Fra halshugging til selvbestemt abort

Foran kvinnedagen 8. mars advarer FN, forskere og aktivister om en urovekkende utvikling globalt. I mange land opplever kvinner at de mister sine rettigheter. Tilbakegangen knyttes blant annet til konservative politiske krefter som forsøker å frata kvinner og jenter rettigheter, som blant annet retten til å ta abort.

I Norge har Abortutvalget lagt frem forslag om selvbestemt abort til uke 18, mens det i USA er blitt forbud i flere stater. Mange tror abortspørsmålet blir et av de store valgkamptemaene i USA.

I Frankrike har politikerne, som det første landet i verden, forankrer retten til abort i Grunnloven. Med adresse til USA og de nylige innstrammingene i flere delstater uttalte president Emmanuel Macron at Frankrike ville sende et universelt budskap ved å grunnlovsfeste retten til abort.

Politiske motbevegelser

Neil Datta, grunnlegger og leder av det europeiske parlamentariske forumet for seksuelle og reproduktive rettigheter (EPF), har laget en oversikt over 120 anti-abortorganisasjoner i Europa og har sett på finansieringen for 54 av dem.

I rapport fra 2021 fant han at det mellom 2009 og 2018 ble gitt over 700 millioner dollar til kampanjer mot likestilling. Pengene ble gitt til både frivillige organisasjoner, stiftelser, religiøse organisasjoner og politiske partier.

– Pengene kommer først og fremst fra den amerikanske, kristne høyresiden, russiske oligarker og den økonomiske og sosiale eliten fra flere europeiske land, opplyser Datta.

– Disse gruppene har blitt «profesjonaliserte», og målet deres er å påvirke både parlamentarikere og de ulike lands utenriksrelasjoner, legger han til.

På kvinnedagen i Norge 2024 er spørsmål rundt abort et tema på flere av arrangementene som holdes denne dagen.

Halshugging for kvinner som tok abort

Verdenshistorien rommer mange historier om kvinner og abort. I Norge er det for eksempel funnet eldgamle svartebøker med råd om hvordan man kan fordrive et foster. Giften fra ulike planter skulle for eksempel få kroppen til å avstøte fosteret. Giften virket ofte dårlig, eller så tok kvinnene så mye at de ble forgiftet selv.

I 1687 kom det en lov i Norge som sa at kvinner som tok livet av et foster, skulle halshugges, og hodet skulle settes på en stake.

(Teksten fortsetter under tidslinjen)

Katti Anker Møller – norsk pionér

Uønskete graviditeter har ført med seg mye ulykke. Katti Anker Møller er en av pionerene som kjempet for at abort ikke lenger skulle være straffbart. Hun startet også mødrehygienekontorer. Det første i Oslo i 1924. Kontoret mottok brev fra mer enn 8500 kvinner og menn som ba om hjelp i forbindelse med uønskete graviditeter. 

Anker Møllers datter, lege Tove Mohr, tok opp tråden etter sin mor. I 1930 talte hun i Den norske lægeforening om kvinners rett til suverent å bestemme i abortspørsmålet. Hennes datter igjen, Tove Pihl, også lege, sa i 1969 på Stortinget: «Intet barn i Norge skal komme uønsket til verden.» 

Abortkampens start

I 1913 startet abortkampen for alvor i Norge, men kvinnene måtte vente helt til 1960 på at Stortinget vedtok en ny abortlov. Dette året ble abort tillatt dersom en nemnd av leger hadde godkjent inngrepet.

I abortnemndene møtte kvinnene alene, uten forsvarer eller annen støtte. Det ble ikke nedtegnet referat fra møtene, og dermed var det heller ingen mulighet til å offentliggjøre hva som foregikk. Alt kvinnene fikk var en dom: innvilget eller avslått. 

Fra 1965 til 1974 steg antallet legale aborter fra 3 000 til 15 000. Deretter flatet det ut. Tallet på innvilgete søknader nærmet seg 100 prosent i årene før loven om selvbestemt abort ble vedtatt, og tallet på de illegale abortene sank betraktelig. 

På 1950- og 1960-tallet regner man med at det ble foretatt mellom 7000 og 10 000 illegale aborter i året. 

Abortmotstand

Folkeaksjonen mot fri abort samlet inn over 600 000 underskrifter mot innføring av ny abortlov i 1974. Per Lønning gikk av som biskop i Borg i protest mot Stortingets endring av abortloven­ i 1975. Etter at loven om selvbestemt abort ble innført i 1978, er det særlig «abortprestene» Børre­ Knudsen og Ludvig Nessa som har vært markante­ lovmotstandere.

På verdensbasis ender rundt hvert femte svangerskap med fremprovosert abort. 

Ifølge WHO ble det utført 43,8 millioner aborter i 2008. Halvparten av dem er definert som utrygge aborter. Av utrygge aborter skjer nesten alle i utviklingsland og i i-land hvor selvbestemt abort er vanskelig tilgjengelig.