Ny abortgrense: – Fremstår som et godt begrunnet valg
Dagens abortlov er gammeldags. Virkeligheten i 2023 er en helt annen enn i 1978, både medisinsk og juridisk. Men en ting er likt: Ingen kvinne tar lett på abortspørsmålet.
Abortutvalget kom med sine anbefalinger i dag. De argumenterer godt for hvorfor det er helt nødvendig med en ny abortlov. Mye av teksten i den nåværende loven er gått ut på dato for lengst og er ikke i takt med andre lover.
Vel så viktig er det at loven også er i utakt med den medisinske utviklingen som har vært siden 1978, året da retten til selvbestemt abort ble vedtatt her til lands. Det skjedde etter en relativt heftig kvinnekamp. Gjennom NRK-serien Makta har vi igjen blitt minnet om Gro Harlem Brundtlands legendariske tale for selvbestemt abort i 1974.
Fra kirurgi til piller
Den gangen var abort et kirurgisk inngrep utført på sykehus, noe som faktisk fortsatt er et krav i dagens lov. Ja, du leste riktig. Skal dagens abortlov følges, må alle aborter gjøres av lege på sykehus.
Mer enn 90 prosent av de nærmere 12 000 abortene i Norge i 2022 ble gjennomført som medikamentelle aborter hjemme, uten helsepersonell til stede. Denne praksisen er altså brudd på dagens abortlov.
Et enstemmig utvalg foreslår å vrake dagens 23 abortnemnder og erstatte dem med mellom fem og ti. De skal ha et langt tydeligere mandat og en bredere sammensetning enn dagens to leger.
Mer råd og veiledning
Kvinnens lovfestede rett til råd, veiledning og oppfølging skal styrkes. Det er på høy tid og helt nødvendig. Da håper jeg at en betydelig del av dette ansvaret flyttes fra spesialisthelsetjenesten og ut i kommunene hvor kvinnene faktisk bor og lever sine liv. Helsesykepleiere, jordmødre og fastleger må få tydelige og sentrale roller. Og det må følge ressurser med de nye oppgavene.
Det er derfor oppløftende at utvalget foreslår utprøving av sykepleierstyrt abortklinikk flere steder, egen takst for fastleger ved oppfølgingssamtaler, samt at det utarbeides en nasjonal faglig retningslinje med standardisert pasientforløp for abort og flere tiltak knyttet til kvalitet, personell og opplæring. Informasjon og oppfølging av kvinner som vurderer og/eller gjennomfører abort, kan aldri tas lett på.
Så må selvsagt også spesialisthelsetjenesten ha en sentral rolle og være en ressurs både for kvinnen og helsepersonell i kommunene når de trenger det.
Selvbestemt abort til uke 18
To spørsmål har vært vanskelige å enes om i utvalget. Det ene er om det skal åpnes for selvbestemt abort også etter uke 12. Det andre er fosterreduksjon. Det kan ikke overraske noen at dette ender opp med dissens.
Flertallet i utvalget anbefaler at grensen for selvbestemt abort uten nemndbehandling økes fra 12 uker til utgangen av uke 18. Et mindretall mener dagens 12-ukersgrense må opprettholdes. Det er mulig å se argumenter for begge standpunktene.
Praktisk talt alle som søkte om abort etter uke 12 og før utgangen av uke 18 i 2022, fikk innvilget søknaden. Det er dessuten godt dokumentert at mange kvinner opplever det å måtte forsvare sitt valg overfor en nemnd bestående av to leger som både krevende, ydmykende og vanskelig. Noen opplever at de blir umyndiggjort og fratatt selvbestemmelsesretten. Det må fremtidig abortsøkende kvinner få slippe.
Utfordrer menneskerettigheter
Dette er ikke bare en alvorlig belastning for den enkelte kvinne, men det utfordrer også kraftig moderne menneskerettigheter. I dagens abortlov øker rettsvernet for fosteret jo lenger ut i svangerskapet kvinnen kommer. Det er et godt prinsipp.
Noen tar til orde for at retten til liv for fosteret kan svekkes ved å utvide grensen for selvbestemt abort. Det er på mange måter rett i kjernen av de mange etiske problemstillingene rundt abort. Kvinnens rett til selvbestemmelse satt opp mot det ufødte livets rettigheter.
De aller fleste aborter i Norge gjennomføres i dag i god tid før uke 12. De fleste senaborter er begrunnet i avvik ved fosteret som ikke er forenelig med liv. Noen frykter at når grensen for selvbestemt abort flyttes, så øker risikoen for at flere kvinner venter lenger før de tar sitt valg. Basert på internasjonale erfaringer er det liten grunn til å tro at tidspunktet for abort vil forskyve seg.
