fbpx – Jeg kunne ikke fordra sykepleieteoretikerne, og så ble jeg teoretiker selv Hopp til hovedinnhold

– Jeg kunne ikke fordra sykepleieteoretikerne, og så ble jeg teoretiker selv

Bildet viser en student som titter opp over en stabel av bøker
VIKTIGE TEORIER: – Vår forståelse av sykepleie er ikke tidløs. Den er formet av dedikerte sykepleiere. Det er sykepleiere som har brukt sin kliniske erfaring, faglige kunnskap og refleksjonsevne til å argumentere for hva sykepleie er og hvilken rolle vi bør ha i samfunnet, skriver sykepleieren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Teoretikerne har gitt oss sykepleiere en viktig stemme i helsevesenet. Den må brukes og videreutvikles. Det motsatte vil være en farlig nedgradering av faget, skriver sykepleieren.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Alt hadde blitt bedre i sykepleieutdanningen dersom man hadde viet mindre tid til sykepleieteorier og mer tid til praktiske prosedyrer. Trodde jeg. Det jeg ikke visste, var at teoriene utgjør grunnmuren i sykepleien. Og ved å harselere med teoretikere omtaler vi våre fremste sykepleieforskere som verdensfjerne, spekulative og upraktiske. Det er kunnskapsløst og farlig for fremtiden.

Teorier stjeler tid og energi

Innlegg og kommentarer som deles på sosiale medier, forteller meg at sykepleierstudenter og sykepleiere ikke ser poenget med å lære teori. De vil heller øve på praktiske prosedyrer. Jeg har vært der selv og forstår hvor det kommer fra.

Teoriene fremstår som unyttige og unødvendig. De stjeler tiden og energien din fra det du virkelig vil lære, nemlig teknikkene, håndlaget og prosedyrene. Men nå har hatet mot teoriene og vitenskapskvinnene bak dem utviklet seg fra stille klaging på lesesalen til en ukritisk deling på nett. Denne negative holdningen er basert på manglende kunnskap om egen profesjon.

Sørg for at faget henger med i tiden

Vår forståelse av sykepleie er nemlig ikke tidløs. Den er formet av dedikerte sykepleiere som har brukt sin kliniske erfaring, faglige kunnskap og refleksjonsevne til å argumentere for hva sykepleie er og hvilken rolle vi bør ha i samfunnet. De forhatte teoretikerne har sørget for at sykepleiefaget henger med i tiden.

Sykepleiere assosieres ikke lenger med ugifte kvinner med et kall.

Sykepleiere assosieres ikke lenger med ugifte kvinner som i et kall fra Gud fremmer hygiene og frisk luft og jobber som legens assistent. Takket være sykepleierne som har delt sine ideer i bøker og tidsskrifter, har faget vokst til et mangfoldig, spesialisert og givende karrierevalg for alle kjønn – uavhengig av sivilstatus.

Profesjonsløse uten teoretikerne

Teori og praksis er sjelden motsetninger. De bygger på hverandre. Man bruker praksis til å forbedre teori og teori til å forbedre praksis. Teoretikerne vi snakker om, er sykepleiere som har kjempet for at klinisk praksis skal bli best mulig. Uten dem ville vi vært profesjonsløse og utført arbeidet vårt uten forankring i vitenskap!

Teoretikerne har gitt oss sykepleiere en viktig stemme i helsevesenet. En stemme vi må bruke og videreutvikle for å være relevante i samfunnet vårt. Derfor må også dagens sykepleiere lære om teorier og opparbeide nye ideer som kan holde profesjonen vår oppdatert og levende. Det motsatte vil være en farlig nedgradering av faget vårt.

Behov for en omskrivning av sykepleie

Helsevesenet har utviklet seg enormt siden Henderson definerte sykepleiens særegne funksjon på 60- og 70-tallet. Pasientrollen er revolusjonert, liggetiden redusert, og helseprofesjonene spisses til sylskarpe spesialiseringer. Kanskje vil det, i vårt århundre, være behov for en omskriving av hva sykepleie er.

Fremtidens sykepleiere bør heller være entreprenørielle enn tradisjonelle.

Selv mener jeg det er nødvendig at sykepleiere tar tak i store helseutfordringer og skaper nye produkter og tjenester for å forbedre behandlingstilbudet til dagens pasienter. At fremtidens sykepleiere heller bør være entreprenørielle enn tradisjonelle.

Det er min idé, min lille teori, som jeg deler med verden i min doktorgrad denne våren.

