Oppgaver som deles: – Vi kan godt kalle det teamarbeid

Oppgaver kan deles, forskyves, gli eller overføres, ifølge definisjonene.

– Hva kaller dere dette?

– Ansvars- og oppgavedeling, sier Ine Myren.

Hun er leder av Sentralt fagforum i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Myren, på vegne av faggruppelederne, deler altså Edith Roth Gjevjons syn på saken.

Les intervju med Gjevjon her:

Gjevjon, som er professor i sykepleievitenskap, har jobbet med temaet for Norsk Sykepleierforbund.

– Vi ønsker ikke at sykepleiefaget skal degraderes til å være oppgaver. Fordi det er et ansvar knyttet til oppgavene, sier Myren.

– Skal tabletten knuses?

– Ingen skal tro at det bare er å dele ut en tablett. At oppgaven er å legge tabletten foran pasienten.

Myren utdyper:

– Sykepleieren må passe på at det er riktig tablett som gir riktig effekt. Og må vurdere: Er pasienten i stand til å ta den selv? Skal tabletten knuses? Kan den knuses? Sykepleiere gjør vurderinger hele tiden. Skal oppgaven de gjør ha effekt, må de ha rett kompetanse. Derfor er det viktig å ha ansvar med i dette begrepet.

– For hvis «ansvar» ikke er med … ?

– Ordet oppgavedeling forteller kun om en handling. Som om hvem som helst kan bruke en manual med en oppskrift for å utføre noe. Det sier ikke noe om konsekvenser eller om helhetlig ivaretakelse av pasienten.

– Men i det daglige kan man ikke si ansvars- og oppgavedeling? Ordet er altfor langt?

Myren har løsningen:

– Vi kan godt kalle det teamarbeid.

– Ha en god plan!

– Hvem skal være med i disse teamene?

– Helsefagarbeideren. Ernæringsfysiologen. Ergoterapeuten. Vernepleieren …

Listen er lang, alle må med, syns hun:

– Mye gjøres på et sykehus, men mye skal også skje der pasienten bor. Da må et helt team ivareta pasienten. Med riktig hjelp og tilrettelegging kan pasienten ta vare på seg selv og leve livet sitt hjemme.

Myren konkluderer om hva som skal til: Et godt ledet team og en god plan.

– Det betyr ikke nødvendigvis å ta over hverandres oppgaver. Helsefagarbeidere, for eksempel, har en svært viktig kompetanse, men det er for får av dem. Alle må gjøre sin del.

Men mer må til, påpeker Myren. Hun tenker for eksempel på renhold og kjøkkentjeneste:

– Tidligere var det egne folk til dette. Nå gjør helsepersonell disse oppgavene uten at de egentlig har kompetanse til det. Her har ledelse alt å si. Sykepleierne må ikke gjøres til uformelige poteter som skal gjøre alt.

– Lurt at yrkesgruppene gjør det de kan 

Ine Myren understreker at økonomiske rammer ikke skal være førende.

– Kvalitet skal alltid komme først.

– Men den knappe økonomien kommer man ikke unna?

– Nei da, sier Myren og viser til helsepersonellkommisjonen.

– Den påpeker at man må bygge nedenfra og opp. Skal man spare, er det lurt at de ulike yrkesgruppene gjør det de kan og skal gjøre. Når de i stedet settes til andre oppgaver, kan det føre til at behandlingsforløpene blir lengre ved at komplikasjoner oppstår. 

– Det kan høres ut som om dere er mot oppgavedeling?

– Nei, vi mener bare at slike endringer må kvalitetssikres.

Vil være hos pasientene

– Er det noen oppgaver dere sikler etter?

– Slik som det er i dag, tror jeg sykepleierne er veldig fornøyde hvis de får lov til å gjøre sykepleie, slik de er utdannet til. Får de tid til å gjøre gode kliniske vurderinger, vil de kunne avdekke andre helseutfordringer hos pasientene. Men da må de få være hos pasientene.

– Jeg er redd for at alt snakket om oppgaver fører til at sykepleierne tas vekk fra pasienten. Men god sykepleie skjer ofte i det mellommenneskelige.

– Allmennsykepleierne er en buffer

– Er det noe sykepleiere kan og bør gjøre, men som de ikke gjør i dag?

– I dag har vi allmennlegetjenesten, der legen gjør det meste. Primærhelseteamene, som er testet ut, har fått kjempegode tilbakemeldinger. De er et godt eksempel på at det fungerer bedre å jobbe i team enn at noen har ansvaret alene, sier Ine Myren.

Pasienter, for eksempel med diabetes eller kols, kan følges opp hjemme. 

– I tillegg er den nye typen spesialsykepleier, allmennsykepleieren, en buffer mellom fastlegen og hjemmesykepleien.

Allmennsykepleierne kan bistå fastlegene mye, mener Myren:

– De drar hjem til pasienten. Der ser de omgivelsene og relasjonene. Virker pasienten ensom? Trengs det nye hjelpemidler? De gjør en helhetsvurdering og bidrar til at flere kan bo hjemme lenger.

Hvem kan oppdage en forverring?

– Hva vil sykepleiere slippe å gjøre?

– Det er veldig mange sykepleieoppgaver andre kan gjøre, sier Myren.

– Man må bare være bevisst ansvaret i det man gjør. Gjør man feil, må man vite hvordan det skal håndteres. Man må forstå når man må kople på en sykepleier eller en lege.

Myren påpeker at dette også handler om ledelse: Om å ha overblikket og om sammensetningen av kompetanse i teamene.

– Det kan lett gå galt for en vikar i hjemmetjenesten som ikke har fått opplæring?