Det er også verdt å merke seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer ikke har en grense for selvbestemmelse.
For meg fremstår samlet sett flertallets innstilling om selvbestemt abort til utgangen av 18. uke som et godt begrunnet valg. Først og fremst av hensyn til kvinnene som vil slippe å forsvare et allerede vanskelig valg overfor fremmede mennesker. Men også med tanke på ressursene som brukes på 23 nemnder som løser oppdraget ulikt.
Dersom utvalgets forslag om å redusere antall nemnder blir fulgt, må det sikres at behandlingstiden for kvinner som søker om abort etter 18. uke, ikke blir lengre enn i dag.
Delt om fosterreduksjon
Fra 2019 må all fosterreduksjon behandles i nemnd. Dette foreslås videreført av et knapt flertall i utvalget. Begrunnelsen er risikoen dette kan medføre for gjenlevende foster.
Mindretallet påpeker at risikoen er relativt lav mellom uke 12 og 14, for så å øke noe. Derfor mener de at kvinnen selv må få bestemme frem til uke 14. Antallet fosterreduksjoner som gjennomføres hvert år, er lavt.
Fosterreduksjon vil alltid kreve en grundig medisinsk vurdering av risikoen, men det blir uansett et vanskelig etisk valg for den enkelte kvinne.
Etisk utfordrende er det også at vi i dag i stadig større grad kan forutsi fosterets levedyktighet og barnets potensielle funksjonsnivå. Den medisinsk-teknologiske utviklingen vil stille oss overfor stadig nye og krevende dilemmaer.
Etisk krevende
Ingen kvinne tar lett på abortspørsmålet. Det er et vanskelig valg å ta. Kanskje er valget spesielt vanskelig hvis det avdekkes at barnet kan være alvorlig sykt eller funksjonshemmet.
Når argumenter om sorteringssamfunn trekkes frem, må det ikke stikkes under stol hvor krevende det kan være å ha et funksjonshemmet barn. Det er en livslang omsorgsforpliktelse, selv om barnet er like elsket som friske barn.
Det er bare kvinnen selv, fortrinnsvis sammen med barnets far, som kan ta det vanskelige valget om svangerskapet i slike situasjoner skal avbrytes eller fullføres. Bare den enkelte kvinne selv vet hvor hennes tålegrense går – og om hun føler seg klar for ansvaret og forpliktelsene som ligger i å sette et barn til verden.
Ønsker en verdig debatt
Nå skal utvalgets rapport sendes på høring. Det blir debatt rundt frokostbordet, i sosiale medier og i fagmiljøer. Etter hvert vil helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sende et lovforslag til Stortinget. Mest sannsynlig vil hennes forslag være i tråd med anbefalingene hun i dag har fått, siden det meste er helt i samsvar med Arbeiderpartiets politikk.
KrF og Høyre vil ha mer problemer med å svelge flere av forslagene som presenteres i dag.
Min oppfordring er at debattene som kommer, ikke legger ytterligere sten til byrden for kvinner som skal ta det vanskelige valget: abort eller ikke.
Relatert
Abortutvalget: Foreslår selvbestemt abort frem til uke 18
Utvalgsmedlem og helsesykepleier Astrid Grydeland Ersvik støtter utvidelsen.
Abortutvalget vil teste sykepleierstyrt abortpoliklinikk flere steder i landet
Utvalg har flere forslag for å forenkle abortforløpet.
«Ikke bare rent blod.» Kvinners bruk av metaforer om medikamentell abort
Metaforene brukes for å beskrive følelser og temaer som er vanskeli
Abortutvalgsmedlem mener norsk abortlov bryter med WHO-retningslinjer
Abortnemnder og grensen for selvbestemt abort er ikke lenger i tråd med retni
Mest lest
4 Kommentarer
Maren Bøe
,Trist og oppsiktsvekkende det redaktøren skriver, mitt medlemskap
henger nå i en tynn tråd !
Trodde vi som helsepersonell var satt til å verne om svake og utsatte grupper.
Å frata ufødte retten til vern fram til nesten halvgått svangerskap, er stikk i strid med kunnskapen vi nå har om fosteret.
Vil utfordre Sykepleien til å ta opp følgende temaer:
Fakta om fosterutvikling f.eks fra uke 1 til uke 18
Hva vet vi (ev. lage studie på) om hvordan utført provosert abort påvirker kvinners psykiske helse i et langsiktig perspektiv?
«Det ble fortalt at det (aborten) tar en halv time, men det varer jo hele livet» er en alvorlig og sann reaksjon.
