Språk har innvirkning på hvordan etikk blir forstått og praktisert

Møtet mellom sykepleier og pasient er et møte mellom to eksperter. Pasienten er ekspert på eget liv og verden, mens sykepleieren representerer helsetjenestene, behandlingstilbudet og egen profesjon. Språket gjør det mulig å bygge bro i dette spenningsfeltet og har derfor en viktig funksjon.

Reflekterer holdninger og verdier

Språk spiller generelt en sentral rolle i sykepleie og har en betydelig innvirkning på hvordan etikk blir forstått og praktisert i faget vårt. Måten vi bruker språket på, reflekterer ikke bare vår kommunikasjon, men også de holdninger og verdier vi tar med oss ​​i møte med pasienter.

Hvert ord vi velger, og hver setning vi uttrykker, har et potensial til å påvirke pasientenes livssituasjon og egen opplevelse av velvære. Gjennom våre ord kan vi utføre omvendt lommetyveri ved å ubevisst eller bevisst påføre pasienten en livssituasjon som han ikke trenger. Vi kan frarøve et håp, og vi kan skape en bekymring. Bevissthet om asymmetrien i møtet mellom sykepleier og pasient er sentralt for å unngå omvendt lommetyveri.

Målbare resultater i språket

Pasienten kommer ikke til oss fordi han vil, men fordi han trenger noe som sykepleieren kan gi. Han legger livet sitt i våre hender. Det krever både etisk og faglig refleksjon i sykepleiemiljøet slik at vi kan bli bevisst på det ubevisste og være på linje med de verdiene vi ønsker skal råde i sykepleien.

Språket i helsevesenet er ofte preget av målbare resultater. Dette gjør at det relasjonelle og etiske aspektet ved sykepleie ofte blir oversett eller undergravd. Vi må imidlertid huske at det å bygge tillit og relasjoner ikke alltid gir umiddelbare og målbare resultater.

Det er viktig å anerkjenne og få mulighet til å dokumentere verdien av de delene av sykepleie som ikke umiddelbart er målbare, som for eksempel samtaler om pasientenes følelsesmessige tilstand med hensyn til ensomhet. Lidelse kan ikke kvantifiseres rent økonomisk, men krever en helhetlig tilnærming som inkluderer både fysisk og psykisk helse som gjensidig påvirker og påvirkes av hverandre og omgivelsene.

Ikke nok oppmerksomhet

De etiske argumentene for å rette oppmerksomheten mot målbare resultater i helsevesenet bygger først og fremst på utilitaristiske etiske perspektiver basert på en økonomisk forståelse der nytte er lik penger.

Men det er også helt nødvendig å legge vekt på andre verdier som for eksempel trivsel og omsorg. Det er en forutsetning dersom vi skal kunne gjenopprette balansen mellom det instrumentelle og det relasjonelle i sykepleieutøvelsen og i formidlingen av sykepleieetiske verdier for å sikre at alle pasienter får best mulig omsorg.

Til slutt er det viktig å erkjenne at den etiske samtalen i sykepleie sjelden får den oppmerksomheten den fortjener, eller plassen den trenger. Beslutninger om behandling, utredning eller ikke-behandling kan være komplekse og involvere konkurrerende interesser og argumenter. Det er derfor viktig å prioritere etisk refleksjon og dialog som en integrert del av sykepleieutøvelsen.