Hvis Norge blir angrepet: Dette er helsepersonellet vi har

I BEREDSKAP: På 13 ulike baser i Norge har Luftambulansen 14 helikoptre og 10 fly i dag. 95 prosent av ambulanseoppdragene løses med båt eller bil. I tillegg har Forsvaret 330-skvadron 15 redningshelikoptre. Foto: Erik Johansen / NTB

Da pandemien traff Norge i 2020, ble uttrykket «beredskap» viktigere enn på lenge.

Hvor mange intensivsykepleiere og annet helsepersonell kan Norge skaffe til veie om det blir alvor?

Tekst: Nils Kristian Reppen

Nå er det ­alvor» het den ­offentlig utredningen fra Totalberedskapskommisjonen som kom ­sommeren 2023. Her blir ­spesielt helseberedskapen i Nord-Norge omtalt som et område som krever oppmerksomhet. De skriver at den ­sivil-militære helseberedskapen er underdimensjonert.

Høsten 2023 sendte regjeringen ut Helsebereskapsmeldingen: «En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa».

I utredningen er det få tall på hva Norge har av helsepersonell, ­for­uten at det i dag arbeider 430 000 i helse- og omsorgstjenesten.

Mobilisering

I rapporten står det at helsepersonell som tidligere har arbeidet i helse- og omsorgstjenesten, for eksempel pensjonister og de som ­arbeider utenfor tjenesten i dag, kan mobiliseres ved en krig.

Studenter i ulike helsefag er også aktuelle å mobilisere.

Regjeringen jobber med å kartlegge disse gruppene. Det er ­likevel de fast ansatte i kommunene og på ­sykehusene som beredskaps­planleggingen skal baseres på.

I tillegg nevnes de frivillige ­organisasjonene og den private­ helsenæringen som en viktig beredskapsressurs. 

Røde Kors og Norsk Folkehjelp har avtaler med og er involvert i noen kommuners beredskapsplanlegging allerede. Deres bidrag under pandemien var viktig.

I rapporten understrekes det at frivillig sektor skal integreres bedre­ i helseberedskapen.

Internasjonalt samarbeid nevnes også som viktig.

Tallproblemer

Sykepleien har sett nærmere på hvor mange mennesker med helse­faglig bakgrunn Norge kan mobilisere. Tallene er basert på mange ulike kilder. Vi har ikke funnet en statlig instans eller ­organisasjon som i dag har en god oversikt over hvor mange som kan mobiliseres ved en krig.

Det er en del problemer med ­tallgrunnlagene, noe avdelings­direktør Anne Farseth i Helse­direktoratet forklarer:
«Per i dag finnes det ikke et ­enhetlig nasjonalt register med oversikt over helsepersonell utover helsepersonellregisteret. Vi har ­informasjon om antall helsepersonell med rett til yrket, men ­ingen ­informasjon om personellet er ­ansatt i helsetjenesten eller ikke.»

Helseberedskapen inkluderer mange flere grupper i samfunnet enn dem Sykepleien har med i oversikten ved siden av. Mat og miljø er to eksempler.

Sykepleien har begrenset seg til dem som kan behandle og pleie masseskadene som kan komme ved en krigshendelse i Norge.

Så mange sykepleiere og helsepersonell utgjør Norges helseberedskap, og så mange kan mobiliseres i krig:

103 000

jobber som sykepleiere i dag (1)

3650 av dem er intensivsykepleiere (2)
2500 operasjonssykepleiere (2)
2000 anestesisykepleiere (2)

Ytterligere 700 spesialsykepleiere i disse kategoriene er under utdanning.

Sykepleiere som kan mobiliseres:

+19 000 sykepleiere utenfor helsetjensten, ledere, undervisere o.l. (3)

+12 500 sykepleierpensjonister (3)*

+13 000 sykepleierstudenter (3)

Annet helsepersonell

35 500 er leger i dag (4)

90 500 er helsefagarbeidere i dag (4)

3600 er i saniteten i Forsvaret ved mobilisering (850 til vanlig)

Annet helsepersonell som kan mobiliseres:

+3800 pensjonerte leger (4)*             

+5000 medisinerstudenter (4)

+7500 pensjonerte helsefagarbeidere (4)*

+12 500 helsefagarbeiderelever (4)

+11 000 Frivillige organisasjoner (bare redningsfolk i de store organisasjonene er tatt med her)

+11 500 Tannleger, veterinærer samt studenter til disse yrkene.

KILDER: (1) Statistisk sentralbyrås oversikt «Standard for næringsgruppering». Her er mange yrkesgrupper i helsesektoren tatt med, men pleie- og omsorg i institusjon er ikke med i tallet. (2)- RHF-enes rapporter til Helse- og omsorgsdepartementet vinteren 2023. (3 og 4) Utdanningsdirektoratet, KS, Spekter, NSF, Delta, Fagforbundet, Legeforeningen og Akademikerne.

* Forklaring på utregning av pensjonister som er mobiliserbare: Ifølge SSB er rundt 70 prosent av alle over 67 år særdeles friske eller friske, det er bare denne delen av pensjonistene som er tatt med. Etter hva Sykepleien erfarer er rundt 12 prosent av medlemmene i fagorganisasjonene pensjonister.