– Ja, det kan skje at vedkommende ikke oppdager en forverring. Men det hjelper å ha gode rutiner for å dokumentere. Er man usikker, skal man kunne be en sykepleier om råd, sier hun.

– Men dette må gjøres systematisk. Er et sår blitt infeksiøst, er det viktig å se etter andre symptomer på infeksjon.

– For eksempel feber?

– Ja. Eller raskere pust. Endring i blodtrykk. Hoste. Dette kan være tegn på at noe er i ferd med å skje. Da må man snakke med legen. Det er sånn vi må fungere sammen. Vi er avhengige av alle.

– Må være tydeligere på ansvaret

– Er det for mye mas om denne oppgavedelingen?

– Nei, men vi må kanskje være tydeligere på ansvaret knyttet til oppgavene. Vi står overfor store oppgaver fremover, det blir jo færre helsepersonell per pasient. Det er helt nødvendig å finne gode måter å jobbe på sammen.

Jobber med mange ufaglærte

– Hvem er det lettest å samarbeide med?

– Sykepleierne kan samarbeide med alle, sier Myren.

I Sentralt fagforum er det 34 faggrupper.

– Sykepleiere jobber forskjellig, men alle er enige om at helsepersonell skal gjøre det de har kompetanse til. Rett fagperson på rett sted.

Myren trekker frem sykepleierne i psykisk helse- og rusfeltet. Der mener hun oppgavedeling mer er et problem enn en løsning. Flere profesjoner settes gjerne til samme oppgaver uten at deres spesielle funksjoner utnyttes fullt ut.

– For sykepleierne er det viktig å verne om sin selvstendige funksjon i teamet. De ser pasientens fysiske og psykiske helse i sammenheng, sier hun.

Dessuten er det i dette feltet i spesialisthelsetjenesten at det er størst andel ufaglærte.

– Anestesisykepleierne kan ta over legeoppgaver

– Hva med spesialsykepleierne i sykehusene, som intensiv- og anestesisykepleierne?

– Anestesisykepleierne har en spesialkunnskap ingen andre har. De har ansvar for pasienter i narkose. Der er oppgaveglidning mer aktuelt. De kan overta oppgaver leger har hatt.

Myren, som selv er intensivsykepleier, påpeker at i en intensivavdeling er det annerledes. Der jobber det både intensivsykepleiere, sykepleiere og helsefagarbeidere.

Da må man være bevisst hvilke oppgaver som hører til hvilken kompetanse, påpeker hun:

– En respiratorpasient må ha en respiratorkompetent ved sengen. Det vil si en intensivsykepleier. Dette krever at lederen har faglig kompetanse til å fordele personellressursene til det beste for pasienten.

– Helsefagarbeidere steller katetre

Myren viser til at i en sykehusavdeling har helsefagarbeidere ofte sykepleieroppgaver.

– De steller katetre, de seponerer væskeinfusjoner. Så lenge de har opplæring i oppgavene, er det greit. På sykehus er det dessuten sykepleiere til stede som kan spørres om råd. Forhåpentlig også på et sykehjem, men ikke alltid i hjemmesykepleien. Alt dreier seg om pasientsikkerhet og forsvarlighet.

Frykter at det kan bli vanskelig å si nei

– Er det noe du særlig frykter?

– At helsepersonell settes til oppgaver de ikke er kompetente til å gjøre. Og at det er vanskelig å si nei. Det er sikkert flere oppgaver andre er i stand til å ta. Det jeg er bekymret for, er om det forringer kvaliteten på helsetjenesten.

– Hvilke yrkesgrupper tenker du på?

– Alle. Det kan også gjelde sykepleiere som settes til å gjøre spesialsykepleieroppgaver. Jeg tror at både sykepleiere, helsefagarbeidere og leger ønsker å gjøre det vi er utdannet til.

Vil ha andre inn på skyllerommet

– Noe annet sykepleierne vil slippe å gjøre?

– Oppgaver som tar oss bort fra pasienten. Som renhold, lager- og kjøkkenarbeid. Det er ingen grunn til at sykepleiere skal kjøre dialysevæske fra lageret i kjelleren opp til et skap på avdelingen.

– Sykepleiere gjør dette?

– Ja. Og de vasker. De vasker pasientrom. Og de vasker utstyr. Tenk så mye som havner på skyllerommene. Der er sykepleierne eller helsefagarbeiderne.

Dette arbeidet burde andre ta, mener hun.

– Når sykepleierne kommer på jobb for å vaske kjøkkenskap, da føler de ikke at «det er dette jeg er ansatt for». Det trengs egne kjøkkenvakter, renholdsarbeidere og lagerpersonell. 

Ine Myren legger til:

– Heller ikke helsefagarbeiderne skal bruke tiden på å vaske skap. Også de skal være hos pasienten.

– Vi er mot å være potet

– Må man bli mer solidarisk med hverandre?

– Jeg tror ikke det mangler solidaritet ute på arbeidsplassene. Vi har et felles mål: At pasienten skal få best mulig helsehjelp. Vi samarbeider godt.

– Veldig populært blant politikerne å snakke om å dele oppgaver?

– Kanskje de heller burde sørge for nok og riktig personell til å gjøre alle oppgavene.

– Hva er viktigst å slåss for?

– Rett kompetanse på rett sted og pasienten i sentrum.

– Og slåss mot?

– Vi er mot å være potet. Vi vil bli anerkjent for vår kompetanse. Og slåss for at ledere skal få muligheten lede.

– Og kanskje ikke ha så mange å lede? Opp mot 100 er vanlig?

– Ja, lederspennet må reduseres. Og de må gis rammer og myndighet for å kunne lede, sier lederen i Sentralt fagforum.