La oss begrave ordet «teoretiker»

Jeg håper vi kan slutte å bruke ordet «teoretiker» ettersom det ofte blir brukt i nedsettende betydning om fortidens og fremtidens mest engasjerte sykepleiere. Sykepleierne som har skapt profesjonen vår, har ikke vært mer interessert i teori enn praksis. Tvert imot – de har engasjert seg for at praksisen skal utvikle seg! Dette kan umulig gjøres uten å feste noen ideer til papiret og spre ideene med verden.

Daglig ønsker vi sykepleiere bedre arbeidsvilkår, bedre lønn og bedre anseelse for arbeidet vi utfører. Når vi samtidig spytter på sykepleierne som har løftet oss oppover i helsevesenets hierarki, glemmer vi hvor vi kommer fra.

La oss begrave ordet «teoretiker» og heller bruke ord som er mer beskrivende: Sykepleiere som vil forbedre praksis. Og sånne bør det være mange av.

Gunn-Berit Neergård blogger om sykepleie, entreprenørskap og forskning via instagramprofilen @nurse_gunn_berit

Les også:
Related research article:

Fra forskning til praksis: Gunn-Berit er tilbake ved sengen

Bildet viser Gunn-Berit Neergård.
NYTT ID-KORT: Sykepleier Gunn-Berit Neergård fikk id-kortet torsdag 12. mars, samme dag som regjeringen innførte inngripende tiltak for å stanse spredning av det nye koronaviruset. Foto: @nurse_gunn-berit

Hun er i full gang med ph.d. Men savnet av pasienter ble for stort.

Nå har Gunn-Berit Neergård hatt sin første opplæringshelg på ortopedisk avdeling på St. Olavs hospital i Trondheim.

– Jeg kjente på det som forsker, at jeg savnet kontakten med pasienter og de kliniske prosedyrene, forteller hun på telefon fra Trondheim.

Da hun meldte seg til tjeneste for ekstravakter, var hun spent på om noen ville ta kontakt.

– Det er jo seks år siden jeg jobbet klinisk.

Løp beina av seg

Hun hadde tenkt på det lenge, men tok mot til seg rett før det nye koronaviruset SARS-CoV-2 la et ekstra press på helsetjenesten. Neergård er glad for å kunne bidra i denne situasjonen.

– Det er en følelse av at «nå gjelder det», sier hun.

– Nå trenger Norge meg, og jeg må få tak i kunnskapen jeg har langt bak i hjernen.

På sin første vakt løp hun beina av seg.

– Jeg er imponert over hvor fort sykepleierne jobber, hvordan de sjonglerer mange ting på en gang.

Urinstixing var noe av det hun måtte friske opp. 

– Det er verdens enkleste prosedyre, men jeg hadde helt glemt den.

Og da hun fikk til å ta blodprøver på første stikk rett etterpå, ble hun så glad og lettet.

– Da måtte jeg ta en liten seiersdans.

Bildet viser Gunn-Berit Neergård.
I JOBB SOM SYKEPLEIER: - Jeg hadde glemt hvor fantastisk det er å jobbe med pasienter, sier Gunn-Berit Neergård. Foto: @nurse_gunn_berit

Vil jobbe ti til tjue prosent

Neergård tok vakter på gynekologisk etter grunnutdanningen, samtidig som hun tok mastergrad i entreprenørskap. Så jobbet hun to år i Kreftforeningen, før hun begynte på ph.d. om entreprenørskap i sykepleie.

Forskningen hennes kan du lese mer om her: – Sykepleiere har alt å vinne på å bidra med ideer på arbeidsplassen

At hun fjernet seg fra klinisk sykepleie, var ikke et helt bevisst valg.

– Men det ble litt sånn. Når jeg satt og skrev, ble det ikke tid til ekstravakter. Samtidig har jeg som forsker kjent på at jeg har sittet langt fra pasientene.

Planen nå er å jobbe ti til tjue prosent som sykepleier ved siden av forskningen.

– Nå vil jeg ikke bare sitte og lese om hvordan det er å være sykepleier, men jeg vil erfare det også. Jeg tror forskningen blir bedre når jeg vet hvordan livet på sykehuset er.

Tror sykepleiere blir hørt

– Hva tenker du om tiden vi er inne i nå?

– Det føles spesielt. Jeg er veldig opptatt av at sykepleiere skal bli sett og verdsatt. At de skal bli hørt. Og det tror jeg vi blir nå. Om det kan komme noe godt ut av det vi står oppe i nå, så er det det.

Bildet viser del av en uniform og et navneskilt.
FIKK OPPLÆRING: Gunn-Berit Neergård følte seg litt som en rusten soldat som veldig gjerne ville tjenestegjøre. Hun er glad for at St. Olavs hospital kunne prioritere opplæring til tross for korona-situasjonen. Foto: @nurse_gunn_berit
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.