Barn og unges rettigheter og behov må prioriteres i sykehusforskrifter

Barn blir plassert på voksenavdelinger, og voksne blir plassert på barneavdelinger. Premature babyer, syke nyfødte, barn og unge blir ofte fratatt muligheten til å være sammen med sine foreldre. 

Det er avdelinger som ikke er tilrettelagt for barn og unges spesifikke behov, og spesialisert sykepleie er ikke alltid tilgjengelig når det trengs. Situasjonen forverres når barn og unge må konkurrere om begrensede ressurser i et trangt sykehusbudsjett.

Forskriften åpner opp for unntak

Forskriften om barns opphold i helseinstitusjon, er ment å regulere barns opphold i helseinstitusjoner. En forskrift kan være et nyttig verktøy for å sikre at bestemte standarder og retningslinjer blir fulgt. Dessverre viser den nåværende forskriften å være utilstrekkelig når det gjelder å beskytte barn og unges rettigheter. Nå er det avgjørende å erkjenne at å beskytte barn og unge må gjøres i alle sammenhenger, også når de er på sykehus.

Språkbruken i forskriften er ikke presis når den åpner for unntak eller tolkninger. Det bør ikke være rom for tvil. Ett eksempel er denne setning «barn skal fortrinnsvis legges inn på egne barneavdelinger.» I stedet for å bruke «fortrinnsvis» bør setninger tydelig understreker at det er en prioritet eller at det er nødvendig å ivareta barns behov og at det ikke er rom for unntak. 

Bør ha tydeligere formuleringer

Innen fagfeltet meldes det jevnlig fra om forhold der forskriften ikke oppnår sitt formå, blant annet flere artiklene i forrige uke fra barne- og ungdomsavdelingen i Drammen og barne- og ungdomsposten ved sykehuset i Lillehammer. Pleietrengende voksne skremmer pasienter på barneavdelingen. Barn er ikke små voksne. Deres stemme må bli hørt, også i sykehusets ledergruppe. 

Etter en grundig gjennomgang så forstår vi at forskriften tar opp spesifikke krav og plikter for alt fra samværsrett for foreldre til hvordan barn skal tas hånd om av helsepersonell og regler om barns leketøy til dekning av foreldres reise- og oppholdsutgifter. Så kommer avsnitt med diskusjoner og vurderinger rundt de viktigste bestemmelsene om hvorvidt barn og unge bør ligge på egne barneavdelinger, krav til personalets kompetanse, samt behovet for å sikre kontinuitet i behandlingen og samvær med foreldrene. 

Dette er områdene som ikke burde diskuteres. Barns rettigheter og behov under sykehusopphold bør være en prioritet og forskriften bør ha tydeligere formuleringer som adresserer dette i tråd med deres alder og utvikling.

Et alvorlig problem

Barnesykepleierforbundet er kjent med mange alvorlige eksempler der denne forskriften har mislyktes på veiene av de barn og ungdommene den skal sørge for. I stedet gjør forskriften at deres stemmer blir ignorert og at deres rettigheter blir krenket. Dette er ikke akseptabelt. Vi må kunne sikre at barn og unge får den beskyttelsen og støtten de fortjener når de trenger det mest. 

Sykepleiere som jobber med barn og unge innlagt på sykehus, har fått nok av å være barn og unges stemme inn i en verden av voksnes interesser og forklaringer. 

Derfor oppfordrer vi til en revisjon av denne forskriften som prioriterer barn og unges rettigheter og behov. Det er på tide å gjøre endringer som virkelig vil sikre deres trygghet og trivsel under opphold i institusjoner. La oss jobbe sammen for at det blir en slutt på at barn og unge blir overkjørt eller undervurdert.

Når det gjelder barns rettigheter og behov under sykehusopphold, bør det være en prioritet å sikre at forskriften beskriver disse behovene på en tydelig måte. Dessverre har forskrift om barns opphold i helseinstitusjon vist seg å ikke tilstrekkelig ivareta barn og unges rettigheter. Dette er et alvorlig problem som fortjener vår oppmerksomhet.

Barnesykepleierforbundet vil nok en gang sende en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet om at forskriften gjennomgås.