Arbeidsmiljøloven ble brutt 800 000 ganger ved sykehusene på ett år: – En lekelov
Lovbrudd skjer igjen og igjen fordi regjeringen ikke følger opp brudd med konsekvenser, mener forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund.
Seher Aydar er stortingsrepresentant for Rødt. Hun har bedt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) svare på hvor mange brudd på arbeidsmiljøloven som er registrert i de ulike helseforetakene i 2022 og så langt i 2023.
Nå har Kjerkol svart, og tallene tyder på at svaret ligger rundt 800 000 lovbrudd i året. Det var nettstedet Altinget som først skrev om saken.
– Jeg har veldig høye tanker om de som jobber i sykehusene våre, men jeg tror ikke de er overmennesker. Jeg tror de trenger pause, hvile, søvn og fritid som alle oss andre. Derfor har jeg vanskelig for å forstå hvorfor arbeidsmiljøloven – den som skal beskytte oss mot å bli overbelasta av jobben, ikke også skal gjelde for dem, sier Rødts Seher Aydar til Sykepleien.
97 prosent skjer uten brudd
I sitt svar til Aydar skriver Kjerkol at selv om tallene er høye, er det flere faktorer som kan utløse brudd. Kjerkol peker også på at mulige brudd på arbeidsmiljøloven må ses i sammenheng med antall utførte vakter.
– I Helse Sør-Øst som et eksempel er det opp mot 40 000 vakter i døgnet i helseforetakene, og totalt cirka 1,1 millioner dagsverk per måned, skriver Kjerkol i sitt svar.
Hun skriver også at det i snitt utløses brudd på to ulike bestemmelser per vakt hvor arbeidsmiljøloven brytes. Bak disse tallene vil det være stor variasjon i type brudd og fordelingen blant ansatte.
Datamaterialet viser ifølge Kjerkol at over 97 prosent av alle vakter i helseforetakene gjennomføres uten brudd.
Akutte situasjoner utløser brudd
Kjerkol skriver i sitt svar til Aydar at de viktigste årsakene til at brudd oppstår, er akutte situasjoner der oppdrag kommer brått på eller varer lenger enn forutsatt.
– Det kan også oppstå brudd når det mangler personell ved vaktskiftet, slik at ansatte må arbeide ut over oppsatt vakt. Det ligger i helsevesenets funksjon at man må håndtere akutte situasjoner. Samtidig er det viktig at det arbeides systematisk med arbeidsplaner og tiltak overfor de ansattgruppene som kan være særlig utsatt for at arbeidstidsbestemmelsene brytes, skriver Kjerkol.
NSF-lederen: – En lekelov
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund er ikke overrasket over tallene.
– Nei, vi mener derimot at det finnes mørketall ut ifra samtaler med medlemmer og tillitsvalgte. NSF har selv ingen tilgang til oversikt over antall brudd på arbeidsmiljøloven. Det er arbeidsgivers ansvar, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.
– Tar helseministeren brudd på arbeidsmiljøloven alvorlig nok?
– Arbeidsmiljøloven fremstår som en lekelov i helsetjenestene. Ansvarlige myndigheter følger ikke opp utallige arbeidsmiljøbrudd, og Arbeidstilsynets merknader blir heller ikke nødvendigvis fulgt opp, sier hun.
– Må planlegge for fravær
NSF mener at svært mange brudd på arbeidsmiljøloven kommer av at det mange steder er altfor lav bemanning, og at de fleste arbeidsgivere legger seg på en minimumsbemanning.
– Dersom man øker bemanningen og i tillegg tar høyde for påregnelig fravær som sykefravær, svangerskap, ammefri og ferie når turnusen ble planlagt, kunne mange brudd vært unngått, sier Larsen.
Forbundslederen hevder det kontinuerlig planlegges for en bemanning som ikke engang tåler helligdager eller ferie.
– Og enda verre: sykefravær, svangerskap og ammefri. Klart en slik planlegging av bemanning fører til brudd på arbeidsmiljøloven. Lovbrudd får lov til å fortsette fordi regjeringen ikke følger opp slike brudd med konsekvenser, sier Larsen.
– Helseministeren burde være bekymret
– Hvorfor er brudd på arbeidsmiljøloven så alvorlig?
– Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og ethvert brudd er alvorlig, sier hun og utdyper:
– Svært mange ansatte i helseforetakene arbeider allerede på unntaksbestemmelser i arbeidsmiljøloven. Det vil si at det er avtalt en utvidelse av grensene som ligger som hovedregel i loven.
Larsen mener belastningen sykepleiere utsettes for gjennom krevende arbeidstidsordninger og omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven, gjør at brudd på arbeidsmiljøloven er enda mer alvorlig.
– Både nasjonal og internasjonal forskning har vist at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljø og negativ effekt på kvalitet samt dødelighet. Arbeidsmiljøloven har derfor også betydning for pasientsikkerhet. Brudd på lovverket, med konsekvenser for både ansatte og pasienter, burde bekymre helseministeren, sier Larsen
3 Kommentarer
Heidi Grande
,Hvordan kan Helse- og omsorgsministeren, Arbeids - og inkluderingsministeren, Kultur- og likestillingsministeren, Kunnskapsministeren, Justis- og beredskapsministeren og Barne- og familieministeren la den svært alvorlige kvalitetsmessige utarmingen av helsevesenet og grove utnyttingen av hovedsaklig kvinnelig arbeidskraft skje? Skal politikerne fortsette å skyve ansvaret for sektorens arbeids- og lønnsforhold over på fagorganisasjonene?
Ann Iren Ågesen
,Sykehusene praktiserer ulovlig psykisk helsevern og bryter taushetsplikten daglig og ødelegger pasientsikkerhet og tillater seg å involvere pårørende som i lovens forstand ikke er pårørende med illegal lovgivning som bryter arbeidsmiljøloven.Psykisk helsevern ble fjernet fra arbeidmiljøloven i 1973.Di driver også med ulovlig offentlig myndighetsutøvelse di ikke yrkeskvalifisert og godkjent for etter EU og EØS-direktivet.
Hanne Ingeberg
,Det er ofte alvorlig med brudd på arbeidsmiljøloven, men enkelte brudd er til å leve med. I og med at jeg jobber hver 3. helg, vil et helgebytte med kollega resultere at vi begge bryter arbeidsmiljøloven ved å jobbe to helger etter hverandre. Men jeg setter veldig pris på å kunne gå i bryllup, delta i jubileer og kanskje bli med på hyttetur en gang i blant når jeg egentlig skulle jobbe.
Så kanskje man skulle bryte opp antallet lovbrudd i enklere bestanddeler?