Tror ikke planen kommer til å handle om pasientens behov for sykepleie

Fredag 1. mars legger helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Planen kommer i form av en stortingsmelding.

– Temmelig mye skal bakes inn

Dette er en plan mange har ventet på, ikke minst Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Vi er spente på hva som kommer, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Hun utdyper:

– De siste to årene har helseministeren lagt frem en rekke utredninger og rapporter fra nedsatte kommisjoner og utvalg. Når vi har kritisert noe av innholdet eller mangel på innhold, har svaret fra Kjerkol så langt vært: «Det kommer i Nasjonal helse- og samhandlingsplan».

Det betyr at det er temmelig mye som skal bakes inn i planen helseministeren skal presentere på fredag.

Usikker på om regjeringens analyse stemmer

– Vi forventer at planen beskriver de reelle problemstillingene i helsetjenesten, og at tiltakene som kommer er bygget på riktig analyser av pasient og befolkningens behov, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Vår erfaring så langt, ut fra det regjeringen fremmer, gjør at vi er usikre på om deres analyse av hvem pasientene faktisk er, stemmer, sier hun.

– Hvordan da?

– Jeg får av og til følelsen av at denne regjeringen fremdeles tror vi har aldershjem hvor pasientene kommer gående inn bærende på egen koffert, eksemplifiserer Larsen, og fortsetter:

– De som før var på sykehjem, er nå hjemme. På sykehjem har pasientene i snitt sju diagnoser hver og går i snitt på sju forskjellige medikamenter. Det er komplekse og sammensatte sykdomsbilder. I tillegg er det avansert teknologi, og pasienten går mellom flere tjenestenivåer og yrkesgrupper.

Larsen mener det er denne kompleksiteten som gjør at det kreves økt behov for kunnskap. 

– Det må politikerne virkelig ta inn over seg. De må sette pasientenes behov i sentrum og legge planer og tiltak ut fra det, sier hun.

Ledere må kunne lede tett og nært

Med dette som bakteppe, mener Larsen at planen derfor må vektlegge faglig ledelse.

– Det gjelder på alle nivåer – ikke minst på førstelinjenivå. Skal vi klare å utnytte de knappe ressursene som finnes på best mulig måte, må lederne ha mandat og tid til å drive tett og nært på dem som gjør jobben, sier hun.

Oppgaveglidning og fagarbeiderløft er tiltak NSF har arbeidet frem.

– Men dette handler ikke bare om oppgaveglidning fra lege, sykepleier og helsefagarbeider, men langt bredere. Yrkesgrupper som renholdere, portører, kostverter og eksempelvis det vi tidligere kalte postvakter, og universitetsgrupper som fysioterapeuter, sosionomer og farmasøyter, må tas med, sier hun.

Må tenke team rundt pasienten

Ifølge forbundslederen vil det viktige i årene fremover være tverrfaglige team rundt pasientene.

– Men for at et team skal fungere, kreves det tydelig ledelse, roller og ansvar ut fra kompetanse, sier hun.

Larsen mener det er en uting at mange av disse gruppene er effektivisert bort slik at helsefagarbeidere og sykepleiere må gjøre oppgavene disse før gjorde.

– Det er sløsing med den helsefaglige kompetansen vi har. Også den må styrkes – både helsefagarbeidere og sykepleiernes kunnskap må løftes. 

Som eksempel trekker hun frem at vi trenger flere med dybdekompetanse på generell sykepleie.

 – Slik som allmennsykepleiere og sykepleiere med master i psykisk helse, rus og avhengighetslidelser er eksempler på, sier hun.

Venter spent på svar om spesialistgodkjenning

Det er et annet punkt Larsen er spent på i helseministerens plan.

– Hvordan denne regjeringen tenker spesialistgodkjenning skal bli spennende å få svar på, sier hun og legger hun til:

– Jeg frykter imidlertid at planen kommer til å ha søkelys på antall hender og ikke pasientens behov for sykepleie.