Hun var erfaren akuttlege, da begynte hun å studere sykepleie

Høsten 1994 begynte jeg å studere medisin ved Karolinska Institutet. Nesten 25 år og to spesialistutdanninger senere hadde jeg i dag min første dag på sykepleierutdanningen samme sted. Hvorfor, spør mange seg. Det gjør også jeg. Så jeg vil forsøke å forklare.

Dette skrev svenske Katrin Hruska på sin blogg Akutdoktorn i 2019. Etter mange år som akuttlege begynte hun å studere sykepleie på deltid. Og nå er hun autorisert som både sykepleier og lege.

Vårdfokus og Läkartidningen har intervjuet henne om det uvanlige utdanningsløpet.

Ingen kunne forklare

Vårdfokus beskriver hvordan Hruska satt og skrev behandlingsprosedyrer som sykepleiere skulle utføre, mens hun lurte på hva det som på svensk kalles omvårdnad egentlig er. 

Omvårdnad har ikke noen direkte oversettelse på norsk, det mest presise på norsk er omsorg eller sykepleie. 

Og det var ikke første gang hun lurte på hva omvårdnad var.

«Ingen kunne forklare det», sier hun til Vårdfokus.

«Legekolleger undret seg også. De mente at de også tok hånd om pasientene, mens sykepleierne snakket om sykepleieteori. Jeg ønsket virkelig å forstå, så derfor søkte jeg meg til sykepleierutdanningen».

I bloggen sin skriver hun at hun lurte på hva det er med denne akademiske disiplinen, som beviselig forlenger liv og øker livskvalitet, men som er så skilt fra medisinen at leger ikke lærer om den.

Elsket sykepleierteori

Katrin Hruska forteller til Vårdfokus at hun elsket å fordype seg i sykepleieteori, som Virginia Henderson og Dorothea Orem. Men at teoriene nok passer best for dem som har jobbet i helsevesenet en stund.

Til Läkartidningen sier hun at hun opplever å ha nådd målet, som var å forstå hva omvårdnad er. Hun sier at hun nå tenker på en annen måte, og at hun har fått et språk å snakke om pleie på.

«Det er litt som etikk», sier hun til Läkartidningen.

«Etikken forteller deg ikke hva du skal gjøre, men den setter et rammeverk for hvordan du skal tenke om ulike spørsmål og hvordan du skal snakke om ulike problemer.»

Om sykepleierutdanningen har hun mye pent å si, men hun har også noen kritiske merknader. Som at hun opplevde den oppdragende på en provoserende måte.

«Vi skulle programmeres til å tenke på den riktige måten», sier hun.

«Vi skulle se på sykepleieren som «en som tåler», som det stod i litteraturen, en person som bærer alles lidelse. Jeg tror man kan gjøre en god jobb også med en annen oppfatning.»

Jobber som lege

Som ferdigutdannet sykepleier er det lege hun jobber som. Hun sier til Läkartidningen at hun føler en sterk tilknytning til sykepleierprofesjonen, og gjerne skulle jobbet som sykepleier også, men det rekker hun ikke.

Fordi det å bli sykepleier ikke var del av en stor masterplan, har hun ikke ivret for å snakke om det offentlig.

«Men jeg har heller ikke forsøkt å skjule det», sier hun til Läkartidningen, og viser til bloggen sin.

«Jeg skjønte at det ville komme ut, og da er det like greit at jeg forklarer litt. Men jeg ville ikke gjøre det som et statement.»

Andre leger synes det er spennende at hun også er sykepleier, men hun tror også noen ser på det som en form for kritikk.

«Men jeg er interessert i systemet som helhet, og vil ikke være mindre lege fordi jeg er sykepleier», sier hun.

Samtidig tror hun det er viktig for sykepleierprofesjonen at hun bærer tittelen sykepleier med stolthet. Så derfor har hun oppdatert Twitter/X-profilen sin med at hun ikke bare er autorisert lege, men også autorisert sykepleier.

«Det er vel egentlig mitt eneste statement», sier hun til Läkartidningen.

Gikk motsatt vei

Norske Anders Christoffersen har gjort det motsatte av Katrin Hruska. Han gikk fra å være hjelpepleier, via sykepleier, til å bli lege. Nå jobber han som fastlege.

Til Sykepleien sier han at det å være både lege og sykepleier gir en unik forståelse av hvordan helsevesenet fungerer.

– Du har innsikt i hvordan avdelinger og sykehjem fungerer gjennom døgnet, og hvordan de forskjellige yrkesgruppene tenker og planlegger, sier han.

Han peker på at lege og sykepleier er to forskjellige utdanninger med sine styrker og svakheter.

– Det er ikke sånn at en lege kan alt sykepleier kan, eller at sykepleiere er halvt lege. Å være begge deler gjør det lettere å vite hva jeg kan delegere og hva jeg bør gjøre selv, forklarer Christoffersen.

– Derfor tror jeg at jeg er en av de legene som både utnytter sykepleierressursene godt, samtidig som jeg har stor respekt for kompetansen de, eller vi, har.

Trekker frem prosedyrer

– Hva er det fra sykepleien du har bruk for som lege?

– Jeg vil spesielt trekke frem prosedyrer og det å håndtere legemidler. Jeg klarer å jobbe raskere og mer selvstendig siden jeg er vant med å legge inn perifere venekatetre, sette sprøyter og henge opp intravenøst. Og å ha vært gjennom legemiddelregning og håndtering av legemidler gjør meg tryggere når jeg jobber alene på legekontor eller på hjemmebesøk, sier Christoffersen.

– Jeg tror også sykepleieren i meg hjelper meg til å ikke alltid bare se diagnosen som skal behandles, men et helt menneske. Og der løsningen ikke alltid er å finne beste behandling, men den beste løsningen for det enkelte individet.

- Mer pasientrettet fra start

– Opplevde du at det er ulik tilnærming til pasienten på de to studiene?

– Legestudiet er svært grundig bygget opp, med et solid teoretisk fundament, og hvor kliniske fag og klinisk praksis skal bygge på dette fundamentet. Selve studiet er også ulikt bygget opp på de forskjellige studiestedene i Norge og i utlandet, så det er vanskelig å svare helt konkret, sier han.

 – Men der jeg studerte i Ungarn, var nok tilnærmingen mer rettet mot det syke mennesket, og å finne korrekt diagnose og behandling. På sykepleien opplevde jeg fra første dag utdanningen som mer pasientrettet og holistisk. På legestudiet kom dette inn senere. 

Han opplever likevel at begge utdanningene har pasienten i sentrum.

– Men fra to litt forskjellige innfallsvinkler.