– Det er fortsatt blendahvitt på toppen i Sykepleierforbundet

– Sykepleiere har ringt meg. De spør: «Har du sett dette?», sier Akhenaton de Leon.

Det er sammensetningen av ledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) de reagerer på. Det er snart landsmøte, og de nominerte til styre og stell er presentert.

De Leon har sett hvem som stiller til valg:

– Det er fortsatt blendahvitt på toppen, konstaterer han.

For åtte år siden påpekte han det samme. Les hva han sa i dette intervjuet med Sykepleien:

– «Dette er jo innavl», sa en av sykepleierne til meg, forteller han.

NSF beklaget

De Leon er leder for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Han følger med når det foregår valg til styrer og stell.

Nå har altså sykepleierne selv ringt ham igjen.

Forrige gang, i 2015, sendte han en e-post til Sykepleierforbundet. Ledelsen beklaget og sa: «Dette er ikke godt nok, vi skal jobbe med saken.»

Nå gir han NSF strykkarakter:

– Det er på bakgrunn av det sykepleierne selv forteller til meg. Minoritetssykepleierne opplever at NSF ikke representerer dem.

(Se hva NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen svarer nederst i saken.)

– Kjenner du mange sykepleiere?

– Ja, flere er utsatt for rasisme og diskriminering. Vi har også hatt kontakt med NSF Oslo og NSFs faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie, sier Akhenaton de Leon.

– Aksent eller flytende norsk - de blir uglesett

– Det er ofte det samme om sykepleierne snakker med aksent eller snakker flytende norsk som Henrik Ibsen. De erfarer alle at de blir uglesett. Pasienter vil helst ikke ha dem. Dette hører de ofte, forteller de Leon.

– Sykepleiere med minoritetsbakgrunn må også heve stemmen sin. Det er ikke alle som er aktivister, men de betaler kontingent. Og de blir bare flere.

– Nei. Da må jeg advare

Akhenaton de Leon mener at grunnlaget for å få medlemmer med minoritetsbakgrunn inn i styrer er større enn noen gang.

Han spør:

– Hvorfor klarer ikke NSF å fange dem opp og få dem med rundt beslutningsbordet?

Og svarer selv:

– For det første burde NSF selv satt spørsmålstegn ved dette.

Han fortsetter:

– Jeg har hørt at flere minoritetssykepleiere har fått ulike verv lokalt de siste årene. Her kunne forbundet lett etter kandidater og fått dem med i valgrunden på landsmøtet. Har de gjort det? Nei. Da må jeg advare.

Lager alternative nettverk

De Leon viser til det som har skjedd i andre land som Nederland og England:

– Når de tradisjonelle fagorganisasjonene ikke kan følge opp nye strømninger og utfordringer som minoriteter opplever daglig på jobb, starter de sine egne forbund.

Nurses of Colour Network er etablert i England. Og tilsvarende for brannkonstabler: Black and Ethnic Minority Members.

– Grunnen er at de tradisjonelle fagforeningene ikke har klart å fange opp minoritetsmedlemmenes behov eller inkludert dem i beslutningsprosesser.

– Det holder ikke. Ikke fortell meg at de ikke er dyktige.

Samme argumenter som mot kvinner

Akhenaton de Leon påpeker at samme argumenter som ble brukt mot kvinner på 1970-, 80- og 90-tallet, nå brukes mot minoriteter:

– «De melder seg ikke til valg selv», sies det. Poenget er at forbundet må kunne lokke frem interessen hos minoritetssykepleierne. Og vise at de er representert i forbundets gjerninger.

Han spør videre:

– På hvilket nivå har NSF tatt opp rasisme og diskriminering av sykepleiere med mørk hud eller annen religion?

Han har en liste med spørsmål:

• Hvilken strategi er utarbeidet?
• Jobbforbigåelse, hvordan er det med det?
• Mobilitet – har de like gode muligheter for forfremmelse som etnisk norske?
• Trives de i jobben?
• Hvordan er arbeidsmiljøet?

Anbefaler sjelegransking

– Mitt poeng er: Forbundet må sette minoritetsspørsmål på dagsordenen. Bare bildet av forbundsstyret forteller meg at noe er gærent, sier han både energisk og smilende.

Han foreslår at NSF ser nøye på det nye gruppebildet av forbundsstyret som skal velges om en uke:

– Som en sjelegransking, sier han ertende.

– Husk at selv om du får inn én med minoritetsbakgrunn, så er ikke det nok. Det er noe som heter å rekruttere og beholde: Den ene personen blir et alibi. Men den ene opplever ofte ikke å bli hørt og trekker seg.

– Ellers blir det en «black association» her også

Han ser det som et demokratisk problem at visse medlemmer ikke er representert når viktige beslutninger skal tas.

– Vi tok dette opp for åtte år siden. Kanskje vi må vente til 2123? I hundre år, humrer han.

– For med denne hastigheten må de vente lenge. Nå blir det jo blendahvitt igjen.

Hans beste råd er dette:

– Sørg for god representasjon. Det vil komme organisasjonen til gode. Ellers blir det en «black association» her også. Garantert.

Det ønsker ikke de Leon:

– OMOD vil helst at de tradisjonelle organisasjonene fanger opp minoritetsmedlemmene som daglig jobber på sykehus og på sykehjem. Ja, de kan redde liv, men de får ikke være del av styret.

OMOD er altså Organisasjonen mot offentlig diskriminering

– Bruk hurtigsporet

– Har du konkrete tips?

– Bruk «fast tracks». Hvis forbundet mener at de mangler organisasjonserfaring, da må de identifisere dem som kan egne seg, slik at de kan få slik erfaring, sier Akhenaton de Leon.

– Dette er ikke «rocket science». Vi snakker om noe vi kan få til på kort tid. Det samme er gjort for å likestille kvinner. Bruk samme mal. Bruk hurtigsporet.

Han foreslår videre – i hurtigfart:

– Få dem på kurs! Gi faglig påfyll! Få dem opp i systemet! Det er ikke en umulig oppgave. Det handler om vilje.

Usynliggjøring, som at ingen setter seg ved siden av deg, er en klassisk diskrimineringsmekanisme, påpeker han.

– Ofte mangler de støtteapparat.

– Noen er bedre enn andre

– Har du sett andre fagforbund klare å inkludere godt?

– Nei, dessverre, sier Akhenaton de Leon og siterer reggaeartisten Jimmy Cliff:

– Action speaks louder than words.

Akhenaton de Leon anbefaler forbundet å ha et bevisst ønske om å beholde minoritetsmedlemmene:

– Ellers vil de forlate foreningen. Se dem som et viktig bidrag til organisasjonen. Ha klare mål om representasjon. Både lokalt, regionalt og nasjonalt.

De Leon er optimistisk:

– NSF kan klare dette her. Men så lenge forbundet ikke er bevisst dagens demografi og setter norske blendahvite inn i styrene, vil minoritetene bli glemt.

– Er de politiske partiene bedre enn fagforeningene?

– Det går i rykk og napp. Noen partier er bedre enn andre. Det er ikke rosenrødt. Partiene er i ferd med å bygge opp et rekrutteringsgrunnlag som bør gi bedre resultater i den nærmeste fremtid, men de kan ikke hvile, sier Akhenaton de Leon.

NSF-lederen: – Vi har ikke kommet langt nok

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har lest intervjuet med Akhenaton de Leon.

– Vi ser problemet, sier hun.

– Vi har ikke kommet langt nok på dette området.

Les hennes kommentarer om hva NSF ønsker å gjøre her.