankring i ny forskning

Profesjonsfagene er jordnære, men det betyr ikke at det skal mindre teori til. Studenten må ta håndtere avanserte problemstillinger og gjøre vurderinger ut ifra den situasjonen et enkeltmenneske er i. De må være i stand til å gjøre endringer både for den enkelte pasient, men også sørge for en faglig utvikling på arbeidsplass og endring i faget.

Eller som forskriften om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning sier: «Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling.»

Sykepleierstudentene er tett på virkeligheten de kommer til å møte i yrkeslivet. Stort nærmere kan man ikke komme når 50 prosent av studiet har praksis som læringsarena. Men praksis er et avansert og kunnskapskrevende sted der pasienters liv og helse står på spill. Teoretisk kunnskap, forståelse og kritisk tenkning er helt essensielt for overlevelse og god omsorg. 

Vi er så heldige å ha et samfunn der mennesker lever lenge. Det er et gode og noe vi kan være stolte av, men det krever noe av oss. Vi må være jordnære og skaffe oss kunnskapen som pasientene trenger. Og de trenger absolutt at sykepleiere har kunnskap og evnen til å lære mer. Det oppnår vi kun ved at praksisen er kunnskapsbasert og rotfestet i ny forskning.

Da vil den akademiske delen av utdanningen utfylle praksis som læringsarena og derved styrke pasientsikkerheten og faget.