Så mye øker risikoen for demens hvis du hører dårlig
Sammenhengen mellom svekket hørsel og demens har vært kjent lenge. En ny norsk studie viser hvor kraftig sammenhengen faktisk er.
– Vår studie fastslår at hørselstap er blant de viktigste risikofaktorene for demens, om enn ikke fullt så viktig som tidligere antatt, sier Christian Myrstad.
Myrstad er prosjektleder og førsteforfatter for en fersk studie om sammenhengen mellom demens og dårlig hørsel. Ifølge ham fjerner denne nye studien mye av usikkerheten på feltet.
Blant annet har forskerne her korrigert for en rekke andre variabler som kan innvirke på demensrisikoen, som psykisk helse, fysisk aktivitet, høyt blodtrykk, røyking og alkoholbruk. Dessuten er datagrunnlaget større og oppfølgingstiden lenger enn i tidligere studier.
– På dette feltet kan det fort oppstå usikkerhet om årsaker og sammenhenger, påpeker Myrstad.
Han viser til hvordan svekket hørsel for eksempel kan bidra til at noen isolerer seg mer sosialt, dermed får mindre mental stimulering og danner færre nye forbindelser mellom hjernenerver. Om det da er hørseltap, isolasjon eller fysiologiske faktorer i hjernen som øker risikoen, kan da diskuteres.
– Isolasjon og depresjon regnes som selvstendige risikofaktorer i demensforskningen, men i vår studie har vi korrigert for alt vi vet at vi kan korrigere for, sier Myrstad.
36 prosent forhøyet risiko
Den nye studien er et internasjonalt samarbeid mellom forskere ved Nasjonalt senter for aldring og helse og Folkehelseinstituttet (FHI), samt to britiske og én amerikansk forsker.
Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet eClinicalMedicine.
Forskerne har analysert data fra drøyt 7000 eldre som har deltatt i helseundersøkelsen i Trøndelag (Hunt), og de konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom målt hørselssvekkelse og risiko for demens for personer under 85 år.
– Vi fant at det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant dem med svekket hørsel, enn blant dem med normal hørsel, forteller Myrstad.
I gruppen over 85 år fant man ingen signifikant sammenheng, men forskerne antar at mange med redusert hørsel og demens ikke levde lenge nok til å bli med til slutten av studien.
Les også Ta hørselen på alvor
Bør utredes
Ifølge tall fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er det i dag rundt 100 000 mennesker som lever med demens i Norge. Trolig vil tallet dobles i løpet av de neste tjue årene.
En undersøkelse gjennomført for et par år siden av Oslo Economics for Hørselshemmedes Landsforbund, ble det anslått at rundt en million nordmenn hører så dårlig at det går utover arbeidsliv og livskvalitet.
– Vi vet at svekket hørsel kan gi andre helseutfordringer, deriblant altså demens. Derfor er det viktig at man tar konsekvensene av dette og sørger for at dem som har behov blir utredet og får hjelpemidlene de trenger, sier Myrstad.
Relatert
– Vi døve er ikke skumlere enn andre
Tom Harald Isakka-Dahl tror helsetjenestene ville blitt styrket om det ble an
– Dårlig hørsel kan gi ensomhet. Kan det også forsterke demens?
– Både helsepersonell og mange eldre tenker at dårlig hørsel er noe man bare
Livskvalitet for personer med hørselstap
Nedsatt hørsel ser ikke ut til å reduserte opplevd livskvalitet ifø
Ny hørselsteknologi reddet jobben på operasjonsstuen
Da alvorlig hørselstap gikk ut over jobben som operasjonssykepleier, tok avde
Mest lest
2 Kommentarer
Toe Erling Dahl
,Jeg vil anta at svekket hørsel i seg selv ikke fører til demens, men at det som et handicap med sine utfordringer (isolasjon, depresjon) kan bidra til å sette i gang en demensutvikling når man har en underliggende disposisjon for å få Alzheimers sykdom. Jeg skulle gjerne hatt forfatternes kommentar til min betraktning.
Monica Halland
,Mennesker med ADHD har mye høyere risiko for depresjon og sosial angst/isolasjon enn de uten. Det er også mange i denne gruppen som plages med hørselen på grunn av forsinket oppfattelse av budskapet og svekket evne til å sortere/begrense inntrykk i rom med mye støy eller forstyrrelser. Dette kombineres med høyere risiko for alkohol- og rusmisbruk for å dempe symptomer, og mindre fysisk aktivitet på grunn av fatigue og manglende initiativ ved dopamin- og seratoninmangel. Symptomplager som "imposter syndrom" (som er svært vanlig blant de med ADHD) gir også høyere risiko for sosial isolasjon, svekket relasjonsbygging og underrapportering av helseplager. Risikoen for tidlig uførepensjon bør også nevnes; ofte på grunn av reguleringsvansker som forårsaker muskel- og skjelettplager, og impulsivitet som kan føre til ulykker. Tidlig utgang fra arbeidslivet bidrar ytterligere til risiko for sosial isolasjon og depresjon. Det er på tide at ADHD blir tatt på alvor, blir anerkjent som den sykdomsrisikoen den er, og blir prioritert i forskning. Det er min mening at altfor mange med ADHD blir feil-/underbehandlet ved demensutredning, og kunne fått mange flere og bedre år som godt voksen enn de i utgangspunktet har å se frem til i dag.