Avdøde Ole Paus har sagt:
«Jeg tror de virkelig utstøtte gruppene av nordmenn,det er de ufødte og de gamle,de kan man skalte og valte med»
Tenk om Sykepleien kunne bidra til andre alternativ ? Et alternativ er adopsjon, for de som selv ikke kan ta omsorg for barnet. La oss gi livet en sjanse !!
Else Solstad Roland
,Dette vil aldri bli et enkelt tema å forholde seg til. Det gjelder to liv, et intauterint liv, og et kvinneliv der livsbelastningene ved å føde barnet kan bli for store. Med all respekt for de av oss kvinner som står i dette vanskelige valget, vil jeg ta fatt i noen av argumentene i denne artikkelen: "Det er ingen kvinner som tar lett på abort". Det tror jeg også på. Men jeg tror også at panikken kan ta over og at andre rundt kvinnen har stor påvirkningskraft angående valget hun skal ta. Det å utvide selvbestemmelsesretten til uke 18 er en egen debatt som krever eget rom og tid, jeg velger å ikke si så mye om akkurat denne utvidelsen. Bortsett fra en ting: Som tidligere sykepleier på nyfødt intensivavdeling har jeg sett de minste premature, helt ned i svangerskapsuke 22-23. Et 18 uker gammelt foster er ikke så veldig forskjellig i utseende fra disse små. Det betyr at det kommer ut et dødt foster som i stor grad ser ut som en baby, og som i nokså stor grad har kommet i samme utviklingsfase som et ekstremt prematurt barn.
Utover dette, velger jeg i denne kommentaren å fokusere på påstander som framkommer i artikkelen her: "Informasjon og oppfølging av kvinner som vurderer og/eller gjennomfører abort, kan aldri tas lett på". Jeg har i mange år jobbet med unge kvinner og seksuell helse. Jeg har møtt mange som ikke fikk god nok oppfølging og uttrykker fortvilelse for det. Jeg har ikke møtt noen som har angret på å fullføre svangerskapet sitt og føde barnet. Uten å påstå at det ikke innebærer strev.
Fraser jeg har hørt: "Hadde jeg visst hvordan det kom til å bli etterpå... hadde noen informert meg mer... hadde ikke kjæresten min presset meg...". Vi som helsepersonell i dette feltet gjør så godt vi kan. Støtter kvinnen i valget hennes, uansett valg.
"Det må følge ressurser med de nye oppgavene" er en annen påstand her. Det vet vi mye om hvordan kan gå. Generelt er det lite overskudd i de kommunale budsjettene, heller underskudd. Og forebyggende arbeid har alltid måttet lide under det. Her snakker vi forebyggende i mer enn en forstand. Før det vanskelige valget, slik at den enkelte kvinne kjenner seg trygg i valget sitt, og har tett nok oppfølging å støtte seg på i etterkant, uansett valg. Det har heller vært sånn at oppfølging av ufrivillig gravide, særlig i form av private aktører- har blitt lagt ned/ mistet statsstøtte, kanskje fordi disse aktørene har blitt mistenkeliggjort for å ville påvirke kvinnens valg.
Provosert abort vil fortsette å være vanskelig og krever å bli møtt på en grundig, helhetlig medisinskfaglig måte. Den psykiske helsen til kvinnen i denne livssituasjonen må ivaretas bedre. Jeg ønsker samfunnets -virkelige- ivaretakelse av mennesker i denne sårbare situasjonen, kvinnene, den ufødte, fedrene og øvrig nettverk. Grundig oppfølging. Hvis ikke blir dette bare "tidsriktige" politisk korrekte ord og tiltak. Og det holder ikke.
Åshild Schei
,Abortgrensen på 12 uker bør bestå. Ved senere abort bør man drøfte det med noen som er nøytrale. Noen kan føle seg presset av feks barnefar til å ta abort.
Hvis det er noe galt med fosteret er det ikke vanskelig å få abort etter 12. uke. Begrepet nemnd bør skiftes ut med et annet ord.
Anne Torill Søiland
,Jeg er sterkt imot en utvidet abortgrense...
Vi må ta hånd om de minste og svakeste i vårt samfunn!
Jeg tror, tvert imot at vi trenger å hjelpe de som er blitt uønsket gravide med hjelp : økonomisk og sosialt ...Da vil vi høste velsignelse!
Vi har en kristen arv vi må bygge på... hvis landet vårt skal få velsignelse ...for vi trenger Herrens velsignelse i disse tider som alltid !
Herren har kalt oss til å være et land som går foran!
NORGE trenger hver eneste en av DYREBARE BARNA