fbpx Ta hørselen på alvor Hopp til hovedinnhold

Ta hørselen på alvor

Sykepleiere har både kunnskap og kompetanse og med det et ansvar for å motivere, undervise og tilrettelegge for at de pasientene de møter med hørselshemming, får den hjelpen de har behov for.

Visste du at over én million nordmenn har problemer med hørselen? Og det er hvis vi måler hørselen på det beste øret. Tar vi med dem som har hørselstap på minst ett øre, anslås det at 36 prosent, altså 1,9 millioner nordmenn, har hørselsutfordringer.

Hørselshemming er nemlig et vidt begrep og rommer alt fra lette, kanskje forbigående nedsettelser til fullstendig døvhet, anacusis.

I uttalt grad kan hørselshemming være et betydelig sosialt handikap og for mange en stor psykisk påkjenning. Nedsatt hørsel koster i tillegg det norske samfunnet fire milliarder kroner i året i direkte eller indirekte kostnader, ifølge en rapport fra Oslo Economics, bestilt av Hørselshemmedes Landsforbund.

For tapt livskvalitet kan vi legge til 36 milliarder kroner. Når hørselshemmede i arbeidsfør alder ikke inkluderes godt nok i arbeidslivet, er tapet for både enkeltindividet og samfunnet enormt.

Kun en liten andel bruker høreapparat

Hørselstap øker med alderen, og aldersbetinget hørselsnedsettelse forekommer hos rundt halvparten av befolkningen over 70 år. Dessverre er både helsepersonell og eldre selv av den oppfatning at dårlig hørsel er noe man bare må akseptere og leve med i alderdommen, men det finnes hjelp. Dette blir tematisert i en artikkel i Sykepleien 12.01.2021.

Ifølge artikkelen er det for eksempel kun en liten andel av dem som har nytte av høreapparat, som bruker det. Både stigma og utseende blir fremhevet som årsaker til redusert bruk.

For pasienter som er avhengig av bistand i det daglige, både på sykehus, i sykehjem og i hjemmetjenesten er årsakene til redusert bruk dessverre ofte helt andre. Høreapparatet blir av ulike årsaker liggende igjen i nattbordskuffen, det blir ikke rengjort, batteriet virker ikke, apparatet er dårlig tilpasset og helsepersonellet har noen ganger for dårlig opplæring i bruk og innsetting av de ulike apparatene. Det er ikke bare trist, men kritikkverdig.

Sykepleiere har et ansvar

Sykepleiere har både kunnskap og kompetanse og med det et ansvar for å motivere, undervise og tilrettelegge for at de pasientene de møter med hørselshemming, får den hjelpen de har behov for.

Et godt tilpasset høreapparat kan være alt som skal til for å øke livskvaliteten betraktelig. Det gir blant annet større mulighet til å delta i sosiale sammenhenger og til å forstå informasjon som er viktig for den enkelte. Teknologiske hørselshjelpemidler er under stadig utvikling, og både samtaleforsterkere, varslingsutstyr og hjelpemidler til radio og TV kan være nyttig sammen med det tradisjonelle høreapparatet.

Enkelte studier peker på at nedsatt hørsel kan forsterke utviklingen av demens. Disse studiene er relativt ferske, og årsakene er ikke kartlagt. I et debattinnlegg peker artikkelforfatter Guro Løvlien likevel på en mulig årsak og sammenheng – hørselstap gir hjernen en ekstra belastning. I andre studier hevdes det at risikoen for å utvikle demens reduseres med 18 prosent for dem som bruker høreapparat i forhold til dem som ikke bruker det. Det må vi ta på alvor.

Et annet viktig moment er at hørselsutfordringer hos eldre ofte kan oppfattes som kognitiv svekkelse. Ved mistanke om demensutvikling er det derfor helt vesentlig at hørselskontroll inngår som en del av utredningen.

Hjernen sløves uten impulser

En som brenner for hørselshemmede og døve er Kurt Vidar Nilsen som er nestleder i Hørselshemmedes Landsforbund, Bodø og omegn. I april 2018 ble han selv brått rammet av sudden deafness. Under en flytur mistet han hørselen på det venstre øret, og samtidig fikk han kronisk tinnitus på begge ører. 

Kurt jobber også som frivillig likeperson i Norges Døveforbund. Som likeperson støtter og veileder han personer som er hørselshemmet eller døv med utgangspunkt i egen innsikt og erfaringer. Han påpeker det vi alle vet – det hjelper lite å ha høreapparat hvis det blir liggende i skuffen. Derfor motiverer Kurt den hørselshemmede til å bruke høreapparatet og ikke gå glipp av livet som foregår rundt dem.

Han sier at hjernen sløves hvis den ikke får impulser. Nestlederen planlegger i disse dager å besøke sykehjem for å dele sin kunnskap om skiftning av batteri, rens av høreapparat samt å spre informasjon om gode hjelpemidler til hørselshemmede. De som ønsker besøk av en likeperson, kan for øvrig kontakte Døveforbundet. 

Et folkehelseproblem

Kurt er også opptatt av forebygging av hørselsskader. Og det haster med å komme i gang sier han. Nåtidens unge har en levemåte som vil føre til at flere vil bli hørselshemmet. Tall fra WHO viser at halvparten av våre ungdommer har et skadelig høyt volum når de bruker høretelefoner.

I tillegg utsettes mange for et skadelig høyt lydnivå på utesteder og idrettsarrangementer. Dette vet vi kan gi nedsatt hørsel og tinnitus som igjen fører til stress og nedsatt livskvalitet. Det er altså smart å dempe lydnivået og bruke hørselvern der dette er fornuftig.

Hørselshemming er og blir et folkehelseproblem, og i likhet med alt annet er det både bedre og rimeligere å forebygge enn å reparere. 

De som vil lære mer om hørselshemming, forebygging og hjelpemidler treffer Kurt Vidar Nilsen fra Døveforbundet på vår landskonferanse i Bodø den 20.–21. april 2023. Vi gleder oss til hans foredrag. 
 

0 Kommentarer

Annonse
Annonse